Mineralstoffene i kosten vår

FORSKERNE har ikke alltid vært klar over mineralstoffenes betydning i ernæringen. Tidligere ble det i første rekke lagt vekt på at kosten måtte inneholde proteiner (finnes i kjøtt, fisk, meieriprodukter og egg), fettstoffer (finnes i smør, spekk og matolje) og karbohydrater (alle former for sukker og stivelse). Men etter hvert ble en klar over at kroppen også trenger andre stoffer, for eksempel vitaminer, og at til og med visse mineralske stoffer som finnes i meget små mengder i kroppen, er uunnværlige.

Disse stoffene, blir det sagt, viser at «mennesket kan ikke leve andre steder», og at dersom «mennesket [var blitt til] på en annen planet, ville det ha hatt en annen mineralsk sammensetning».a Dette er helt i samsvar med Bibelens skapelsesberetning, for i 1 Mosebok 2: 7 står det: «Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.»

Det er også interessant å merke seg at et studium av mineralstoffene vil bekrefte det faktum at Jehova Gud opprinnelig ga menneskene «alle urter som sår seg, . . . og alle trær med frukt som sår seg», til føde. Kroppen tar godt vare på mange av mineralstoffene, men ikke kalium, som vi i første rekke får gjennom frukt og grønnsaker. Hver dag skiller kroppen seg av med en viss mengde kalium, uavhengig av hvor mye vi tilfører den, og vi har derfor daglig behov for kaliumrike næringsmidler. Dette har fått en rekke ledende ernæringsfysiologer til å spørre: «Kan grunnen til dette være at menneskene opprinnelig levde på frukt og grønnsaker?» Ja, det er utvilsomt grunnen. — 1 Mos. 1: 29.

Vitenskapsmennene kjenner i dag til over 100 grunnstoffer som finnes på jorden. Noen av dem er kunstige. Hele 60 av de naturlige grunnstoffene er funnet i levende ting og omkring 40 av dem i menneskekroppen.

De stoffene vi skal drøfte spesielt her, innbefatter ikke de fire viktigste grunnstoffene i kroppen, som alle «har en atomvekt lik 16 eller mindre». Til sammen utgjør de 96 prosent av alt stoff i kroppen. Disse grunnstoffene er: oksygen (65 prosent), karbon (18 prosent), hydrogen (10 prosent) og nitrogen (3 prosent). Det faktum at oksygen og hydrogen utgjør 75 prosent av alt stoff i kroppen, skulle vise hvor nødvendig det er at vi hver dag får nok å drikke.

«Makro»- og «mikronæringsstoffer»

Det vi skal ta for oss her, er «makronæringsstoffene» og «mikronæringsstoffene» eller «sporstoffene». Makronæringsstoffene utgjør til sammen omkring 3,5 prosent av alt stoff i kroppen. Enkeltvis utgjør de fra litt under tre prosent til litt over en hundredels prosent. (Se tabellen.) Disse stoffene er: kalsium, fosfor, kalium, svovel, natrium, klor og magnesium.

Mikronæringsstoffene utgjør den resterende del, mellom en halv og en prosent. Til de viktigste mikronæringsstoffer eller sporstoffer hører jern, mangan, kobber, jod, sink, molybden, kobolt, fluor, krom og brom.

Disse mineralstoffene er av langt større betydning i ernæringen enn de ørsmå mengdene av dem i kroppen skulle tilsi. Kalsium, det viktigste av dem, utgjør bare omkring en syttidel av alt stoff i kroppen. Og det er mellom 400 og 500 ganger så mye kalsium som jern i kroppen. Videre er det 20 ganger så mye jern som kobber og fem ganger så mye kobber som jod. Men selv om grunnstoffet jod bare utgjør omkring én del pr. 2,5 millioner, er det helt nødvendig for at vi skal være friske.

Menneskene har ennå mye å lære om mineralstoffenes betydning for kroppen. Som det sto i et medisinsk tidsskrift: «Våre nye kunnskaper om makro- og mikronæringsstoffer gir lovende perspektiver når det gjelder mulighetene for å forebygge og helbrede sykdommer og opprettholde et optimalt kosthold. . . . De utgjør et skattkammer med mange spennende oppgaver for forskerne.»

Mineralstoffene i kroppen har to hovedfunksjoner. De tjener på den ene side som byggesteiner og regulerer på den annen side prosessene i kroppen ved å inngå forbindelser med vitaminer, med andre mineraler og med enzymer. Flere av dem har en rekke viktige oppgaver i kroppen.

Når vi drøfter mineralstoffenes betydning for kroppen, bør vi huske at ernæringsforskningen slett ikke er en vitenskap hvor det er alminnelig enighet blant autoritetene, slik tilfellet for eksempel er i matematikken eller fysikken. Forskerne er ikke helt enige om det nøyaktige forhold mellom de forskjellige mineralstoffer i kroppen, hvor de skal trekke grensen mellom makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer, eller hvilke sporstoffer som er uunnværlige for oss. Det de vet, kan imidlertid være til stor nytte for oss.

