Hvordan Bibelen blir betraktet

DET er mange religionssamfunn i kristenheten, den del av verden hvor Bibelen er mest utbredt. Og enkelte mennesker i vår tid sier: «Det spiller ingen rolle hvilket kirkesamfunn en tilhører. De bruker jo alle sammen Bibelen.»

Det er sant at alle kristenhetens kirkesamfunn bruker Bibelen. Men hvordan betrakter de den? Godtar de religiøse lederne Bibelen som Guds inspirerte, pålitelige, sanne og ufeilbarlige Ord? Lærer de kirkesamfunnenes medlemmer at Bibelen inneholder guddommelige normer som menneskene må følge hvis de ønsker å oppnå evig liv? La oss se hvordan det forholder seg med det.

Den religiøse holdning i vår tid

La oss først se hvilken holdning som blir inntatt til Bibelen ved de religiøse seminarene, hvor de framtidige prester blir undervist og får sin opplæring. Den religiøse redaktøren Louis Cassels siterer den presbyterianske teologen John R. Bodo, som skal ha sagt at en ung mann «bør ha en ’sjokksikker’ tro» hvis han bestemmer seg for å gå på et seminar. Hvorfor det? På grunn av den nedbrytning av troen som ofte blir resultatet. Cassels sier videre: «Jo mer berømt et seminar er, desto mer nedbrytende er gjerne den skeptiske atmosfære som gjennomtrenger fakultetet og studentene som gruppe betraktet.»

Hvor omfattende denne skeptisisme er, framgår av at dekanus ved et meget kjent seminar som tilhører den episkopale kirke, sa at ’svært få av studentene ber privat’. Og hva ble nevnt som grunnen til det? Jo, ’de fleste av dem tror ikke på en personlig Gud som en kan be til’!

Du synes kanskje at dette høres eiendommelig ut, og at det kan være vanskelig å tro noe slikt. Husk da at Jesus sa at et ’tre kjennes av dets frukter’ (Matt. 7: 16—20), og tenk over hva slags frukter disse seminarene har båret, hva slags prester de har frambrakt.

Under overskriften «Hva er tro?» forteller en artikkel i Los Angeles-avisen Herald-Examiner (24. januar 1968) om en undersøkelse som omfattet 3000 protestantiske prester rundt om i De forente stater. Hva viste denne undersøkelsen? Artikkelen sier: «Det kunne ikke lenger sies at flertallet av de yngre prestene trodde på jomfrufødselen eller betraktet Jesus som guddommelig på den tradisjonelle måte som de fleste eldre protestanter var opplært til å betrakte ham på. Og Bibelen hadde mistet sin betydning: ’Det er ikke bare det at Bibelen ikke skal tas bokstavelig — mindre enn fem prosent av dem som ble spurt, gjorde det — men den inneholder også lite spesiell veiledning når det gjelder spesielle problemer,’ var den konklusjon de som foretok undersøkelsen, kom til.»

En artikkel som var skrevet av en prest i den forente presbyterianske kirke, dr. R. E. Willis, og som var offentliggjort i et ledende protestantisk tidsskrift, The Christian Century, (19. august 1970) er et godt eksempel på prestenes mangel på tro på at Bibelen er blitt til ved guddommelig inspirasjon. Han anklaget Bibelen for å inneholde antisemittiske uttalelser og sa at disse delene måtte «stemples som fiender av Guds sannhet». «For å nå dette mål,» fortsetter denne presten, «vil kirken måtte lage en beskrivelse av Guds sannhet som ikke innebærer at en slavisk må godta alt i Det nye testamente som Guds Ord.»

Men er dette en holdning som bare er karakteristisk for protestantiske trossamfunn? Tydeligvis ikke. Avisen Morning Record (26. mars 1970), som kommer ut i Meriden i Connecticut, hadde en artikkel om en tale som var blitt holdt av presten Edward J. McLean ved Hartford katolske opplysningssenter. Blant annet ble følgende uttalelse av presten sitert: «Beretningen om Adam og Eva er ikke en historisk beretning om menneskets opprinnelse . . . det er en teologisk beretning, en allegorisk eller en litterær framstilling.» Ifølge denne katolske presten ’var det meningen at beretningene om paradiset, om Noah og om Babels tårn skulle tolkes på samme måte’.

En annen avis, Daily Oklahoman, for 30. april 1971, forteller om de synspunkter dr. Gregory Baum, en fremtredende katolsk teolog, har. Ifølge denne avisen sier han at ’flere og flere religiøse mennesker vender seg fra den «usynlige venn» som Gud er blitt framstilt som, og som mange finner at de ikke lenger kan snakke med, og begynner å finne den nye Gud i det daglige liv’. Denne «nye Gud» vil en ifølge denne katolske teologen kunne finne ’gjennom selverkjennelse, gjennom samtaler med andre mennesker og ved at en på bakgrunn av den politiske og samfunnsmessige vekst avgjør hva som er rett, og hva som er galt’. Det skal ikke lenger, sier han, finnes ’bestemte læresetninger’ som blir påtvunget kirkesamfunnenes medlemmer. Hva så med Bibelen som en åpenbaring fra Gud og dens bestemte læresetninger?

Det «fundamentalistiske» syn

Det er riktignok ikke alle kirkesamfunn og ikke alle religiøse ledere i kristenheten som betrakter Bibelen på denne måten. Enkelte kirkesamfunn, for eksempel de såkalte fundamentalistiske kirkesamfunn, hevder fortsatt at de godtar hele Bibelen som Guds inspirerte Ord. Men hvordan forholder det seg med deres trosbekjennelser? Bibelen sier for eksempel: «Den sjel, som synder, den skal dø.» (Esek. 18: 4, eldre norsk overs.) Lærer disse kirkesamfunnene dette? Eller lærer de at menneskesjelen er udødelig?

