Ta deg tid til å være en god far eller mor

DET er fint at samvittighetsfulle foreldre sørger for å dekke sine barns materielle behov ved å gi dem mat, husly og klær. Det er rett og nødvendig å gjøre det.

Men noe som er enda viktigere, er at foreldrene tar seg tid til å dekke sine barns følelsesmessige, mentale og åndelige behov. — Matt. 4: 4.

Barn trenger all den kjærlighet og hengivenhet som foreldrene kan gi dem. Dette innbefatter kjærlige klemmer og kyss, som viser dem at de er elsket. Spebarn kan bli følelsesmessig forstyrret og til og med mentalt ulikevektige hvis de ikke blir vist en slik form for hengivenhet. Det er derfor en mener at det er en fordel at også barn som er på barnehjem, blir vist en slik hengivenhet av barnepleiersker eller andre kvinner som regelmessig besøker barna. Ja, Jehova har skapt barna med et slikt behov og gitt de voksne evnen til å dekke det.

Etter hvert som barna blir større, blir ikke behovet for at foreldrene tilbringer tid sammen med dem, mindre. Særlig når de er i begynnelsen av tenårene, og de blir utsatt for et større press, har de ofte mange problemer, vanskeligheter og spørsmål. Skolen er ikke i stand til å hjelpe dem med alt dette. Og Guds Ord viser at det ikke i første rekke er skolens oppgave. Det er foreldrenes oppgave å veilede barna. Dette kan de bare gjøre ved å snakke med dem.

Snakk med dem om deres problemer

Det at foreldre og barn i vår tid har vanskelig for å snakke sammen, er for en stor del foreldrenes skyld. Mange foreldre har unnlatt å påta seg det ansvar å være sammen med sine barn. De tar seg ikke tid til å lytte til deres problemer og spørsmål og til å gi dem en bestemt, men vennlig veiledning. Noen foreldre venter inntil barnet er ti eller 15 år gammelt, før de begynner virkelig å snakke med det og gi det veiledning. Det er altfor sent. De må begynne når barnet er ganske lite.

Det er imidlertid ikke nok at foreldrene snakker med barna. De kan ikke virkelig få kjennskap til hva deres barn har behov for, med mindre de også hører på hva barna sier. Det får de ikke ved bare alltid å fortelle dem hva de må og hva de ikke må gjøre. Da kan det være at de vil gå til andre for å snakke åpent med dem.

Guds Ord sier i denne forbindelse: «Dere fedre, irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og autoritative råd.» (Ef. 6: 4, NW) Hvis foreldrene alltid forteller barna hva de skal gjøre, uten å oppmuntre dem til å uttrykke seg og uten å resonnere med dem, kan det hende at de blir mindre og mindre villige til å snakke med foreldrene. Det vil da oppstå en ’kløft’ mellom foreldre og barn.

Også når et barn ha gjort noe galt, og det er nødvendig å irettesette eller straffe det, vil det ofte være en fordel at foreldrene resonnerer med barnet for å vise det hva det har gjort galt, hvorfor det er galt, hvilke følger det vil få, og hvorfor det vil være bedre å følge en annen handlemåte — alt sett ut fra Guds synspunkt. Det tar tid, men det er vel anvendt tid når en tar i betraktning barnets framtid.

Viktig at foreldrene er enige

Når foreldrene veileder, tukter eller straffer barna, er det viktig at de er enige.

Det virker forvirrende på barna å høre sine foreldre diskutere eller lufte sine ulike meninger mens de hører på, særlig når det dreier seg om problemer som har med barna å gjøre. Det er katastrofalt når faren sier én ting til barna, og moren deretter sier noe annet.

Å diskutere forskjellige uoverensstemmelser i barnas nærvær er noe som absolutt må unngås. Det virker som en gift som kan drepe familiens enhet og lykke. Det er nok så at det kan oppstå uoverensstemmelser mellom mann og hustru angående forskjellige ting, men de bør bli løst når ektefellene er alene, når barna ikke er til stede.

Det faktum at mannen er «hustruens hode», betyr ikke at hans syn på hvordan tingene skal ordnes, er det eneste som har noen betydning. (Ef. 5: 23) En forstandig og kjærlig ektemann lytter til de forslag hans hustru kommer med, og tar det hun sier, under alvorlig overveielse.