Jordsmonnets sammensetning — en variabel faktor

I denne artikkelen er det tatt med en tabell som viser i hvilke mengder mineralstoffene forekommer i kroppen, hvor i kroppen vi finner dem, hvilken betydning de har, og hvilke næringsmidler som inneholder dem. Det er også på sin plass å si litt om hva vi kan gjøre for å tilføre kroppen tilstrekkelige mengder av disse stoffene gjennom kosten. Det synes å være hevet over tvil at mineralstoffene må finnes i jorden for at de skal finnes i de plantene som vokser i den.

En kan i denne forbindelse merke seg fordelene ved å bruke naturgjødsel og kompost og ved å dyrke for eksempel vikke for å øke jordens mineralholdighet. For omkring 35 år siden uttalte den berømte biologen og nobelprisvinneren dr. Alexis Carrel:

«Vi er faktisk laget av jordens muld. . . . Våre alminnelige næringsmidler inneholder ikke lenger de samme næringsstoffer som før. Masseproduksjonen har forandret kornet, eggene, melken, frukten etc., utseendet er det samme som før, men ikke innholdet. Kunstgjødningen, som gir en meget rikere høst, tar fra jorden visse stoffer som den ikke kan erstatte, og forandrer derved kornets bestanddeler. Ved kunstig ernæring tvinger man hønsene til masseproduksjon av egg, men har ikke dette forandret eggenes kvalitet?» — Mennesket det ukjente.

Hva hver enkelt kan gjøre

Selv om de fleste kanskje har svært små muligheter for å skaffe seg matvarer framstilt av planter som har fått organisk gjødning, kan en gjøre mye for at en skal få nok mineralstoffer gjennom kosten. En kan for eksempel holde seg til uraffinerte næringsmidler. Sammalt hvetemel, rugmel og havremel, vanlige, pressede havregryn og upolert ris inneholder flere ganger så mange mineralstoffer som de tilsvarende raffinerte næringsmidler. Melasse, honning, råsukker og tørket frukt (for eksempel rosiner, aprikoser, dadler og fiken) er næringsmidler som er rike på slike mineralstoffer som kobber og jern, som overhodet ikke finnes i hvitt sukker.

Det er også en kjent sak at næringsmidler fra havet er rikere på visse mineralstoffer enn næringsmidler framstilt av planter som har vokst på jord som har vært dyrket i generasjoner og bare har fått kunstgjødsel. Dette gjelder ikke bare fisk og skalldyr, men også sjøplanter, for eksempel tang, som er et viktig næringsmiddel i mange land, deriblant Japan, og som i vestlige land selges mest i form av mel og tabletter.

En husmor bør absolutt være interessert i disse tingene, for hun har her et ansvar overfor familien. Hvis hun vet hvilke næringsmidler som er rike på viktige mineralstoffer, kan hun la dem inngå i familiens kost. Hun kan også gå inn for å lære seg hvordan hun kan få kokte og rå grønnsaker så delikate som mulig. Familien vil da få lyst til å spise mer av disse mineralrike næringsmidlene. Krydder og løk kan være nyttige hjelpemidler i denne forbindelse. Det er også lurt å ta vare på all kraft som en får når en koker grønnsaker, for den er meget rik på mineralstoffer.

Hvis familien vil ha søt mat, er det ikke nødvendig å bruke hvitt sukker, som ifølge en av Englands ledende ernæringseksperter «utgjør den eneste ernæringsmessige forskjell som alltid kan påvises mellom de mennesker som får hjerteinfarkt, og de som ikke får det». Som vi allerede har vært inne på, finnes det mange sukkerholdige næringsmidler som er både velsmakende og styrkende, og som dessuten er meget rike på mineralstoffer. Spesielt kvinner bør merke seg disse forslagene, ettersom mange av dem har svært dårlige spisevaner. Det var i hvert fall den slutning De forente staters jordbruksdepartement trakk etter at 14 500 amerikanske kvinner hadde fylt ut et spørreskjema fra departementet.

Det må også tas hensyn til hva de forskjellige næringsmidler koster. Det kan virke som om frukt, nøtter, friske og frosne grønnsaker, sopp og visse næringsmidler fra havet er temmelig dyre. Men er de så dyre når en tenker på hvilken næringsverdi de har, og på at de kan spare en for legeregninger og utgifter til medisiner? På den annen side kan en ved å bruke helkornprodukter, bakte poteter, hvetekimer og i særdeleshet slike belgfrukter som linser og soyabønner skjære ned utgiftene til kjøtt, som vanligvis er det dyreste næringsmidlet.

Det er ingen tvil om at fullverdig kost må inneholde disse verdifulle mineralske stoffene. Men det kan også være på sin plass med en advarsel. Det er ikke forstandig å legge for stor vekt på disse tingene, som om den materielle føden var det viktigste i livet. Det er den ikke, for «mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn». — Matt. 4: 4.