Bibelen sier at «den lønn som synden gir, er døden», og at «de døde vet ikke noen ting». (Rom. 6: 23; Pred. 9: 5) Er det dette disse kirkesamfunnene lærer? Eller lærer de at syndens lønn er evig pine i et brennende helvete, at mennesker etter døden er ved full bevissthet og blir utsatt for de grusomste lidelser?

Ifølge Bibelen sa Jesus ved en anledning: «Faderen er større enn jeg.» (Joh. 14: 28) Er det dette kirkesamfunnene lærer? Eller lærer de at Jesus er en del av en treenighet, at han er ’like stor og like evig’ som sin Far? Hva lærer det kirkesamfunnet du tilhører? Har du noen gang undersøkt det?

Jehovas vitners syn

Hvordan ser den kristne menighet av Jehovas vitner på Bibelen? Har den det samme syn på Bibelen som de modernistiske prestene i vår tid, som tviler på at hele Bibelen er Guds inspirerte Ord? Eller har den det samme syn på Bibelen som de «fundamentalistiske» kirkesamfunnene? Nei, den deler ikke noen av disse kirkesamfunnenes syn.

Jehovas vitner godtar hele Bibelen som Guds inspirerte Ord. De inntar ikke en skeptisk holdning til den, men de har full tillit til den og er fullstendig overbevist om at den er sann. En av grunnene til det er at de har funnet at de råd den gir, er praktiske, at de ved å følge Bibelens prinsipper og veiledning i det daglige liv har klart å løse sine problemer og leve et lykkelig, fruktbringende liv. Ja, de har gjort salmistens ord til sine og sagt til Gud: «Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.» — Sl. 119: 105.

Disse kristne vitner finner at Bibelens åpenbaring av Gud og av hans storslagne hensikter i forbindelse med menneskene er et av de sterkeste bevisene for at den er autentisk og er blitt til ved guddommelig inspirasjon. De er tidligere blitt skuffet i sine forsøk på å finne Gud, og de har ikke klart å finne noen mening med livet ved «selverkjennelse» og ved å delta i politikk og sosialt arbeid, men nå ser de hvordan Bibelens profetier på en enestående måte kaster lys over det som skjer i vår tid, og viser at Gud skal skape en rettferdig, ny ordning.

Selv om Jehovas vitner er klar over at Bibelen inneholder lignelser og uttrykk som er symbolske eller billedlige, forsøker de ikke å utvanne de deler av den som skal oppfattes bokstavelig. De godtar den bibelske beretning som autentisk og betrakter den ikke bare som en allegorisk framstilling. I likhet med Jesus og hans apostler godtar de Bibelens beretning om menneskets skapelse i Eden, og de betrakter beretningen om vannflommen og andre beretninger i Bibelen som historisk korrekte. (Matt. 19: 4—6; 24: 37—39; 1 Kor. 15: 45—48; 2 Pet. 2: 5) Deres trosbekjennelse er selve Bibelen, og de forsøker ikke å forandre på Bibelens læresetninger for å få dem til å harmonere med slike læresetninger som treenighetslæren, læren om en udødelig sjel og læren om evig pine, som går igjen i forskjellige trosbekjennelser.

Stopp opp et øyeblikk og tenk! Hvis en person drar dine ord i tvil, hvis han tviler på at du snakker sant, er ikke det da en fornærmelse imot deg? Hvis en person forvrenger dine ord eller framholder noe som er stikk i strid med det du har sagt, samtidig som han later som om han godtar det, er ikke det da en forrædersk, hyklersk handlemåte, som du føler avsky for? Hvis kristenhetens kirkesamfunn kan sies å innta en lignende holdning til Guds Ord, tror du da at Gud finner behag i disse kirkesamfunnene? Vil han finne behag i deg hvis du kommer sammen med og støtter slike kirkesamfunn? Eller bør du nå forsøke å finne og komme sammen med dem som helt og fullt støtter Guds Ord, Bibelen, og som forkynner det og lever i samsvar med det?

[Ramme på side 269]

JEHOVAS VITNER — det de lærer og praktiserer

De tror fullt ut på Bibelen og bestreber seg på å leve i samsvar med den, og de bruker den som sin veileder i alle spørsmål i livet. — 2 Tim. 3: 16, 17.

De er ikke oppdelt i et presteskap og et lekfolk. — Mark. 10: 42—45.

Deres religion består ikke av en rekke ritualer, men den er en levemåte. — Rom. 12: 1, 2.

Det finnes ikke noen rasediskriminering blant dem. — Ap. gj. 17: 26; 10: 34, 35.

De krever ærlighet og moralsk renhet. — 1 Pet. 1: 14—16; 4: 3, 4.

«Det mest bemerkelsesverdige ved vitnene er kanskje det at de legger størst vekt på sin troskap mot Gud, at de setter den foran noen annen makt i verden.» — «These Also Believe» av C. S. Braden (Ap. gj. 5: 29).

De ærer og respekterer og bruker Guds eget navn, Jehova. — 2 Mos. 3: 15, fotnoten.

De tror at Jesus er Guds sønn, og at det bare er mulig å ha håp om liv i framtiden ved å tro på ham. — Ap. gj. 4: 12.

I stedet for å føre krig mot sin neste har de i hvert land på jorden ’smidd sine sverd om til hakker . . . og de lærer ikke mer å føre krig’. — Es. 2: 4.

De tror at Guds rike i meget nær framtid vil ødelegge den nåværende onde ordning og forvandle jorden til et paradis. — Dan. 2: 44; Luk. 23: 43.

Alle Jehovas vitner deler det gode budskap fra Guds Ord med andre. Vitnene arbeider nå i 207 land. — Matt. 28: 19, 20.