En hustru bør «ha dyp respekt for sin mann». (Ef. 5: 22, 23, NW) Gud har gitt mannen stillingen som familiens overhode og utstyrt ham med de nødvendige egenskaper. Hustruen bør derfor ikke forsøke å undergrave sin manns stilling som overhode ved å diskutere med ham i barnas nærvær. Nei, hun bør i stedet vise respekt for hans stilling. Hun skal ikke være hans konkurrent, men hans medhjelp, for da Gud skapte kvinnen til mannen, sa han: «Jeg vil gjøre ham en medhjelp.» — 1 Mos. 2: 18.

Den endelige avgjørelse

Men hva så hvis mannen og hustruen etter at de har drøftet en bestemt sak under fire øyne, fortsatt ikke er blitt enige om hvordan de skal gå fram overfor barna? Hva skal de da gjøre?

Den handlemåte som da vil gi de beste resultater, er den som er nedskrevet i Guds Ord, nemlig: «Liksom menigheten underordner seg under Kristus, således skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting.» — Ef. 5: 24.

Det betyr at det er mannens rett og ansvar å treffe den endelige avgjørelse. Selv om hustruen ikke er enig i avgjørelsen, bør hun rette seg etter den og støtte den når mannen har truffet den. Det er naturligvis en forutsetning at mannen ikke ber hustruen om å gjøre noe som er et brudd på Guds lover. Hvis han gjør det, da må hun «lyde Gud mer enn mennesker». — Ap. gj. 5: 29.

Alle skip har en kaptein. Jehova har gitt mannen denne stillingen i familien. Det er nok så at han vil begå feil, men det vil hustruen også. Men den største feil begge kan begå, er å unnlate å følge den framgangsmåten Gud har fastsatt, og derved fortsatt stå splittet.

Det at foreldrene er enige, har en meget sunn innvirkning på barna. Det vil øke deres kjærlighet til og respekt for foreldrene, for foreldrenes myndighet og for Jehovas ordning. Og selv om det ikke gjør det, selv om barna lar seg påvirke av presset utenfra og ringeakter sine foreldres veiledning når de er gamle nok til å reise hjemmefra, da kan foreldrene finne trøst i vissheten om at de har gjort så godt de kunne. Husk at Bibelen viser at det ikke gikk like bra med Esau som med Jakob, trass i at Esau og Jakob var tvillinger og fikk den samme oppdragelsen, ettersom de var sønner av den gudfryktige Isak og hans hustru, Rebekka.

Arbeidsvaner

Det tar også tid å gi barna praktisk opplæring. De bør alle på en eller annen måte bidra til familiens trivsel ved for eksempel å gjøre rent, slå gressplenen, dekke bordet, lage mat, vaske opp og så videre. Når det gjelder små barn, er det naturligvis begrenset hva de kan gjøre, og de vil komme til å gjøre feil. Men la ikke disse feil avholde deg fra å begynne opplæringen på et tidlig tidspunkt.

Det er sørgelig å se hvor dårlig forberedt mange unge menn og kvinner er til å ta seg av sine respektive oppgaver i livet. Noen unge kvinner har aldri laget et måltid mat før de gifter seg.

Gode foreldre vil på et tidlig tidspunkt i barnas liv begynne å gi dem forskjellige gjøremål og sammen planlegge den gradvise opplæringen av barna. En mor kan gi sin datter små ting å gjøre i forbindelse med matlagning, eller hun kan la henne hjelpe til med å dekke bordet. I årenes løp kan hun gradvis lære henne opp inntil hun har lært å tilberede et helt måltid. Når hun senere gifter seg, vil både hun og hennes ektemann være meget takknemlig for at hun fikk en slik opplæring!

En kjærlig far vil bruke tid til å lære sin sønn hvordan han skal ta seg av en manns plikter. Lær ham på et tidlig tidspunkt å gjøre forskjellige ting i huset. La ham få bruke en malerkost, en hammer eller andre redskaper. Lær ham ting som han senere vil få bruk for, for eksempel å kjøre bil og å behandle penger, ja, lær ham også om slike ting som forsikringer og skatter. Oppmuntre ham til å lære et praktisk fag som han kan få bruk for senere i livet. Hjelp ham til å forstå hvordan en kvinne er annerledes enn en mann, og hvilke behov hun har, ting som det er nødvendig for ham å forstå hvis han senere skal kunne glede seg over å leve i et lykkelig ekteskap. — 1 Pet. 3: 7.

Lær også barna å ha den rette respekt for andre, slik Guds Ord formaner: «Tal ikke hardt til en gammel mann, men forman ham som en far, unge menn som brødre, gamle kvinner som mødre, unge som søstre, i all renhet!» — 1 Tim. 5: 1, 2.

