Hva vil skje med kirkesamfunnene? — Hvordan dette angår deg
FOR å kunne forstå hva som vil skje med kirkesamfunnene, må du først forstå hva som er årsaken til den store forvirring som preger kirkesamfunnene i vår tid. Bibelen viser hva som er den viktigste årsaken, når den sier: «Se, Herrens ord har de forkastet; hvor skulle de da ha visdom fra?» — Jer. 8: 9.
Ville du ha brukt det et lite barn hadde rablet ned på et stykke papir, som veikart i stedet for et kart som var utgitt av veimyndighetene, hvis du skulle begi deg ut på en farlig reise? Du vet at du ikke ville finne fram hvis du gjorde det. Kirkesamfunnene har i virkeligheten fulgt en slik uforstandig handlemåte. De har forlatt Bibelen, den veiledning som menneskenes ufeilbarlige Skaper har gitt menneskene, og godtatt ufullkomne, syndige menneskers tanker og idéer. Derfor finner de heller ikke veien.
Gud lot Bibelen bli nedskrevet til veiledning for menneskene. Den forteller oss sannheten om Skaperen, hvem han er, og hva hans hensikter er med jorden og med menneskene. Vi får følgende forsikring: «Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at det Guds menneske kan være fullkomment, dugelig til all god gjerning.» — 2 Tim. 3: 16, 17.
Apostelen Paulus, som hadde den rette verdsettelse av Guds Ord, sa: «Da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser seg virksomt i eder som tror.» (1 Tess. 2: 13) Til beskyttelse for sine medtroende kom Paulus med følgende advarsel: «Gå [ikke] ut over det som skrevet er, for at ingen av eder skal bli oppblåst, for den ene mot den andre.» — 1 Kor. 4: 6.
De har forlatt Guds Ord
Det store flertall av prestene innen kristenhetens kirkesamfunn i vår tid inntar ikke en slik holdning til Bibelen. Stadig flere av dem forkaster Bibelen som Guds Ord. Her følger noen få av de mange uttalelser som viser hvilken holdning de i virkeligheten inntar:
Metodistpresten Robert Anders i De forente stater: «Bibelen er den største samling myter i den vestlige sivilisasjons historie.» — Bladet Time.
«Amerikas ledende presbyterianske kirke har forkastet den tradisjonelle lære at Bibelen er ufeilbarlig.» — Daily Telegraph, Sidney, Australia.
Domprost Rosco Brong ved Lexington college for baptister i Kentucky: «En flom av ateister forkledd som prester som blir klekket ut ved våre universiteter og seminarer, oversvømmer baptistkirkene og ødelegger deres rykte — ateistiske prester som fornekter Bibelen og tjener seg selv i stedet for Kristus.» — Ashland Avenue Baptist, Lexington, Kentucky.
Dette er ting som i stor utstrekning gjør seg gjeldende blant prester i vår tid. Til og med Reader’s Digest kom med følgende innrømmelse: «Mange av kirkens ledende menn i vår tid — spesielt i de såkalte viktigste religionssamfunnene — har i høy grad sviktet sine medlemmer på to måter: 1) Ved å gi etter for en snikende tendens til å undergrave troen på Bibelen som Guds ufeilbarlige Ord og 2) ved å bestrebe seg på å få kirken til å legge større vekt på det verdslige enn på det åndelige.»
De ødelegger troen på Gud
Ved å undergrave menneskenes respekt for Bibelen har prestene bidratt til å ødelegge troen på Gud. Mange mennesker som får høre at Bibelen ikke inneholder Guds veiledning til menneskene, og som ser den forvirring som preger kirkesamfunnene, trekker den slutning at det kanskje ikke finnes noen Gud. Til og med den nederlandske katolske teologen Edward Schillebeeckx kom med følgende innrømmelse, som sto å lese i det tyske ukebladet Stern: «Gud er blitt fjernet ved den framstilling kirkesamfunnene i lang, lang tid har gitt av ham.»
