Pesticidene — en velsignelse eller en forbannelse?

HVERT år blir markene og frukthagene i mange land sprøytet med tonnevis av giftige kjemikalier. Kjemiske pesticider blir brukt til å drepe sopp og uønskede insekter og gnagere. Kjemiske gifter blir også brukt til å drepe ugress og framskynde bladfellingen hos enkelte planter.

New York Times for 26. desember 1969 kom inn på i hvor stor utstrekning kjemiske gifter blir brukt i enkelte strøk i USA. Det het der om bomullsfarmene i staten Mississippi:

«Fra mars til november er luften fylt av kjemiske stoffer som skal hindre ugresset i å spire, og andre som skal drepe det hvis det likevel gjør det; kjemiske stoffer som skal drepe bomullsnutebiller, [en spesiell type larver som angriper bomullsplantene] og andre insekter; og om høsten blir den så endelig fylt med et illeluktende middel som framskynder bomullsplantenes bladfelling. . . . Alt i alt blir de kjemiske stoffene sprøytet ut mellom 10 og 20 ganger hver sesong.»

Bevisene tårner seg opp

Det er imidlertid noen som i mange år har advart mot tendensen til å bruke stadig flere kjemiske stoffer i naturen. De har hevdet at dette kan få alvorlige følger for lang tid framover.

I dag er det hevet over enhver tvil at disse menneskene har hatt rett. I de senere årene er det blitt bevist at overdreven bruk av pesticider er skadelig. Disse giftene har drept et stort antall fugler og fisker og så godt som utryddet enkelte arter.

Det har også vist seg at enkelte pesticider som nedbrytes sakte, for eksempel DDT, er blitt overført til mennesker. I Newsweek for 26. januar 1970 het det: «Amerikanske kvinners brystmelk inneholder mellom tre og ti ganger så mye av pesticidet DDT som den mengde de føderale myndigheter tillater i kumelk som skal brukes av mennesker.»

Ja, til og med vitenskapsmenn og representanter for de forskjellige lands regjeringer er nå bekymret. Dr. Charles F. Wurster, en biolog ved New York statsuniversitet, sa: «Faren kan ikke lenger diskuteres. Den er en fastslått, vitenskapelig kjensgjerning.» En annen vitenskapsmann som hadde undersøkt dette spørsmålet, sa: «Jeg er vettskremt.»

Innvirkning på dyrelivet

Når kjemiske giftstoffer blir sprøytet ut i naturen, blir de ført gjennom luften eller siger gjennom jorden ut i elver og innsjøer og berører fiskebestanden. I Mississippi fant en fisk som inneholdt så mye gift at dr. Denzel B. Ferguson ved den zoologiske avdeling ved Mississippi universitet sa: «Disse fiskene er levende bomber. Den som spiser dem, er dødsdømt.»

I fjor fanget amerikanske myndigheter nesten 13 000 kilo laks i Michigan-sjøen. Alt sammen var ødelagt av for mye DDT og dieldrin. Laksen inneholdt nesten fire ganger så mye av disse stoffene som tillatt.

Flere fuglearter, deriblant den nordamerikanske havørnen, vandrefalken og den brune pelikanen, står i fare for å bli utryddet. Utenfor kysten av California absorberer ørsmå sjøplanter og -dyr som kalles plankton, pesticider som har seget ut i sjøen fra landjorden eller er blitt ført med luftstrømmene til havet. Fiskene spiser planktonet, og pesticidene hoper seg opp i deres organisme. Når så pelikanene spiser fisk, hoper pesticidene seg opp i dem. Dette har ført til at deres kompliserte forplantningssystem er blitt brakt ut av likevekt. Hunn-pelikaner legger nå egg som har så tynt skall at eggene nesten med en gang blir knust og faller fra hverandre. Egg som kanskje er hele et par dager, er likevel så svake at de blir knust når hunnen legger seg på dem.

Selv om pelikanene kanskje ikke direkte blir drept av pesticidene, er de således likevel i ferd med å bli utryddet, fordi eggene ikke blir ruget ut. Som San Francisco-avisen Chronicle sa: «Det ser ikke ut til at disse store, brune fuglene vil klekke ut noen unger i California i år, og døden feier ubønnhørlig sørover helt til de meksikanske øyene utenfor Nedre California.»

På en kalkunfarm i Arkansas brukte en det kraftige pesticidet heptaklor på levende kalkuner for å bekjempe lopper. Av de 300 000 kalkunene som ble undersøkt, var det 124 000 som var ubrukelige fordi de var infisert av pesticidet.

Noen ganger er store antall dyr direkte blitt drept av pesticider. I Hanover i New Hampshire ble hundrevis av fugler utslettet av pesticider som ble sprøytet på almetrærne. Cirka 70 prosent av vandretrostene ble drept.