[Fotnote]

[Oversikt på side 14]

(Se den trykte publikasjonen)

MINERALSTOFFER I KROPPEN

Makronæringsstoffer

Mineral % av kroppen Forekomst, betydning Noen gode kilder

Kalsium 1,5—9 99% i bein og tannsubstansen. Melk, andre

Viktig for blodets koagulasjon, meieriprodukter,

muskelaktiviteten, hvitkål, grønnkål

nervefunksjonene, m. m., uraffinerte

hjertevirksomheten; aktiviserer kornprodukter,

visse enzymer. (De fleste belgfrukter, beinmel.

mennesker får ikke nok kalsium.)

Fosfor 1,0 75% i bein- og tannsubstansen. All proteinrik føde:

Viktig for cellevirksomheten, kjøtt, fisk, nøtter,

forplantningen, utnyttelsen av belgfrukter,

karbohydrater og fettstoffer, meieriprodukter,

opprettholdelsen av uraffinerte

syre-base-balansen; kornprodukter.

nærer hjernen, m. m.

Kalium 0,35 Finnes i cellene. Avgjørende Alle frukter

for utnyttelsen av proteiner og grønnsaker.

og karbohydrater; holder Potetskall er den

hjerteslagene på et normalt rikeste kilden. (Må

nivå. tilføres kroppen

daglig.)

Svovel 0,25 Finnes i (og har betydning Proteinrik føde,

for) hud, negler, hår; løk, forskjellige

«skjønnhetsmineralet». slag av kål.

Natrium 0,15 Finnes overalt i kroppen. Bord- og havsalt,

Opprettholder vannbalansen i ost, smør,

kroppen og det osmotiske trykk kornprodukter.

i kroppsvæskene; bidrar til å «Det kan vanskelig

opprettholde syre-base-balansen; tenkes et kosthold

nødvendig for at nyrene skal som er virkelig

fungere. fattig på natrium.»

Klor 0,15 Hovedsakelig i ekstracellulare Salt, kjøtt,

væsker; en av magesyrens bladgrønnsaker,

bestanddeler. Har betydning for melk, tomater m. m.

leveren og opprettholdelsen av

syre-base-balansen.

Magnesium 0,05 Beinsubstans og bløtt vev. Har Nøtter, belgfrukter,

betydning for hjerte- og fisk, helt korn,

nervevev; viktig for en rekke melasse, rå

enzymatiske funksjoner. bladgrønnsaker

Mikronæringsstoffer eller sporstoffer

Jern 0,004—7 I hemoglobin. Viktig for Lever, magert kjøtt,

oksygentransporten til cellene; belgfrukter,

virker sammen med visse enzymer eggeplommer,

i cellene. (Kvinner trenger mer melasse, mørke

jern enn menn.) bladgrønnsaker,

rosiner, aprikoser,

bær, løk, østers,

helt korn.

Mangan 0,0003 Nødvendig for knokkeldannelsen, Helt korn,

kroppsveksten og normalt belgfrukter,

stoffskifte; aktiviserer mange roetopper, ananas,

viktige enzymer. bananer, blåbær,

saltvannsfisk.

Mikronæringsstoffer eller sporstoffer (Fortsettelse)

Mineral % av kroppen Forekomst, betydning Noen gode kilder

Kobber 0,0002 Viktig for utnyttelsen av jern; Lever, nyrer,

aktiviserer mange viktige skalldyr,

enzymer. «Et av livets belgfrukter,

nøkkelgrunnstoffer.» nøtter, rosiner,

uraffinerte

kornprodukter.

Jod 0,00004 Hovedsakelig i skjoldkjertelen. Føde fra havet

Regulerer stoffskiftet, bidrar (animalsk og

til dannelsen av vegetabilsk), sopp,

skjoldkjertelhormonet, motvirker planter som vokser

struma m. m. i nærheten av havet,

salt tilsatt jod.

Sink Svært lite Hovedsakelig i kjønnsorganene Animalske proteiner,

og skjoldkjertelen. Viktig del fisk, helt korn.

av enzymer som påvirker

kroppsveksten og forskjellige

funksjoner i kroppen.

Molybden Svært lite Nødvendig for knokkeldannelsen, Belgfrukter, helt

normalt stoffskifte og korn, mørke

kroppsveksten. bladgrønnsaker,

innmat.

Kobolt Svært lite I bukspyttkjertelen, leveren Lever, belgfrukter,

og milten. Har betydning for helt korn.

blodproduksjonen; viktig del av

vitamin B₁₂.

Fluor Svært lite I bein- og tannsubstansen. Føde fra havet, te.

Motvirker tannråte.

Krom Svært lite Har betydning for kroppsveksten Råsukker.

og levetiden; gjør kroppen

motstandsdyktig mot sykdommer,

særlig sukkersyke.

Brom Svært lite Det er påvist at mennesker som Vannmeloner,

lider av depressiv psykose, har tomater.

mindre brom i blodet enn et

gjennomsnittsmenneske.

(Det kan ventes at autoritetenes uttalelser avviker fra hverandre; fortegnelsen er ikke altomfattende.)