«Ditt Ord er sannhet»

Hvis ordspråk er de?

HVEM skrev de ordspråk som finnes i den bibelske boken Ordspråkene? I om lag 3000 år har Bibelens vitnesbyrd angående dette vært alminnelig godtatt.

I Ordspråkene 1: 1 leser vi for eksempel: «Ordspråk av Salomo, Davids sønn, Israels konge.» Og i kapittel 10 finner vi overskriften «Salomos ordspråk». I Ordspråkene 25: 1 sies det: «Også dette er Salomos ordspråk, som Judas konge Esekias’ menn har samlet.» Ordspråkene 30: 1 nevner dessuten ’Agur, Jakes sønn’, og kapittel 31 begynner slik: «Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham.»

Det kan derfor sies at Ordspråksboken på fem forskjellige steder angir hvem som har skrevet ordspråkene. Den kjensgjerning at de to siste kapitlene blir tilskrevet andre enn Salomo, og at Lemuel til og med tilskriver sin mor det siste kapittel, er et overbevisende vitnesbyrd om at ordspråkene i kapitlene 1 til og med 29 ikke rett og slett ble tilskrevet Salomo på grunn av hans berømte visdom, slik noen hevder. Disse ordspråkene hørte uten tvil med til de 3000 ordspråk som han laget. Foruten Bibelens vitnesbyrd har vi tradisjonen, som hele tiden har tilskrevet Salomo disse ordspråkene. — 1 Kong. 4: 29—34.

Moderne religiøse kritikere skyver imidlertid stort sett alle slike vitnesbyrd og argumenter til side. New Catholic Encyclopedia (1967) hevder således at «ettersom Salomo var kjent for å være en vismann», ble en bok som Ordspråkene «pseudonymt» — det vil si under falskt navn — «tilskrevet ham, til tross for at disse ordspråkene er en samling av stoff som opprinnelig var anonymt». Og et kjent protestantisk verk, The Interpreter’s Dictionary of the Bible (1962), sier at «det er tvilsomt om noen av ordspråkene skriver seg fra Salomos tid».

Hvorfor er det så mange moderne religiøse autoriteter som ikke vil anerkjenne at det var kong Salomo som skrev de ordspråk som finnes i kapitlene 1 til og med 29 i Ordspråkene? Kan grunnen være at de er blitt villedet eller forblindet fordi de mangler tro, fordi de ikke ønsker å tro? Deres argumenter er langtfra overbevisende. — 2 Kor. 4: 4; 2 Tess. 3: 2.

Harper’s Bible Dictionary (1957) hevder kritisk at «den nedsettende måten konger blir omtalt på, er ikke karakteristisk for den salomoniske æra . . . men for en senere periode. (Ordspr. 16: 14; 19: 12; 20: 2; 25: 3)» Men omtaler disse skriftsteder virkelig konger på en nedsettende måte? Nei, det gjør de slett ikke! De understreker tvert imot det faktum at en skulle frykte kongen. Det skriftstedet som sterkest understreker dette, lyder slik: «Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.» — Ordspr. 20: 2.

Slike skriftsteder omtaler ikke konger på en nedsettende måte, men opphøyer dem tvert imot, for en skulle frykte kongene på grunn av deres makt, akkurat som en skal frykte Gud, noe som er begynnelsen til visdom. (Ordspr. 9: 10) Noe som understreker dette, er Ordspråkene 24: 21: «Frykt Herren [Jehova, NW], min sønn, og kongen!» Det Jeroboam opplevde, understreker dette prinsippet. Han pådro seg kong Salomos mishag, og måtte flykte for sitt liv. — 1 Kong. 11: 26, 40.

Ordspråksboken inneholder mange skriftsteder som omtaler konger på en gunstig måte. Det sies for eksempel: «Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.» «Den som elsker hjertets renhet, og hvis tale er tekkelig, han har kongen til venn.» (Ordspr. 20: 28; 22: 11) En kan med rette stille følgende spørsmål: Er det ærlig å sitere slike skriftsteder som taler om kongens vrede, og bruke dem som bevis for at Ordspråkene ikke kan være skrevet på Salomos tid, og samtidig overse de skriftstedene som taler om kongens velvilje og miskunnhet, og som det finnes enda flere av? — Ordspr. 16: 10; 20: 8, 26; 29: 4, 14.

Et annet argument som blir brukt for å bevise at Ordspråksboken ble skrevet på et senere tidspunkt, er at den viser at ’monogami var mest alminnelig i den perioden’ den ble skrevet. Men betyr det at Moseloven tillot polygami, at det var det som var mest alminnelig på Salomos tid? Nei, slett ikke, om ikke av andre grunner så av økonomiske grunner.

Det at Ordspråksboken inneholder arameiske ord, er et annet argument som blir brukt for å vise at den ble skrevet på et senere tidspunkt. Men kong Salomo kan meget godt ha blitt kjent med arameiske uttrykk ettersom han hadde forbindelse med andre land, eller han kan ha lært dem av sine utenlandske hustruer. Arameisk var dessuten det språk som ble talt i Syria, som var en del av hans rike.

Et annet argument som blir brukt for å bevise at Ordspråksboken ble skrevet på et senere tidspunkt, er det at Ordspråkene 31: 10—31 har en alfabetisk oppbygning, noe som en hevder er «en forholdsvis sen hebraisk oppbygningsform». Men det er ikke tilfelle. Mange av de salmer som ble skrevet av kong David, kong Salomos far, har en slik alfabetisk oppbygning, som kalles akrostikon, for eksempel salmene 9, 10, 25, 34, 37 og 145.

Moderne kritikere peker også gjerne på likheten mellom noen av ordspråkene i Ordspråksboken og visse hedenske ordspråk. Noe som imidlertid er av langt større betydning for kristne som studerer Bibelen, er den kjensgjerning at en finner mange, både direkte og indirekte sitater fra Ordspråksboken i de kristne greske skrifter.a Noe annet som også er verdt å merke seg, er den kjensgjerning at Skaperen i grunnteksten blir omtalt som «Gud» bare sju eller åtte ganger, men som «Jehova» om lag 75 ganger, noe en kan finne eksempler på i nesten hvert eneste kapittel. Ordspråkene 18: 10 sier: «Herrens [Jehovas, NW] navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.» En slik uttalelse er sannelig ikke av hedensk opprinnelse.

Den betydning Ordspråksboken tillegger det symbolske hjerte, kan dessuten sies å vise at den har en guddommelig opprinnelse. Ordet «hjerte», som er oversatt fra det hebraiske ordet lebh, nevnes flere ganger i den bibelske boken Ordspråkene enn i en hvilken som helst annen bok i Bibelen, med unntagelse av Salmenes bok, som er fire ganger så lang som Ordspråkene. Et av de mange slående uttrykk som finnes i denne boken, er uttrykket «uten forstand», som bokstavelig oversatt fra hebraisk lyder «mangler hjerte». I grunnteksten forekommer det 11 ganger, fra Ordspråkene 6: 32 til 24: 30, og det finnes ingen andre steder i Bibelen. Ja, «bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet utgår fra det». (Ordspr. 4: 23) Den betydning denne boken tillegger det å frykte Jehova, et uttrykk som forekommer om lag 15 ganger, bekrefter ytterligere dens guddommelige opprinnelse.

Ja, det finnes et vektig og overbevisende vitnesbyrd om at det forholder seg slik med ordspråkene i Ordspråksboken som Bibelen framstiller det. Det er ingen grunn til å tvile på bokens eget vitnesbyrd om hvem som har skrevet den.

[Fotnote]