Hvordan kineserne feirer nyttår

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Hongkong

HVERT land har gjerne en høytid som blir betraktet som viktigere enn andre. For kineserne er månenyttåret en slik høytid. I tusener av år har kineserne betraktet nyttår som den største høytiden i kalenderen.

Selv om kineserne offisielt antok den gregorianske kalender i 1912, er solnyttår 1. januar ikke på langt nær så populært som månenyttår. I forbindelse med solnyttår har for eksempel de fleste firmaer og kontorer stengt bare én dag, men under månenyttårsfestlighetene er de stengt tre-fire dager, ja, noen er stengt en hel uke. Kinesernes månenyttår faller på den første nymånedag etter at solen går inn i vannmannens tegn i dyrekretsen, det vil si, en eller annen gang mellom 21. januar og 19. februar.

Forberedelser til høytiden

Kinesernes begeistring for denne høytiden overgår til og med den begeistring som blir vist for julen i de vestlige land. Folk begynner å gjøre forberedelser en måned i forveien. Til og med familier som ikke sitter så godt i det, bruker mange penger til å kjøpe inn ting som blir regnet for å være nødvendige til høytiden. Ettersom det blir lagt stor vekt på at alt skal være nytt, kjøper folk gjerne nye klær. I Hongkong er det vanlig at folk kjøper nye sko, og i alle skobutikkene går salget strykende uken før nyttår.

En viktig dato i forbindelse med forberedelsene er 24. desember i månekalenderen. Mange kinesere tror at kjøkkenguden denne dagen drar tilbake til himmelen for å avlegge rapport for jadekeiseren, som de tror lønner og straffer menneskene. De tror at den guden som forestår kjøkkenet, er et sendebud fra jadekeiseren, og de ønsker derfor å stå på god fot med ham i håp om at han vil skjule de gale ting de har gjort, og bare nevne de gode tingene når han avlegger rapport. For å oppnå hans gunst gjør de alteret hans over ovnen grundig rent og setter fram kaker og sukkertøy til ham. Noen brenner til og med papirpenger for å hjelpe kjøkkenguden med reiseutgiftene, eller de brenner en papirhest for at han skal ha noe å ride på. Andre går enda lenger. De er av den oppfatning at det ikke er trygt nok å bestikke kjøkkenguden, og de prøver derfor å drikke ham full for å være sikre på at han ikke avlegger en dårlig rapport om dem. Dette gjør de ved å dyppe et bilde av kjøkkenguden i vin. Ved midnattstider sender de ham av sted under store fyrverkerier. De uttrykker et ønske om at han skal «sende en god rapport til himmelen og forkynne fred på jorden».

Dagene like før nyttår er det flere mennesker på markedene enn ellers. Alle kjøper inn ekstra mat til det spesielle måltidet og til helligdagene, da markedene kommer til å være stengt. Folk liker også å kjøpe blomster til høytiden. På denne tiden blomstrer narsissen, og en kan derfor se mange gateselgere som selger narsissknopper. Ferskenblomster og små mandarintrær er også svært populære. Den fargen en ser mest av på denne tiden av året, er sterkt rødt, som regnes som gledens farge.

Høytiden

Ved midnattstider blir det nye året ønsket velkommen med en serie fyrverkerier. I dagene etter er lyden av fyrverkerier nesten konstant. I 1968 opplevde folk i Hongkong sannsynligvis sitt første rolige nyttår. Myndighetene forbød nemlig fyrverkerier fordi kommunistene hadde brukt krutt i dem for å lage bomber.

Foruten at nyttår er en tid da den nærmeste familie kommer sammen, er det en tid da en besøker andre slektninger og gode venner. Den første og den andre dagen i det nye året kan en se hele familier som går på besøk fra sted til sted. Foruten vanlige gaver har de med seg en stor mengde røde pakker til barna som inneholder forskjellige pengebeløp. Disse røde pakkene er forståelig nok svært populære hos barna, for de får derved penger til å kjøpe sukkertøy og leker. Egentlig har alle ugifte krav på å få slike røde pakker, men det er svært få voksne som tar imot dem.

Når noen kommer på besøk i et hjem, blir de budt konfekt og melonfrø. Noen ganger blir de også budt en søt saft og nyttårskaker. Barna setter stor pris på denne gjestfriheten, men de voksne er ofte mindre begeistret for den. Når de har spist slike ting i noen dager, hender det ofte at de får vanskeligheter med fordøyelsen.

Den tredje dagen i det nye året pleier folk å unngå å gå på besøk til hverandre, for de tror at hvis de går på besøk da, vil de komme til å bli uvenner med sine venner i løpet av det nye året. Selv om det er mange som ikke lenger tror på dette, retter de fleste seg etter denne skikken, ettersom det gir dem en sjanse til å hvile litt etter to travle besøksdager.