Prestene skulle lære menneskene om Gud, men Gud, er i mange tilfelle blitt «fjernet» fra deres eget sinn. Bladet McCall’s, som foretok en undersøkelse blant en rekke prester, kom til følgende resultat: «Et betraktelig antall av dem forkastet fullstendig tanken om en personlig Gud.»
Selv om prestenes tendens til å undergrave troen på Gud og Bibelen har gjort seg mer gjeldende i de senere år, er den i virkeligheten ikke ny. Bladet Colonist, som kommer ut i Victoria i British Columbia i Canada, sa: «Såkalte modernistiske tanker om Bibelen er blitt innpodet i hver eneste teologisk student i den anglikanske og den forente kirke siden 1920.» Det samme kan sies om studentene ved praktisk talt ethvert seminar i verden. Nyhetskommentatoren Louis Cassels sa i en United Press International-melding:
«Folk venter at kirken, og spesielt dens ordinerte prester, skal hjelpe dem til å finne veien til en levende, fornyende og skapende tro på Gud. Men hvordan kan en prest gi andre en slik tro hvis han selv er blottet for tro, slik som et stort antall unge prester (og også noen som ikke er så helt unge) bekjenner at de er?»
Cassels sa også: «Jo mer berømt seminaret er, desto større er gjerne den skeptisisme og den nedbrytende atmosfære som preger fakultetet og studentene.»
Hvordan er det med din prest?
Har din prest undervist deg i Guds Ord? Har han vist deg de bibelske svarene på slike viktige spørsmål som disse: Hvorfor dør menneskene? Hvor er de døde? Hvorfor har Gud tillatt det onde i så lang tid? Hva er Guds løsning på verdens problemer? Hva vil framtiden bringe?
Det kan godt være at din prest sier at han har respekt for Bibelen. Det kan til og med være at han siterer fra den. Men godtar han hele Bibelen som Guds inspirerte Ord? Har han virkelig undervist deg i den? Du kan fort finne ut det ved å foreta følgende enkle prøve: Kan du ved å benytte Bibelen vise en annen svarene på de ovenstående spørsmålene?
Noe annet du bør ta i betraktning, er følgende: Anerkjenner det religionssamfunn du står tilsluttet, prester som ikke godtar Bibelen som Guds Ord? Forsvarer din prest Bibelen overfor disse fiender av Guds Ord som det blir stadig flere av innen ethvert kirkesamfunn i kristenheten? Bibelen advarer: «En liten surdeig syrer hele deigen.» (Gal. 5: 9) Ett råttent eple i en kasse med epler vil ødelegge alle eplene. Men kirkesamfunnene har ikke fjernet de prester som undergraver troen på Bibelen. Nei, slike prester har fortsatt et godt renommé. Det er grunnen til at kirkesamfunnene er så gjennomsyret av ugudelige læresetninger.
De må betale prisen
Bibelen inneholder også følgende advarsel: «Det som et menneske sår, det skal han og høste.» (Gal. 6: 7) Prestene har sådd mangel på respekt for Bibelen og dens Forfatter, Jehova Gud. Deres høst kan ikke bli god.
Prestene har allerede til en viss grad begynt å høste fruktene av dette. Forvirringen i kirkesamfunnene er stor, titusener av kirkegjengere forlater kirkesamfunnene, antallet av søkere til seminarer og religiøse ordener synker raskt, og flere prester og nonner enn noen gang tidligere forlater sin gjerning.
Ettersom prestene sier at Bibelen ikke lenger er til å stole på, og til og med drar Guds eksistens i tvil, er det mange som logisk nok spør seg selv hvorfor de i det hele tatt skal ha prester. Det prestene har sådd, resulterer således i deres egen undergang. Som avisen Evening Post, som kommer ut i Lancashire i England, for 12. november 1969 sa:
«Det at prekestolen har mistet sin autoritet, og mangelen på respekt for de uttalelser kirkens menn kommer med, skyldes i første rekke at det blir tatt mindre hensyn til Bibelen, hevdet pastor Frank Ockenden, forstander for Garstang metodistkrets.
