Fire ting som bidrar til en god helse
«BEDRE føre var enn etter snar.» Dette ordtaket kan med rette anvendes på det å bevare en god helse.
Hvorfor først begynne å tenke på helsen når en er blitt syk? Det at en ikke akkurat har noen sykdomssymptomer, betyr ikke nødvendigvis at en har en god helse. En gammel kinesisk vismann sa med rette: «Å ordinere medisiner for sykdommer som allerede har oppstått, . . . kan sammenlignes med den handlemåte som blir fulgt av personer som begynner å grave en brønn etter at de er blitt tørste.»
Den popularitet som de européiske kurstedene nyter, skyldes uten tvil hovedsakelig den kjensgjerning at mange européere forstår dette prinsippet. En fremtredende professor i legevitenskap i De forente stater sa angående disse kurstedene: «Altfor få mennesker som medisinsk sett er friske, drar nytte av en kur med hvile, avkobling og mosjon som er tilpasset deres individuelle behov. På kurstedene blir denne høyst nødvendige ’vedlikeholdsterapi’ benyttet.»
Hvorfor er det så få mennesker som benytter seg av en slik ’vedlikeholdsterapi’? Mange mener kanskje at de har det for travelt. Men det kan også være at det for mennesker i sin alminnelighet skal noe mer til enn bekymring for helsen før de tar dette med ’vedlikeholdsterapi’ alvorlig. Som en kjent ernæringsfysiolog sa: «I årenes løp har jeg gjort den erfaring at en pasient må ha en eller annen oppgave i livet — noe meget viktig som han håper å kunne fullføre etter beste evne — før han virkelig blir motivert . . . Gjennomsnittsmennesket har ikke noen virkelig oppgave i livet.»
Hvor lite folk i alminnelighet er interessert i å bevare helsen, framgår av at de ignorerer advarslene om hvor farlig sigarettrøyking er for lungene og hjertet. Når det gjelder det å bevare helsen eller treffe forebyggende tiltak, kommer til og med legevitenskapen til kort. Som en av dens egne kritikere sa: «Det blir mer og mer tydelig hvor meningsløst det er å bruke milliarder for å kurere [sykdommer] og ikke noe for å forebygge dem.»
Men uansett hva andre gjør eller ikke gjør, er det visse ting du selv kan gjøre. En av USA’s fremste leger, dr. J. F. Montague, sa: «Alle bør lære seg selv å kjenne . . . på følgende måte: En bør vite hvordan en reagerer på visse slags fødemidler, . . . på det å drikke, mosjonere og koble av. En bør kjenne til disse ting.» Det er i virkeligheten fire grunnleggende ting som kan hjelpe en til å bevare en god helse: 1) Fornuftige spisevaner, 2) regelmessig mosjon, 3) tilstrekkelig hvile, avslapning og søvn og 4) en rett sinnsinnstilling og gagnlige følelser.
Så rimelig det enn måtte synes å være å ta disse tingene alvorlig, er det ikke alltid så lett å gjøre det. Hvorfor ikke? På grunn av våre nedarvede tilbøyeligheter. Vi står i virkeligheten overfor det samme problem som apostelen Paulus sto overfor. Han sa: «Jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.» (Rom. 7: 19) Men vi kan forandre oss hvis vi virkelig ønsker det.
Fornuftige spisevaner
En av USA’s fremste gynekologer sa nylig at ’for gravide kvinner er den rette slags ernæring bedre enn alskens medikamenter’. Dette gjelder ikke bare gravide kvinner, men alle som ønsker å holde seg friske. Hippokrates, som er blitt kalt legekunstens far, skal ha sagt: «Din mat skal være din medisin.» Bedre enn mat som medisin er imidlertid mat som hjelper en til å bevare helsen.
Én ting som nesten alle ernæringsfysiologer er enige om, er at de fleste mennesker spiser for mye. Det er forstandig å være måteholden når en sitter til bords. Alle som har stillesittende arbeid, som er overvektige, eller som til stadighet er plaget med en eller flere mindre sykdommer, gjør særlig vel i å gi akt på formaningen i det inspirerte ordspråk: «[Sett] en kniv på din strupe, hvis du er grådig.» — Ordspr. 23: 2.
Hvordan er det mulig å vise selvkontroll når en sitter til bords? For det første må du overbevise deg selv om at det lønner seg å gjøre det. Forsøk å gjøre det i løpet av en måned og merk hvor mye bedre du føler deg. Noen gjør det til en regel aldri å forsyne seg mer enn én gang av samme rett. Andre synes det hjelper å skjære ned på antallet av de forskjellige sorter mat de spiser under et måltid. Det vil også være en fordel å unngå mektige desserter og i stedet spise frukt til dessert. Hvis du er i selskap, kan du unngå å spise for mye ved å spise langsomt. Hvis du synes du har spist for mye, kan du sløyfe det neste måltidet.
