Hva Bibelen sier

Er nyttårsfeiring noe for de kristne?

I KINA sendes det opp fyrverkeri hele natten. I Japan gjaller gongongene i de buddhistiske templene 108 ganger. I mange vestlige land ringes det med klokker, tutes det i bilhorn og blåses det i fløyter ved midnatt. Alt dette skjer på nyttårsaften.

Visste du at alt dette opprinnelig ble gjort for å holde onde ånder borte og rense menneskene ved begynnelsen av det nye året? De fleste betrakter slikt bråk som moro som hører med til nyttårsfeiringen. Hvordan betrakter du nyttårsfeiring? Er ditt syn i overensstemmelse med Bibelen?

Overdreven drikking og spising

Mircea Eliade, en internasjonalt kjent professor i religionshistorie, beskriver de skikkene som er forbundet med nyttårsfeiringen, som «et mellomspill preget av karneval, av saturnaliafesten, av at den vanlige orden er snudd opp ned, av ’orgier’». I mange land resulterer en slik feiring i fyllefester.

I Japan deltar for eksempel forretningsmenn i bonenkai (selskaper som blir holdt for å glemme det året som er gått), og de benytter slike selskaper som en anledning til å drikke for mye. Disse selskapene blir etterfulgt av shinnenkai (nyttårsselskaper), der det blir servert mer mat og drikke. Som et resultat av dette herjer «tigrene» vilt på de sene nattogene på denne tiden av året. På japansk blir uttrykket «tigrene» brukt om dem som drikker for mye, men som blir tolerert under denne høytiden.

Degraderer ikke en slik nedverdigende oppførsel og det at den blir tolerert, menneskenes verdighet? Apostelen Paulus formante de kristne i Roma: «La oss leve sømmelig som ved høylys dag; ikke i festing og fyll . . . Men ikle dere Herren Jesus Kristus og legg ikke planer med tanke på kjødets lyster.» (Romerne 13: 13, 14, vers 14 fra NW) Kan du forestille deg Jesus holde et selskap for sine disipler hvor de spiste og drakk for mye? Neppe!

Paulus’ omtale av «festing og fyll» kan ha omfattet nyttårsfeiring. Hvordan kan vi si det? Boken Christmas Traditions av William M. Auld sier: «Fra og med Julius Cæsars tid [år 46 f.Kr] markerte 1. januar begynnelsen på det borgerlige år og var en høytidsdag da alle hadde fri.» Auld avslører også at «det ble vanlig å holde fester og lystige lag i minst tre dager».

Er griskhet en drivkraft?

I Orienten er det skikk og bruk å gi spesielle pengegaver til barna under denne høytiden. Kineserne legger pengene i en liten, rød pakke. De tror at den røde fargen vil bringe lykke og fremgang, og at den vil holde det onde borte. Japanerne gir på den annen side slike pengegaver i hvite konvolutter med spesielle lykkebringende symboler på. Hva bidrar slike skikker til?

«Jeg så fram til nyttårsdagen,» forteller en mann fra Japan, «og det som opptok meg mest, var hvor stor otoshidama (pengegave som blir gitt ved nyttår) jeg ville få det året.» Kan denne skikken påvirke barna? Ja, for i spalten Vox Populi, Vox Dei i den japanske avisen Asahi Shimbun står det: «Barna rangerer de voksne seg imellom alt etter hvor stort beløp de får av dem i ’otoshidama’.» Beløpene som blir gitt i slike gaver, har stadig steget. I 1985 fikk hvert barn 20 000 yen (950 kroner).

Vil ikke dette bidra til griskhet? De voksne er ivrige etter å oppnå mer prestisje, og barna er ivrige etter å få mer penger. Det er nøyaktig slik Vine’s Expository Dictionary of New Testament Words definerer ordet «grisk», som vi finner i 1. Korinter, kapittel 6 (NW). Denne ordboken definerer det å være «grisk» som å være «(ivrig) etter å få mer».

Hva slags foreldre vil vekke griskhet hos sine barn og tillate dem å framelske «kjærlighet til penger»? Bibelen sier at «kjærlighet til penger er en rot til alt ondt». — 1. Timoteus 6: 10.

Men det finnes flere grunner til å ta nyttårsfeiringene opp til alvorlig vurdering.

Smakløs opprinnelse?

Sett at du kommer til en elv med tindrende klart vann og blir fristet til å drikke av vannet. Men hvis du så går oppover elven, ser du kanskje turfolk som vasker kokekarene de har brukt, og som vasker de skitne klærne sine i det samme elvevannet. Har du fremdeles lyst til å drikke vannet og dermed risikere å bli syk? Denne illustrasjonen kan overføres på de skikkene som preger nyttårsfeiringen. Selv om vi synes at visse trekk ved feiringen virker uskyldige, vet Jehova, Bibelens Gud, hva som er opprinnelsen til slike feiringer.

Hvor finner vi så de tidligste beretninger om nyttårsfeiringer? «Den tidligste beskrivelse av en nyttårsfest som vi har kjennskap til, skriver seg fra fortidens Mesopotamia,» skriver Theodor Gaster i sin bok New Year — Its History, Customs and Superstitions. På leirtavlene som beskriver nyttårsfeiringene, fortelles det om «et seremonielt program utført i Babylon i det andre årtusen før Kristus».

Det babylonske året begynte omkring vårjevndøgn — i mars måned. Feiringen varte i 11 dager og dreide seg om tilbedelsen av Marduk, guden i byen Babylon. Maskerader og fruktbarhetsritualer, som er levninger av den nyttårsfeiring som ble praktisert i Babylon, er fremdeles et ledd i nyttårsfeiringene verden over. Maskeradeoppvisningen i Philadelphia i USA som blir holdt på nyttårsdagen, og fruktbarhetsfesten som blir holdt i byen Akita i Japan den 17. januar, er bare to eksempler på slike levninger.

Gud betrakter de religiøse skikkene som har sin opprinnelse i Babylon, som urene. Han omtaler den falske religions verdensrike med dets skikker, som har sin opprinnelse i det gamle Babylon, som «Babylon den store», og han befaler: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.» (Åpenbaringen 18: 2, 4) Siden enkelte trekk ved nyttårsfeiringen avslører at de har en hedensk opprinnelse, bør de som ønsker å følge Bibelen, unnlate å ta del i slike feiringer.

[Uthevet tekst på side 21]

Selv om vi synes at visse trekk ved feiringen virker uskyldige, vet Jehova Gud hva som er opprinnelsen