Medical World News for 27. februar 1970 forteller om et eksperiment hvor en liten mengde av et kjemisk bladfellingsmiddel som blir mye brukt i De forente stater (og i Vietnam), ble innsprøytet i 25 befruktede egg. Det var bare 15 fugleunger som overlevde. Av disse var det 11 som var forkrøplet eller hadde andre skader. Hos de ungene som ikke ble klekt ut, fant en også alvorlige feil og deformiteter.

Kraftig og langvarig virkning

Enkelte pesticider har en så kraftig og langvarig virkning at en har funnet spor etter dem blant pingvinene i Antarktis — mange tusen kilometer fra det nærmeste sted hvor de blir brukt!

Det som gjør problemet så alvorlig, er at noen pesticider, blant annet DDT, ikke lar seg oppløse i vann. De hoper seg følgelig opp i de organismer som blir utsatt for dem. Med tiden kan et dyr komme til å ha en mye større mengde av pesticider i kroppen enn det er i dets omgivelser. Ja, det sies at enkelte dyr kanskje har over en million ganger så mye i seg som deres omgivelser inneholder!

Når fugler spiser fisk som inneholder pesticider, hoper giftstoffene seg hurtig opp i fuglenes kropp. Dette er alltid tilfelle når et dyr spiser et annet som har fått slike stoffer i seg. Jo flere ledd giftstoffene har gått gjennom, jo mer konsentrert blir ansamlingen av dem.

Bruken av pesticider, særlig av DDT, er blitt så utbredt at dr. Lorenzo Tomatis i det internasjonale kreftforskningsorgan i Frankrike sa: «Det finnes ikke noe dyr, ikke noe vann, ikke noe jordsmonn her på jorden som nå ikke er forurenset av DDT.» Senator Gaylord Nelson fra Wisconsin sa om DDT: «I løpet av bare én generasjon har det forurenset atmosfæren, havet, innsjøene og elvene og trengt inn i fettvevet til de fleste skapninger på jorden.»

Fordi en har funnet DDT i melk, kjøtt, grønnsaker og frukt og i mennesker, har myndighetene i De forente stater fra 1. januar 1970 innført strenge restriksjoner når det gjelder bruken av DDT. Robert H. Finch, tidligere sjef for departementet for helse, undervisning og velferd, sa imidlertid at rester etter DDT vil fortsette å gjøre seg gjeldende i fødemidler i «ti år eller enda lenger» etter at et forbud trer i kraft. En rekke andre land har innført lignende restriksjoner.a Det finnes imidlertid hundrevis av andre pesticider som fortsatt vil være i bruk.

Hvilken virkning på mennesker?

Undersøkelser har vist at amerikanerne har gjennomsnittlig 12 deler DDT pr. million i fettvevet i kroppen. Dette er en dobbelt så stor mengde som den som er tillatt i fisk som er i handelen i USA. Det engelske tidsskriftet Guardian Weekly for 15. november 1969 meldte: «Det er også blitt oppdaget at amerikanernes blod gjennomsnittlig inneholder mer DDT enn det som er tillatt i kjøtt . . . klorerte insekticider kan forårsake kronisk forgiftning hos mennesker som er særlig utsatt for dem, og en vet at de frambringer skader på lever og nyrer.»

Amerikanske barn som får brystmelk, får i seg dobbelt så mye av forskjellige pesticider som den mengde som er tillatt av Verdens helseorganisasjon. Den svenske toksikologen dr. Göran Löfroth påpekte at når slike mengder finnes hos dyr, begynner det å skje biokjemiske forandringer med dem.

En har funnet spor etter pesticider i vevene hos dødfødte og ufødte barn. I noen tilfelle var giftkonsentrasjonene like høye som hos moren. En fant disse stoffene i barnas lever, nyrer og hjerne, og størst var konsentrasjonen i fettvevet.

I et tilfelle som det ble fortalt om over amerikansk fjernsyn, var det en mann som ved en feiltagelse ga grisen sin korn som var blitt behandlet med kvikksølv, og som bare skulle brukes som såkorn og ikke spises. Senere slaktet han grisen, og han og familien spiste den. Resultatet ble at hans hustru, som var gravid, og flere av barna ble alvorlig syke. Det oppsto blindhet, talevansker, hjerneskade og andre komplikasjoner. En av pikene fikk så alvorlige hjerneskader at det ble sagt at hvis hun overlevde, ville hun komme til å lide av sløvsinn.

Eksperimenter som har vært foretatt med rotter, har vist at sterke doser med pesticider fører til kreft, abnormitet og defekter i arveegenskapene. Det er sant at de fleste mennesker ikke får i seg en konsentrert dose av kjemiske giftstoffer på én gang. Men hva er det som skjer med mennesker som får i seg små mengder hver dag gjennom den maten de spiser, den luften de puster i, og det vannet de drikker? Skal vi tro at insekter, fugler og fisker kan bli drept og noen arter nesten bli utryddet, mens menneskene ikke tar skade av de samme giftstoffene?