Problemet er imidlertid ikke bare at noen spiser for store porsjoner, men at de blir overernært. Det kan hende at en spiser for mye næringsrik mat. For å unngå dette lar noen ett av dagens måltider bestå av frukt eller fruktsaft. Og det å la alle måltider en dag bestå av bare frukt, noe som er blitt praktisert i forbindelse med visse kroniske sykdommer, kan også bidra til at en bevarer helsen.
Til fornuftige spisevaner hører også det å sørge for å få tilstrekkelig med vitaminer og mineraler. Mange mennesker trenger et ekstra tilskudd av en av eller begge disse tingene. Ifølge dr. Jean Mayer, som er ernæringsfysiolog ved Harvard universitet, inneholder «kosten i USA ofte mye mindre jern enn fattigere nasjoners kost». Det er derfor nødvendig, særlig for mange unge kvinners vedkommende, at de enten periodevis eller regelmessig får et ekstra tilskudd av jern «hvis de skal unngå en gradvis økende jernmangel». Denne mangel på jern skyldes uten tvil de altfor raffinerte eller høyt foredlede fødemidler.
Noe som er meget viktig i denne forbindelse, er å spise tilstrekkelig med bladgrønnsaker. Det sies: «Bladgrønnsaker har stor verdi sett fra et ernæringsfysiologisk synspunkt og når det gjelder å bevare et menneskes helse (som en form for forebyggende medisin),» ettersom de er rike på vitaminer og mineraler. I tillegg til at de er rike på jern, noe som gjør dem til et effektivt middel mot anemi, «nøytraliserer de syrene i blodet og stimulerer utskillelsen av avfallsstoffer på grunn av den virkning de har på nyrene».
Tomater, epler og løk virker alkalisk, og en har nettopp oppdaget at sopp og løk er særlig verdifulle når det gjelder å bekjempe kolesterol i blodet. Når en tar hensyn til slike ting i ernæringen, vil det bidra til at en bevarer sin mentale helse, også når en blir eldre.
Regelmessig mosjon
Regelmessig mosjon er godt for alle, men særlig de som er overvektige, eller som har stillesittende arbeid, bør sørge for å få mosjon — en kjensgjerning som en blir mer og mer klar over. I South Carolina samlet en gymnastikklærer en gruppe menn i alderen 40 til 87 år og gjennomgikk et mosjonsprogram med dem én time tre ganger i uken. Etter bare seks uker sammenlignet han denne gruppen med en lignende gruppe menn som ikke hadde mosjonert. Forskjellen på de to gruppene ble betegnet som «meget stor», for når det gjaldt den gruppen som hadde mosjonert, ble det konstatert nedsatt blodtrykk, mindre fett på kroppen og en økning i forbruket av oksygen (et av de beste tegn på styrke). Legene Bierman og Light har uttalt: «Mosjon . . . hjelper en person som er frisk, til å bevare en tilstand av velvære, og . . . har helbredende virkning på mennesker som har forskjellige lidelser.»
Hvis mosjonen skal ha noen gagnlig virkning må den være forholdsvis regelmessig. Noen minner seg selv om den på forskjellige måter, slik at den kan følge et bestemt program. Andre står litt tidligere opp hver morgen for å mosjonere. Noen spaserer i stedet for å kjøre når de har anledning til det, og går opp trapper i stedet for å ta heisen. Det er mange former for mosjon som styrker både muskler og nerver, for eksempel kroppshevninger og bruk av manualer.
Leger har anbefalt jogging særlig for dem som har stillesittende arbeid, og som har tendens til å legge på seg. Jogging styrker lungene og hjertet, noe som også er grunnen til at forsikringsselskaper i USA anbefaler denne form for mosjon. Ifølge et helsetidsskrift (Prevention for juli 1968) er en slik avslappet og rolig form for løp «en av de letteste og billigste former for mosjon og også den aller beste for den almene helsetilstand». En skal naturligvis ikke gå til ytterligheter. De som spaserer mye og går mye i trapper, får kanskje all den mosjon de trenger. Og vi bør ikke glemme apostelen Paulus’ inspirerte veiledning: «Kroppsøvelser er nyttig til litt.» — 1 Tim. 4: 8, NW.
