Har du problemer med å få sove?
DET er med rette blitt sagt at «søvnen har samme virkning på et menneske som opptrekkingen har på et ur». Søvnen gir kroppen, hjernen og hele nervesystemet ny energi. Etter en god natts søvn våkner vi i godt humør, ivrige etter å ta fatt på det arbeid som ligger foran oss. Vi ikke bare føler oss mye bedre, men ser også bedre ut.
Søvnen gir oss dessuten et avbrekk fra livets bekymringer og problemer. Når vi sover, hviler vi kroppen og glemmer fattigdom, ensomhet, dårlig helse og urettferdighet. Som den spanske forfatteren Cervantes sa for flere hundre år siden om søvnen: «Den er mat for den sultne, drikke for den tørste, varme for den som fryser, og kulde for den som er varm.»
Det er derfor viktig at vi får den søvnen vi trenger. Men du føler kanskje at du ikke får det. Før vi kommer nærmere inn på dette problemet, skal vi komme med noen grunnleggende opplysninger om selve søvnen.
Søvntyper
Søvn er en naturlig tilstand som inntreffer regelmessig og gjør at kontakten mellom bevisstheten og omverdenen i stor utstrekning er brutt. Ikke desto mindre er det for en stor del et mysterium hva søvn egentlig er. Vi skiller imidlertid mellom to distinkte søvntyper.
Den ene søvntypen begynner med at en blir døsig, og så faller en litt etter litt i søvn. I denne fasen finner viktige, styrkende prosesser sted. Åndedrettet og hjertevirksomheten blir langsommere, blodtrykket synker, og musklene blir helt avslappet. En mener at denne dype søvnen hjelper hukommelsen. Den varer i cirka 90 minutter.
Denne søvntypen blir avløst av en søvn som i noen henseender er mye lettere og i andre henseender dypere. Den kalles REM-søvn, fordi den kjennetegnes av raske øyebevegelser (Rapid Eye Movements) fra side til side, noe som viser at den sovende drømmer. Hjertevirksomheten tiltar uregelmessig, og lemmene blir anspent, noe som tyder på at ikke bare sinnet, men også kroppen er engasjert i drømmen. Etter cirka ti minutter med REM-søvn faller en tilbake til dyp søvn i 90 minutter, og så inntreffer REM-søvnen igjen, og slik fortsetter det i løpet av natten.
De fleste søvnforskere er av den oppfatning at begge søvntyper er viktige for den mentale og den legemlige helse; den ene kan ikke erstatte den andre. Med hensyn til hvor lenge en sover, er søvnens kvalitet av større betydning enn kvantiteten.
Søvnløshet — et vanlig problem
Hvis du har problemer med å få sove, er du absolutt ikke alene om det. Den slags problemer er spesielt utbredt i høyt industrialiserte land. Hele 50 prosent av den voksne befolkning i USA plages etter sigende mer eller mindre av søvnløshet, spesielt etter at de har fylt 30 år. I det store og hele har kvinner vanskeligere for å få sove enn menn.
Det ser også ut til at søvnløshet er et problem som griper mer og mer om seg. I perioden 1952—1963 økte salget av alle slags medikamenter i USA med 6,5 prosent, mens salg av sovemidler og beroligende midler økte med hele 535 prosent.
Søvnløshet arter seg som oftest på én av tre forskjellige måter. Noen har svært vanskelig for å falle i søvn i det hele tatt. Andre sovner lett, men våkner tidlig om morgenen og får ikke sove igjen. Andre igjen har det problem at de stadig våkner.
Årsaken til søvnløshet
Hva er det som forårsaker søvnløshet? Det kan være hundre forskjellige ting. Søvnløsheten kan være arvelig og skyldes en genetisk defekt som gjør at hjernen ikke produserer serotonin, et hormonlignende stoff. Det sies at dette stoffet virker som en «sovesaft» som kommer inn blodet og gjør at kroppen blir søvnig. Sterke smerter, slik som patriarken Job hadde, kan nøytralisere denne «sovesaften». Job forteller at han ’kastet seg hit og dit inntil morgenlysningen’. — Job 7: 4.
Du har kanskje ikke noen genetisk defekt, men ditt problem kan skyldes en svak smerte som du ikke har lagt særlig merke til i løpet av dagen, mens du har hatt det travelt. Om natten er den kanskje så merkbar at du våkner fra tid til annen. Eller problemet er kanskje at du sover i et dårlig ventilert rom, eller at madrassen i sengen er for hard eller for myk.
På den annen side kan søvnløsheten skyldes at du har drukket kaffe, te eller coca cola. Kanskje du har for vane å spise et kraftig måltid eller tungt fordøyelig mat like før du går og legger deg. Det kan også være sult som holder deg våken. Forstoppelse kan også forstyrre søvnen.
Negative følelser, for eksempel skyldfølelse, overdrevne ambisjoner, usikkerhet og spesielt engstelse og bekymring kan gjøre at en ikke får sove. Som Bibelen uttrykker det: «Den rikes metthet lar ham ikke få sove.» Og: «Mareritt følger av meget mas.» — Pred. 5: 6, 11, vers 6 fra MMM.