«I sitt månedlige nyhetsbrev sier han: ’En autoritet som ikke kan erstattes, er blitt ødelagt, fordi så mange hvis embete krever av dem at de skal lære at Bibelen er Guds Ord, sier at den ikke er det.’ . . .
«Dette har ført til en katastrofal mangel på tillit til den kristne religion og til at de kristne moralnormer er blitt forlatt.»
Framtiden
Du må imidlertid ikke tro at framtiden for kirkesamfunnenes vedkommende bare vil karakteriseres av at det blir stadig færre kirkegjengere og prester. Det er riktignok grunn til å tro at denne tendensen vil gjøre seg enda mer gjeldende i de nærmeste årene, men det er noe langt mer alvorlig enn dette som vil ramme dem.
Jesus Kristus sa: «Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.» — Matt. 7: 17—19.
Hva slags «frukt» er det prestene frambringer? Ettersom de vender menneskene bort fra Gud og hans Ord, må svaret bli at de frambringer «onde» frukter. Hva slags «tre» var det Jesus sa bærer den slags frukter? Jo, et «dårlig tre». Hvordan vil det gå med et slikt «tre»? Det «blir hogd ned og kastet på ilden».
Det er tydelig at kristenhetens prester i vår tid IKKE tjener Gud. De er IKKE hans representanter. Til slike sier Jehova i virkeligheten: «Jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling, og noe gagn gjør de ikke dette folk.» (Jer. 23: 32) Still deg selv følgende spørsmål: Hvis Gud sto bak kirkesamfunnene, ville det da være en slik forvirring innen dem som den vi er vitne til i dag? Kunne ikke Organisatoren av det fantastiske univers med dets milliarder av stjerner og planeter skape orden innen kirkesamfunnene hvis de tilhørte ham? Nettopp den tilstand de befinner seg i, er et bevis for at Gud ikke står på deres side, for «Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud». — 1 Kor. 14: 33.
Hva er så den dom som Gud vil la ramme kirkesamfunnene? Bibelen omtaler all falsk religion som en skjøge og sier: «Hennes plager [skal] komme på én dag: død og sorg og sult; og hun skal bli oppbrent med ild; for sterk er Gud Herren, som dømte henne.» (Åpb. 18: 8) Ødeleggende krefter skal «gjøre henne øde og naken, og hennes kjøtt skal de ete, og henne selv skal de brenne opp med ild». — Åpb. 17: 16.
På den måten vil Gud sørge for at jorden for alltid blir befridd for kirkesamfunn og prester som vender menneskene bort fra den sanne tilbedelse: «[Hun skal] ikke finnes mer.» (Åpb. 18: 21) Deretter vil Gud vende sin oppmerksomhet mot den øvrige delen av denne onde verden, innbefattet andre som hater ham og hans Ord. Bibelen viser klart og tydelig at deres ende også er nær, for ødeleggelsen av den falske religion går like forut for ødeleggelsen av den øvrige delen av denne onde tingenes ordning. — Åpb. 19: 17—21.
Det som skjer innen kirkesamfunnene, er derfor i virkeligheten et bevis for at vi er meget nær den tid da «verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid». — 1 Joh. 2: 17.
Vårt liv avhenger således av at vi gjør Guds vilje i denne tiden. Det er derfor det nå er så påkrevd at du gransker ditt forhold til Gud. Ikke noe av det du vil gjøre i de nærmeste årene, vil være av større betydning enn det. Du trenger å undersøke om den måten du tilber Gud på, har hans godkjennelse, for det kunne jo være at du er knyttet til en religion som Gud har bestemt skal ødelegges.
[Bilde på side 17]
Stadig flere prester forkaster Bibelen som Guds Ord og godtar i stedet menneskelige filosofier