Den sjuende dagen i det nye året er også en viktig dag. Den blir kalt «Alles fødselsdag». Ifølge gammel skikk er den første dagen i det nye året hanens fødselsdag og den andre hundens, og så kommer grisens, geitas, kuas og hestens fødselsdag og på den sjuende dag menneskets fødselsdag.

Kantoneserne pleier å samles til et nytt familiemåltid denne dagen. Dermed ender første fase av nyttårsfeiringen. Før i tiden var det vanlig at festlighetene varte helt til den 15. dag, men nå for tiden har folk det som regel altfor travelt til at de kan holde på så lenge. Mange forretninger er åpne allerede den fjerde dagen.

Foruten at kineserne har gitt hver av de ovennevnte dyrene en generell fødselsdag, har de også 12 forskjellige dyr som representerer årene. Det er rotter, kuer, tigrer, kaniner, drager, slanger, hester, værer, aper, haner, hunder og griser. Hvilket år det er, finner en ut ved å sette sammen to rekker kinesiske talltegn, hvorav den ene består av 12 tegn og den andre av ti. Ifølge slike beregninger var 1969 hanenes år og 1970 hundenes år.

På bakgrunn av disse beregningene forutsier spåmennene hvorvidt et bestemt år vil bringe velsignelser eller forbannelser. Året 1967 var værenes år. En mente at det skulle være et meget gunstig år, men det året opplevde Hongkong de verste opptøyer i sin historie.

Penger og hell og lykke i forgrunnen

Den mest populære nyttårshilsenen her i Hongkong er «Kung hei fat choy», som betyr «måtte du ha hell og lykke og oppnå rikdom». Det ser ut til at folk i sin alminnelighet betrakter materiell rikdom som det største og beste en kan oppnå i livet. Ja, mange steder i China blir den femte dagen i det nye året regnet som pengegudens dag. Den dagen mottar folk pengeguden i sine hjem med røkelse og andre offer i håp om at det vil gi dem framgang og velstand i det nye året. For mange år siden pleide folk i Shanghai å være oppe hele den natten pengeguden skulle vende tilbake, for å ønske ham velkommen med fyrverkerier.

Som det framgår av den populære nyttårshilsenen, har mange av nyttårsskikkene nær tilknytning til skjebnetroen. Enkelte religiøse mennesker ofrer røkelse i templene for å oppnå lykke i det året som kommer. De ofrer også mat der. Siden tar de maten med hjem og gir den til barna i den tro at det vil bringe dem lykke. Mange unngår å bruke skarpe redskaper, for eksempel kniver og sakser, under nyttårshøytiden, for de tror at disse redskapene vil kunne avskjære deres lykke. Mange setter opp plakater som skal bringe lykke, over døren sin.

Noen religiøse organisasjoner har benyttet seg av det at kineserne gjør seg så store anstrengelser for å oppnå hell og lykke i det nye året. I mange hjem kan en se lykter som henger over døren og inne i selve huset. På lyktene står det forskjellige uttalelser, for eksempel «Måtte du ha hell i alle ting». Disse er blitt kjøpt i taoistiske templer eller buddhistiske helligdommer. Ja, mange templer i Hongkong holder auksjon på lykter og skaffer på den måten penger nok til å dekke sine utgifter resten av året. Lyktene blir solgt til høystbydende, og noen betaler nærmere 1000 kroner for en lykt i håp om å oppnå de velsignelser som det tales om på den.

Det er også visse ting som er forbudt under nyttårshøytiden, og som har nøye tilknytning til skjebnetroen. Mange mennesker feier for eksempel ikke gulvet under høytiden, for de frykter for at de skal komme til å feie lykken ut av huset. Feiingen blir unnagjort før nyttårsaften. De passer også nøye på hvordan de feier. De må feie innover for at ikke lykken skal bli feid fra huset. Både den tradisjonelle nyttårshilsenen, den måten pengeguden blir ønsket velkommen på, og den måten gulvene feies på, viser at ønsket om å bli rik har en fremtredende plass i kinesernes nyttårsfeiring.

Et galt inntrykk

Det er ikke noe galt i å håpe på at det kommende året vil bringe større lykke. Men kommer lykken gjennom rikdom? En får inntrykk av det når en ser hvilken vekt som blir lagt på penger og skjebnetro under kinesernes nyttårsfeiring. Men kjensgjerningene viser at det ikke nødvendigvis er slik. Rikdom er i seg selv ikke noe ondt, men ønsket om å bli rik er meget skadelig. Som Bibelen påpeker: «Pengekjærhet er en rot til alt ondt; av lyst dertil har somme fart vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner.» — 1 Tim. 6: 10.

Kinesernes nyttårshøytid leder ikke folk til den sanne kilde til lykke. Denne kilde er nemlig ikke penger eller skjebnetro, men den sanne Gud i himmelen, Jehova.