Nedtrykthet, depresjon og nervøsitet kan også forårsake søvnløshet. Det samme er tilfelle med fiendtlige eller aggressive følelser, følelser som en kanskje ikke engang er klar over at en nærer. På den annen side kan for mye moro og spenning berøve en søvnen.
Hva med sovetabletter?
Den letteste utveien er øyensynlig å ta sovetabletter, men vær forsiktig! Bruk slike tabletter bare i nødstilfelle. De kan kanskje hjelpe deg en uke eller to, men deretter vil de sannsynligvis gjøre større skade enn gagn. Dr. F. R. Freemon sier således i Sleep Research: «At sovemidler skrives ut i store mengder, er den mest utbredte feil som blir begått innen medisinen.»
Hvorfor fortsetter så folk å ta sovetabletter? Det kan være at pasientene selv har stor tro på at tablettene hjelper dem. Men i mange tilfelle er det nok heller slik at når en først har fått for vane å ta tabletter, kan «abstinenssymptomene» være så plagsomme at det er vanskelig å slutte. Legene anbefaler derfor at en gradvis skjærer ned på forbruket av sovemidler.
Overvinn søvnløsheten
Det er mulig å overvinne søvnløshet uten å ty til tabletter. For å begynne med det mer elementære, må du forvisse deg om at soveværelset er passe ventilert, og at madrassen hverken er for myk eller for hard for deg. Er det støy utenfor som gjør at du ikke får sove, eller at du våkner etter at du har falt i søvn? Da vil kanskje ørepropper hjelpe deg. Noen anbefaler at en lar en elektrisk vifte stå på hele natten, forutsatt at den jevne duren er beroligende og gjør at en ikke legger så godt merke til uregelmessige lyder.
For å få sove godt er det også viktig at du passer på hva du spiser og drikker. Det kan være nødvendig for deg å la være å drikke kaffe eller cola-drikker etter middag, eller kanskje du ikke bør drikke det i det hele tatt. Hvis du er glad i søtsaker, bør du også prøve å spise mindre av det. For de fleste blir det dessuten anbefalt at de ikke spiser kraftige måltider eller sterkt krydret mat sent på dagen. Spis noe som er lett fordøyelig.
Mange synes at de sover godt om natten når de drikker noe før de legger seg — varm melk, peppermyntete med sirup eller honning eller andre urtedrikker som er kjent for å ha en søvnframkallende virkning. Noen drikker varm saft eller et glass øl eller vin før de legger seg. For andre igjen har kiropraktisk behandling hjulpet. Noen ektepar har løst problemet ved å massere hverandre før de sovner.
Mosjon hjelper mange til å bekjempe søvnløshet. De som har stillesittende arbeid, bør ’sørge for at de får gradvis mer mosjon hver dag’, sier dr. A. Kales i Medical Tribune for 4. september 1974. I harmoni med dette sier Bibelen: «Arbeiderens søvn er søt.» (Pred. 5: 11) Men unngå hardt arbeid like før du legger deg. Det vil ikke bare gjøre deg trett, men også virke engasjerende. Den beste form for mosjon når det nærmer seg sengetid, kan være en spasertur eller noen bøy-og-tøy-øvelser.
Hvis du har vanskelig for å slappe av, bør du skaffe deg en bok som forteller hvordan du skal gjøre det. Du begynner med å slappe av tærne, leggene og armene og går så videre til musklene i halsen og øynene. Øv deg på å puste på forskjellige måter, på å trekke noen lange åndedrag, holde pusten litt og så ta noen korte åndedrag. Dette blir anbefalt av én autoritet.
Videre hjelper det å ha en fast tid da en går til sengs, og å unngå mye tankevirksomhet når den tiden nærmer seg. Et varmt bad kan hjelpe en til å slappe av. Det samme er tilfelle med beroligende musikk.
En minst like viktig faktor som alle de foregående er at en må være i den rette mentale og følelsesmessige tilstand. Det verste en kan gjøre når en ikke får sove med en gang en har lagt seg, eller når en våkner i løpet av natten, er å bekymre seg eller bli irritert eller sint. Ta ikke søvnløsheten altfor alvorlig; vær ikke altfor fast besluttet på å sove. Det vil holde deg våken!
En god natts søvn kan på mange måter sies å være lønnen for at en lever riktig. De som følger Guds visdom, vil få oppleve sannheten i Salomos ord: «Når du har lagt deg, skal din søvn være søt.» (Ordspr. 3: 24) Ja, en som legger for dagen Guds ånds frukter, «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet [selvkontroll, NW]», har store sjanser for å få sove godt. — Gal. 5: 22.
Hvis du har problemer med å få sove, må du derfor ikke bli nedtrykt. Det finnes en mengde mulige botemidler mot søvnløshet, og det er mange forandringer du kan foreta i ditt liv for å overvinne problemet. Og overse ikke den rolle troen på Gud kan spille i denne forbindelse. Salmisten sa: «I fred vil jeg både legge meg ned og sove inn; for du, Herre, lar meg bo for meg selv, i trygghet.» — Sl. 4: 9.
[Bilde på side 20]
KAFFE, TE, COLADRIKKER
PROBLEMER OG BEKYMRINGER
SKYLDFØLELSE
VOND MADRASS