Kunnskap om Gud

Den største gave du som en god far eller mor kan gi dine barn, er uten tvil den rette kunnskap om Gud. Dette er også noe som krever tid. Hvor viktig er det? Bibelen sier: «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Joh. 17: 3, NW) Du kan ikke gi dine barn evig liv. Men du kan lede dem inn på veien til evig liv ved å lære dem Guds hensikter og krav.

Hvor tidlig bør du begynne å lære dine barn om Gud? Apostelen Paulus sa til Timoteus: «Fra barndommen av kjenner [du] de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse.» — 2 Tim. 3: 15.

Når vi sier at barn bør lære om Gud, så mener vi ikke at denne undervisningen er noe som foreldrene skal overlate til andre. Vi mener at foreldrene skal sette seg ned i sitt eget hjem med slike bibelske hjelpemidler som Jehovas vitner gjør bruk av i sine hjem, og selv undervise sine barn. Dette er noe de bør gjøre lenge før barna begynner på skolen.

Men er det ikke for tidlig å begynne å lære barn som ennå ikke har begynt på skolen, slike alvorlige ting? Nei, det er det ikke! Nyere undersøkelser har bekreftet noe som alltid har vært sant, nemlig at de barn som klarer seg best, vanligvis er de som foreldrene har tatt seg tid til å undervise før de begynte på skolen.

Barn lærer et innviklet språk når de er tre-fire år gamle. De kan derfor også lære om Gud. Det er derfor Jehovas vitner på et tidlig tidspunkt i barnas liv lærer dem om Gud. Etter hvert som de blir større, kan det være til stor hjelp for dem at foreldrene lærer dem å lese og skive. Når barna begynner på skolen, vil de da både ha kunnskap om Gud og ha lært å lese og skrive, noe de vil ha nytte av hele livet.

Gode resultater

Mange foreldre har erfart at en oppnår gode resultater når en begynner med en slik undervisning på et tidlig tidspunkt. Et Jehovas vitne forteller følgende opplevelse han hadde da han besøkte en familie som også var Jehovas vitner, og som hadde en pike på tre år og en gutt på bare 18 måneder. Han forteller:

«En kveld etter at vi hadde kommet hjem fra et møte [i Jehovas vitners menighet], snakket jeg med gutten og spurte ham om han ville like å leke med en løve. Han forsto straks hva jeg snakket om, og sa i et språk jeg nesten ikke kunne forstå: ’Jeg hente boken min.’ Han kom tilbake med boken Fra det tapte paradis til det gjenvunne paradis og fant bildet av løvene på side 17.

«Jeg nevnte andre dyr, og han slo opp på sidene 40 og 41 og viste meg dyrene som gikk inn i arken. Jeg spurte ham om han visste hvem Adam var, og han fant bildet på side 21 og pekte på ham. Han fant også fram til Eva og slangen på sidene 28 og 29.

«Jeg snakket også med piken, og hun kunne fortelle om mange av bildene i ’Paradis-boken’. Disse barna er ikke mer intelligente enn andre barn. Det er derfor tydelig at et barn ikke behøver å ha nådd skolealderen før det kan forstå Guds Ord.»

Det er bare ved å bruke tid til å undervise barna i Guds Ord at du virkelig kan avgjøre om de begynner å forstå og verdsette Guds hensikter. Hvis du har tatt deg tid til å bygge opp en slik verdsettelse hos dem like fra de er ganske små, kan det hende at du oppnår den rike belønning å se dem utvikle seg til modne, gudfryktige unge menn og kvinner. Som Ordspråkene 22: 6 sier: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.» Hvor tilfredsstillende er det ikke å oppdra barn som er til glede for sine foreldre og for Jehova! — Ordspr. 23: 24, 25.

Ja, det er en stor oppgave å være en god far eller mor. Men det er vel verdt den tid og de anstrengelser det koster. Det skaper ikke bare lykkelige forhold i hjemmet, men det fører også til at barna blir ledet inn på veien til evig liv i Guds nye ordning. Og foreldrene kan stå fram for Gud med en ren samvittighet, idet de vet at de samvittighetsfullt har oppfylt sine forpliktelser som foreldre.

[Bilde på side 5]

Tar du deg tid til å være sammen med ditt barn?

[Bilde på side 7]

Å være en god far eller mor innbefatter å ta seg tid til å undervise sine barn i Guds Ord