Forstyrrer likevekten

Pesticidene har forstyrret det som en kaller «likevekten i naturen». Dr. Lamont C. Cole ved Cornell universitet sa ifølge U.S. News & World Report for 24. november 1969:

«Verdens helseorganisasjon sendte DDT til Borneo for å drepe mygg. Det virket bra. Det drepte imidlertid ikke kakerlakkene, men hopet seg opp i kroppen deres. Firfisler, som levde i de stråtekte hyttene, spiste kakerlakkene. DDT’et gjorde firfislene langsommere i bevegelsene. Kattene begynte derfor å fange firfisler. Men kattene døde . . . Da kattene var borte, holdt rottene sitt inntog og truet med å bli en plage. Og da firfislene var borte, ble antallet av larver i hyttene, hvis stråtak de levde av, mangedoblet. Deretter begynte takene å falle sammen.»

Det er en skjebnens ironi at pesticidene riktignok har drept insekter, men at de samme insektene har frambrakt insektstammer som er resistente overfor disse pesticidene. En trenger derfor sterkere gifter for å kunne drepe dem. Det sies imidlertid at det ikke finnes noe pesticid som insekter ikke til slutt kan få bukt med.

De forente staters jordbruksdepartement har foretatt en opptelling over insekter som menneskene betrakter som skadelige. Av de over 800 000 forskjellige slags insekter en kjenner, viser det seg at det bare er 235 som kan betegnes som «skadelige», altså mindre enn en tjuefemdels prosent av dem en kjenner.

Den skade som noen insekter forårsaker, blir mer enn oppveid av den nytte de insekter som bestøver plantene, gjør. Hvis de insektene som fører med seg blomsterstøv, ble utryddet, ville de fleste blomstrende planter og blomster forsvinne sammen med dem. Det anslås at hvis bare biene forsvant, ville 100 000 forskjellige blomsterplanter dø ut.

Det er også interessant å merke seg følgende uttalelse i World Book Encyclopedia: «Farmerne har bidratt til utbredelsen og økningen av insektplagen ved å forstyrre likevekten i naturen. De har erstattet det varierte plantelivet ute i naturen med marker hvor det bare vokser planter av ett slag.» Det ser ut til at visse insekter trives best på store områder hvor det bare vokser én slags planter.

Hvilke alternativer?

Finnes det noen alternativer til bruken av pesticider? Ja, det gjør det. Ett av dem går ut på å bruke insekter som spiser skadeinsekter. Det finnes mange slike insekter, for eksempel marihøner, knelere og gulløyer.

I Kansas var enkelte avlinger i ferd med å bli ødelagt av kornlus. Farmerne importerte derfor store mengder marihøner fra oppdrettere. Etter seks uker hadde marihønene fått kontroll over kornlusene. En som hadde brukt en stor mengde marihøner, fortalte at de fikk nesten fullstendig kontroll over kornlusene i løpet av et par dager. Og marihønene utgjorde ingen trusel for avlingen.

Andre alternativer er å dyrke planter som er resistente overfor insekter, insektssterilisering, mekanisk kontroll, mellomplanting og bruk av sprøytemidler som er laget av organiske stoffer, for eksempel løk, hvitløk og mynte.

Når det gjelder insektenes oppgave og insektkontroll, er det interessant å merke seg følgende uttalelse i Organic Gardening and Farming for august 1969: «Jo lenger vi iakttar naturens metoder, jo bedre forstår vi at det er insektene som skal stå for ødeleggelsen av uønskede planter. . . . insektene foretrekker stort sett å skaffe seg næring fra planter som har fått kjemiske gjødningsmidler, framfor planter som har fått organisk gjødning. Insektplagen lar seg kontrollere på en rekke måter, uten bruk av giftige sprøytemidler og kjemikalier. Planter som blir kraftig angrepet av insekter, er ofte ernæringsmessig ulikevektige.»

Det er tydelig at mange av de problemer menneskene møter når de benytter kjemiske giftstoffer, skyldes deres mangel på kunnskap og forutseenhet og deres pengegriskhet. Alt dette understreker behovet for at menneskets Skaper, han som også har skapt alle planter, dyr og insekter, leder det hele. I Guds nye ordning kan vi vente at han vil lede tingene slik at menneskene blir brakt i harmoni med resten av hans jordiske skaperverk.

[Fotnote]

[Bilde på side 12]

Det er påvist at amerikanske kvinners brystmelk kan inneholde mye mer DDT enn det som er tillatt i kumelk

[Bilde på side 13]

En vitenskapsmann sier: ’Det finnes ikke noe dyr, vann eller jordsmonn på jorden som ikke er forurenset av DDT’