Hva er det hippiene mener?
HVA er det som har fått mange av disse ungdommene til å kaste seg ut i en hippies merkelige og vanskelige tilværelse?
Når vi hører på hva hippiene har å si, ser vi et bestemt mønster ta form. Hva slags mønster? Når det blir spurt om hvorfor de har valgt en slik livsform, er det mange som nevner ett ord: «VERDENSFORHOLDENE.»
Verdensforholdene
I vår tid er unge mennesker bedre opplyst enn noensinne. De har svært god kjennskap til hva som foregår i verden. De ser engstelse, urettferdighet, fattigdom, hat og hykleri blant nasjonene. De ser at verdens ledere ofte kommer til kort når det gjelder å løse menneskenes problemer på en fredelig måte, og at de i stedet utøser blod jorden over. Blodet av hvem? Du kjenner svaret: Det er spesielt unge menneskers blod som blir utøst. De må bøte med livet for de feil andre begår.
Det er grunnen til at John W. Gardner, tidligere amerikansk kabinettmedlem, sa: «Denne generasjon vil ikke godta løsninger som er uttenkt i bakværelset til ’the establishment’.» Nei, mange av de unge i vår tid vil simpelthen ikke godta de forklaringer som vanligvis blir gitt på de forferdelige ting som skjer.
En ung kvinne innrømmet at det var verdensforholdene som fikk henne og andre til å bli hippier, da hun sa:
«Jeg kom fra et velsituert, ’pent’ hjem. Men jeg flyttet ut. Hvorfor? Først og fremst fordi det var så tydelig at hykleri og fordommer gjorde seg gjeldende i de pene, rolige forstedene, og fordi jeg nå var mer oppmerksom på den fullstendig likegyldige, apatiske holdning de fleste mennesker så ut til å innta til verdensforholdene.
«Kunne de ikke se hva som foregikk? Var de ikke klar over hva det var som var så galt i verden? Hvorfor kunne de ikke gjøre noe, i det minste tenke? Jeg måtte være et sted hvor folk i hvert fall prøvde å finne svarene, selv om deres måte å gjøre det på kanskje virket merkelig i utenforståendes øyne.
«Jeg kan med sikkerhet si at det er dette som får de fleste unge mennesker til å slå inn på denne veien, for jeg var selv hippie. Greenwich Village, Haight-Ashbury og et av hopi-indianernes reservater var noen av mine hjem.
«Min forbindelse med narkotika og det såkalte hippie-livet var ikke en ’periode’, slik mine foreldre gjerne ville tro. Det var heller ikke en week-end-tur. Jeg var fullstendig oppslukt av hippie-generasjonens filosofi og levesett.
«Jeg begynte å røyke marihuana da jeg var 16 år, men allerede før det var jeg skuffet over myndighetene, mine foreldre, religion og alt som var en del av den bestående ordning. Jeg hadde tatt aktivt del i kirkens virksomhet og hatt et møte med hjelpepresten hvor jeg hadde framholdt mine spørsmål og problemer. Jeg fikk ikke noen fornuftige svar.
«Derfor vendte jeg all religion ryggen og bestemte meg for å ’få mest mulig ut av livet’. Det var ikke noe som betydde noe lenger, og erfaring var tingen — ’guden’. Jeg søkte, men jeg visste ikke hva jeg søkte.»
Hennes beretning er ikke uvanlig. Mange andre kan fortelle omtrent det samme.
Noen hevder imidlertid at forholdene i verden alltid har vært slik de er nå, og de spør derfor om folk har så mye større grunn til å bli hippier nå enn før. Men verdensforholdene har IKKE alltid vært slik. Aldri før i menneskenes historie har det vært et århundre som har vært så fylt av vanskeligheter som det vi lever i. Som dommer Jackson sa under Nürnberg-prosessen, rettssaken mot krigsforbryterne i Nazi-Tyskland:
«De to verdenskrigene har etterlatt seg flere døde enn antallet av alle dem som var med i hærene under en hvilken som helst krig både i oldtidens og i middelalderens historie. Aldri før har det i løpet av et halvt århundre funnet sted en slik nedslakting, slike grusomheter og umenneskelige handlinger, en slik storstilt undertrykkelse av hele folkeslag og en slik tilintetgjørelse av minoriteter.»
Menneskenes problemer har økt siden dommer Jackson uttalte disse ordene. Som vi vet, er menneskene nå i stand til å utrydde alt liv på jorden. Og slike problemer som fattigdom, sult, opptøyer, rasefordommer, nasjonale motsetninger, forurensning og overbefolkning blir ikke mindre etter hvert som tiden går. De tiltar.
En verdensomfattende bevegelse
Det er ikke bare noen få mennesker som blir foruroliget på grunn av verdensforholdene og vender dagens samfunn ryggen. En finner dem over hele jorden, og de utgjør et betydelig antall. En skribent i Detroit-avisen News skrev at det aldri før i historien har vært en tid «da de mest oppvakte ungdommene i alle land på jorden så seg omkring på samme tid og sa: ’Pokker ta alt sammen.’»
Menneskeheten har aldri før opplevd et århundre fylt av så store lidelser og vanskeligheter. Det er bare de som ikke er våkne for kjensgjerningene, som kommer med innvendinger mot en slik uttalelse. Men det er mange som er våkne. Det er grunnen til at det kan sies at ikke noe menneske kan huske at det noen gang har vært en slik verdensomfattende reaksjon mot den konvensjonelle levemåte. En skribent i det tyske bladet Der Spiegel sa: «Dette er tilfelle både i kapitalistiske land og i de land som bekjenner seg til sosialismen.» Han sa videre: «Kanskje det skyldes en inngrodd svakhet i vår sivilisasjons oppbygning.»