Tilstrekkelig hvile, avslapning og søvn
Mange mennesker vet uten videre hvordan de skal slappe av, og de sørger for å få tilstrekkelig hvile og den nødvendige søvn. Men andre trenger å vie disse tingene større oppmerksomhet. Grunnen til dette kan være at de tilhører den slanke, nervøse type, den ektomorfe type, eller fordi de er intense av natur. Det kan også skyldes misforstått pliktfølelse. En annen årsak kan være materialisme. Noen mennesker ønsker å bli rike og trakter etter materielle skatter. Årsaken kan også være at de legger for stor vekt på fornøyelser.
En kan lære å slappe av hvis en vil, men en må gå inn for det. Lær deg å arbeide i et jevnt tempo. Tro ikke at du hele tiden må arbeide for fullt. Musikere må lære å slappe av hvis de skal kunne yte sitt beste uten å bli utmattet, og det samme kan sies om mange andre former for virksomhet som berører sinnet, hjertet og musklene. Når du kjører bil, bør du være mentalt våken, men fysisk avslappet. Noe som vil hjelpe deg til å slappe av, er å smile. Dette gjelder også mange andre former for virksomhet som i likhet med det å kjøre bil medfører ansvar og krever at en er våken. En oppnår en følelse av velvære og mental og følelsesmessig likevekt når en slapper av. Nøkkelen til det å lære å slappe av er selvkontroll.
Så er det dette med hvile, det vil si hvile utenom søvnen. Tro ikke at du må være i virksomhet like fra du står opp, og til du går til sengs. Sørg for at du får tid til hvile og til den rette form for atspredelse. Forsøk ikke tankeløst å se og gjøre altfor mye når du er ute og reiser i ferien.
Hvis du ønsker å ha en god helse, må du ikke forsømme å få tilstrekkelig søvn. Noen mennesker trenger tydeligvis mer søvn enn andre, akkurat som kvinner trenger mer søvn enn menn, og barn mer søvn enn voksne.
Søvnløshet kan være den pris en må betale for at en har gjort eller unnlatt å gjøre visse ting, for eksempel unnlatt å spise riktig eller å mosjonere. Eller det kan skyldes bekymringer, skuffelser, skyldfølelse eller lignende skadelige følelser. Kvitt deg med slike følelser hvis du vil sove godt. Hvis nye lyder forstyrrer deg, bør du forsøke å slappe av. Du kan venne deg til dem hvis du går inn for det, og da vil du få sove til tross for dem. Venn deg til å ta det med ro før du går til sengs om kvelden. Noen har funnet at det hjelper å drikke varm melk, andre drikker varm druesaft eller appelsinsaft. G. G. Luce og dr. Segal, to amerikanske autoriteter når det gjelder søvn og søvnløshet, kommer med følgende forslag:
«En person som oppriktig ønsker å sove bedre, må være villig til å gjøre noe for å oppnå en god helse. Han bør være villig til å spise samme slags mat som den en idrettsmann spiser, å utelukke stivelsesholdige, søte og unødvendige fødemidler. Han bør også hver dag drive kroppsøvelser. En person som lever på kaffe og sigaretter og er nervøs og slapp, kan ikke vente å få sove godt.»
En rett sinnsinnstilling og gagnlige følelser
Noe annet en bør ta i betraktning hvis en vil fortsette å ha en god helse, er den psykosomatiske faktor, den virkning ens sinn og følelser har på kroppen. Når det gjelder dette, finnes det ikke noen bedre veileder enn Guds Ord. Som Bibelen viser, omfatter de ting som har en dårlig innvirkning på kroppen din, løsaktig oppførsel, hat, misunnelse, vredesutbrudd og overdreven drikking. — Gal. 5: 19—21.
På den annen side finnes det gagnlige følelser, for eksempel «Åndens frukt [som omfatter] kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet [selvkontroll, NW]». Ja, det er ikke uten grunn Bibelen sier at «et glad hjerte gir god legedom», og at «gudsfrykten er nyttig til alt», innbefattet det nåværende liv, — Gal. 5: 22, 23; Ordspr. 17: 22; 1 Tim. 4: 8.
Å gå inn for å bevare en god helse er ikke ensbetydende med å følge den minste motstands vei. De som har en virkelig oppgave i livet, ønsker imidlertid å gjøre best mulig bruk av sin tid og sine mentale og fysiske evner. Slike mennesker gjør derfor vel i på en likevektig måte å gi akt på de fire ting som kan bidra til en god helse, nemlig fornuftige spisevaner, regelmessig mosjon, tilstrekkelig hvile, avslapning og søvn og en rett sinnsinnstilling og gagnlige følelser. Når de gjør det, vil de ikke bare på en bedre måte kunne utføre sin oppgave i livet, men de vil også oppnå virkelig fysisk velvære.