Oppvarming ved hjelp av torv

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Uruguay

DU ER kanskje kjent med at torv blir brukt til brensel. Men hva er egentlig torv? Hvordan er det blitt til, og hvordan blir det tilberedt? spør du kanskje.

Torv betyr varme for innbyggerne på Falklandsøyene, i deler av Skottland og Irland og noen få andre steder. I mange tilfelle er det den eneste form for brensel folk har.

Torv er en dekomponert plantemasse som inneholder en stor mengde forskjellige brennbare stoffer. I hundrevis, ja, kanskje i tusenvis av år har gress, siv, mose eller vannplanter sammen med rester av døde fugler og dyr gjennomgått en nedbrytningsprosess under ideell fuktighet og en årlig gjennomsnittstemperatur på omkring sju grader og dannet torvmyrer.

Torvets kvalitet avhenger stort sett av hvilke planter det er dannet av, hvor lenge nedbrytningen har foregått, og hvor stort trykket fra massen over det er. En torvmyr er vanligvis våt og svampaktig, men den er likevel så fast at den kan bære en lastebil. En torvmyr ligner i grunnen en vanlig mark eller eng. Når torvet er blitt tørket, brenner det imidlertid som kull.

Bakterier og andre levende organismer bidrar til å nedbryte plantemassen på overflaten. Lenger nede er det imidlertid ingen form for liv. Overflatetorv ligner vanlig jord. Det er porøst, fullt av røtter og andre planterester og brenner hurtig. Etter hvert som en graver dypere, finner en færre røtter, og torvet der har bedre kvalitet.

Torvet kan variere meget i farge og konsistens. Øverst i myren kan det ha en blek gul eller brun farge og være trevlete og svampaktig, mens det nederst er mørkebrunt eller nesten svart og sprøtt og kompakt. Når nesten svart torv, som er det beste slaget, blir tørket, går det i stykker akkurat som kull. Det ligger i lag som kan skilles fra hverandre i ganske tynne plater. Torv kan i likhet med kull legges tett sammen i ovnen for å holde ilden ved like gjennom lange, kalde vinternetter. Torv produserer imidlertid bare halvparten så mye varme som kull av samme vektmengde. Dets brennverdi er omtrent midt imellom brennverdien til tre og kull.

Torvmyrenes dybde varierer sterkt. Ved Port Stanley på Falklandsøyene blir de sjelden tre og en halv meter dype. Vanligvis er dybden bare cirka en meter. På andre øyer sies det at de kan bli opptil 12 meter dype. På øya Sør-Georgia finnes det torvmyrer som en mener er flere tusen år gamle. De er cirka fire meter dype.

Lett tilgjengelig brensel

På mange av Falklandsøyene kan folk bare gå rett utenfor huset sitt og ta det torvet de trenger. I Port Stanley er det imidlertid myndighetene som står for tildelingen av torv. Hver husstand får tildelt en del gratis av en embetsmann som kalles «torvfunksjonæren» eller «brenselsfunksjonæren.» Når et hus blir kjøpt eller solgt, følger den tilhørende delen av torvmyren automatisk med på kjøpet. Når noen bygger et nytt hus, får de tildelt en del av myren, og når det ikke er mer torv der, får de en ny del. En kan bruke så mye torv en ønsker.

Byens torvmyrer begynner i utkanten av byen og strekker seg over flere kilometer. Selv om det er myndighetene som har kontroll over myrene, må hver enkelt familie selv stikke, transportere og oppbevare det torvet den skal bruke. En familie på vanlig størrelse bruker gjerne mellom 100 og 150 kubikkmeter i året.

Tilberedningen

Torvet stikkes i myren kubikkmeter for kubikkmeter. Når det første laget er blitt fjernet, går en i gang med det neste laget en meter lenger nede, og slik fortsetter en helt til det ikke er mer torv, eller til en når bunnen. Disse lagene kalles «førsteskjæring», «annenskjæring» og så videre. Det beste torvet kommer fra de dypere skjæringene.

Stikkingen eller skjæringen må foregå slik at vannet i myren får avløp. En har prøvd å bruke maskiner, men det viser seg at spaden er det beste redskapet i slike områder. Torvspaden er skarp og blir brukt til å skjære ut like store torvstykker, som gjerne har en størrelse på 22 X 22 X 15 centimeter. Disse våte torvstykkene blir så spredt utover for å tørkes. Deretter blir de satt i stakk med nedsiden opp for å tørkes godt.

Når torvet har tørket i cirka en måned, blir det fraktet til hjemmet og oppbevart i et torvskur. Det er fremdeles så fuktig at det bevarer sin opprinnelige form uten å smuldre. Hvis torvet blir for tørt og smuldrer, er det vanskeligere å behandle det, og det må da skuffes som vanlig jord. Denne fine jorden brenner godt i ovnen og danner slagg i stedet for den vanlige fine, rødgrå asken.

Torvskuret er bygd av bord som står omtrent fem centimeter fra hverandre, slik at det blir god ventilasjon. Disse skurene er store nok til å romme det torvet en familie trenger et par år. Når torvet har kommet hit, er det ferdig til å brukes i komfyrer, ovner eller åpne ildsteder.

Å bære inn torv er et av de daglige huslige gjøremål. Når torvet blir hentet i skuret, blir det kuttet opp i passelig store stykker. Hvis en ønsker god varme i en fart, kutter en torvet i små stykker, slik at det brenner fort. Større stykker brenner saktere og avgir en jevn varme.

Hvor koselig er det ikke å sitte foran ildstedet om kvelden i lyset fra det brennende torvet og se hvordan flammer i grønt, blått, oransje og gult kaster lange skygger rundt i rommet! Ja, det er en egen hygge ved et komfortabelt hjem som blir oppvarmet ved hjelp av torv.

[Bilde på side 16]

Stakker av tørket torv som er klare til å bli transportert med lastebil til torvskurene