Overalt er det således stadig flere mennesker, særlig ungdommer, som gir uttrykk for at de føler seg frastøtt av den nåværende tingenes ordning. Det er derfor ikke så merkelig at én måte deres skuffelse kommer til uttrykk på, er gjennom hippie-bevegelsen.
Men har ikke vår tids foreldre gitt sine barn flere av livets goder enn de selv hadde da de var unge? Jo, i mange land i vår tid har de unge mer næringsrik mat, finere hjem og bedre utdannelse enn deres foreldre hadde. Ikke desto mindre viser det seg at hippie-bevegelsen står sterkest der hvor levestandarden er blitt høynet!
Materialisme
Ettersom barn av «middelklassen» vanligvis har en bedre utdannelse, er de ofte mer oppmerksomme på verdensforholdene. På grunn av sin ungdommelige idealisme samler de sin oppmerksomhet om de store og viktige spørsmål. De har ikke behøvd å tenke så mye på mat, klær og et sted å bo som barn av fattige familier. De kan derfor konsentrere seg om andre problemer.
Den forbedrede levestandarden er imidlertid en del av det som Der Spiegel kalte «en inngrodd svakhet i vår sivilisasjons oppbygning». Hvilken forbindelse er det mellom materielle goder og det at mange unge mennesker blir hippier? En hippie-pike fra California ga på en treffende måte uttrykk for hippienes syn. Hun kom fra en familie som bodde i et hus som kostet 50 000 dollar, og hun hadde sin egen formue. Hun sa om sine foreldre:
«De ga meg alt jeg ville ha. Jeg hadde min egen bil. Men alt sammen var så falskt. Alt dreide seg om penger. . . . Så jeg dro simpelthen min vei.»
Det er således mange ungdommer som til sine foreldres bestyrtelse ikke vil godta materiell rikdom som en erstatning for kjærlighet, oppmerksomhet og ledelse fra foreldrenes side.
Hippiene er i mange tilfelle barn av menn og kvinner som måtte unnvære mange materielle ting i nedgangstiden etter det økonomiske krakket i 1929. Da disse ble foreldre var de fast bestemt på at deres barn skulle få ’alle de ting vi ikke fikk da vi vokste opp’. Det var en edel tanke, men den tid de burde ha tilbrakt sammen med barna i de årene barnas personlighet ble dannet, ble i mange tilfelle brukt til å skaffe penger.
Hippiene har følgelig vokst opp i et havesykt samfunn. Penger ble gjort til en gud. Altfor mange barn fikk altfor mange materielle ting. Og noe som gjorde situasjonen enda vanskeligere, var at barn fikk lov til alt mulig. Tukt og disiplin ble gammeldagse begreper. En hadde ikke tid til slike ting. Hovedvekten ble lagt på å bedre levevilkårene.
Angående hippie-problemet i Toronto sa en reporter i Toronto-avisen Daily Star:
«Hippie-bevegelsen utgjør en kraftig påminnelse om noe som vi av og til glemmer: Bedre boligforhold, bedre arbeidsmuligheter og høyere utdannelse kan ikke i seg selv rette på situasjonen for mennesker som har funnet at livet i 60-årene var tomt og umenneskelig. Livet vil ikke bli verdt å leve før vi får et helt nytt syn på verdier og folk blir godtatt — ja, elsket — betingelsesløst.»
Et nytt samfunn ønskes
De fleste hippier mener at det er behov for et nytt samfunn. De vender ryggen til penge- og karriere-samfunnet, hvor folk tråkker på sine medmennesker i stedet for å elske dem. De vender ryggen til en verden hvor det er så mye hykleri, uærlighet, urettferdighet og bedrag. Som en skribent uttrykte det: «Hippiene håper å kunne skape et helt nytt samfunn, et samfunn som er rikt på åndelige egenskaper som vil gi nytt liv til de gamle dyder agape [kjærlighet basert på prinsipper] og ærbødighet.»
Hippiene synes ikke at noen av den nåværende ordnings reformer ser ut til å makte å gjennomføre dette. De mener derfor at veien til individuell frihet er å forkaste samfunnet og bryte dets lover. De mener at det er behov for en frigjøring fra trelldommen under materialismen, slik at folk kan glede seg over de enklere ting ved livet og alt som er skjønt og vakkert.
Hippiene setter derfor penger og arbeid i forbindelse med et korrupt kommersielt system og mener at disse tingene utgjør falske guder. Som en kanadisk hippie-leder sa: «Arbeid er ikke alt; arbeid er ikke hellig.» De mener at en bør arbeide når og hvis en har lyst, og i det tempoet en selv ønsker.
En hippie har få private eiendeler. Alt det en hippie har, blir brukt til gagn for hele gruppen. Til og med barna blir betraktet som «noe som alle, ikke bare deres kjødelige mor og far, har ansvar for».
Ekteskapskontrakter forekommer i hippie-samfunnet, men hvis en ønsker seg en ny partner, kan en gifte seg med ham eller henne også. Det er en godtatt norm blant dem at enhver har frihet til å ha kjønnslig omgang med hvem som helst.
Synes du at mange av disse tankene er sjokkerende? Blir du foruroliget over at hippiene vender all autoritet ryggen? Blir du rystet over deres syn på seksuelle forhold? Synes du de går for langt når de røyker marihuana og bruker andre narkotiske midler?
De feste mennesker, særlig de som tilhører den eldre generasjon, ser på hippienes filosofi som noe ytterst radikalt, noe som ikke kan godtas. Kan du ikke høre dem si: ’Hvor har de fått disse tåpelige idéene fra?’
Ja, hvor tror du de har fått sine idéer fra? Hvem er i høy grad ansvarlig for deres oppfatninger og deres oppførsel?