Hva blir gjort med maten vår?

HVOR mye gift vil du spise? Du synes ganske sikkert at det er et meningsløst spørsmål, for du ønsker naturligvis ikke å spise gift i det hele tatt.

Men i svært mange land, særlig i de vestlige land, inneholder nå mye av maten små mengder av kjemikalier som ville ta livet av folk hvis de ble spist i store mengder. Bruken av slike kjemikalier har særlig tiltatt siden den annen verdenskrig.

Du mener kanskje at selv om slike kjemikalier er tilført emballerte matvarer, kan en unngå dem ved å kjøpe rå frukt, rå grønnsaker og rått kjøtt. Men nesten alle disse produktene er på en eller annen måte blitt utsatt for kjemikalier lenge før du kjøper dem.

Det finnes flere hundre slike kjemiske tilsetningsstoffer som er i bruk i vår tid. Mange av dem er syntetiske, det vil si framstilt i laboratorier.

Hvor utbredt er egentlig bruken av disse tilsetningsstoffene? Den er nok langt mer utbredt i De forente stater enn hos oss, men også her i landet finnes disse stoffene i mange matvarer. William Longgood skriver i sin bok The Poisons in Your Food: «Praktisk talt hver eneste matbit du spiser, er blitt preparert med et eller annet kjemisk stoff på et eller annet tidspunkt.» Han nevner så en rekke slike stoffer, blant annet fargestoffer, blekemidler, emulgeringsmidler, antioksydanter, konserveringsmidler, smaksstoffer, smaksforsterkende stoffer, skadelige sprøytemidler, syrer, alkalier, luktfjernende midler, fuktemidler, gasser, løsningsmidler, fortykningsmidler, desinfeksjonsmidler, defolieringsmidler, soppmidler, nøytraliseringsmidler, kunstige søtningsstoffer, stoffer som motvirker klump- og skumdannelse, og hydrogeneringsmidler.

Publisitet

Tilsetningsstoffene har kommet sterkt fram i rampelyset i den senere tid på grunn av den publisitet stoffet cyclamat har fått. Cyclamat var et av de over 600 stoffene som sto på en liste over tilsetningsstoffer i mat som anses som ufarlige av den amerikanske næringsmiddel- og medisinkontroll.

Cyclamat er et menneskelaget, kjemisk søtningsmiddel som er blitt brukt som erstatning for sukker av helsemessige grunner og på grunn av ønsket om å gå ned i vekt. I De forente stater ble det brukt i leskedrikker, iskrem, salatdressinger, puddingpulver, gelatin, geléer og syltetøy, ja, til og med i pickles. Det fantes i omtrent alle kalorifattige matvarer og også i vitaminer med smakstilsetning for barn.a

Eksperimenter viste imidlertid at cyclamat forårsaket kreft hos mus og rotter og førte til at kyllinger ble født med misdannelser. Dette var i strid med den amerikanske lov som sier at ingen tilsetningsstoffer i mat «må regnes som ufarlige hvis det viser seg at de framkaller kreft når de blir inntatt av mennesker eller dyr». — Delaneytilleggsbestemmelsen til loven om matvarer, medikamenter og kosmetikk av 1958.

Kalorifattige drikker som inneholdt cyclamat, ble således forbudt, mens kalorifattige matvarer og medisiner som inneholdt dette stoffet, kunne selges uten resept, forutsatt at de var tilbørlig merket. En rekke land fulgte De forente staters eksempel og forbød bruken av cyclamat.

To sider

Alt dette snakket om kunstige søtningsstoffer har fått mange til å undres på hvordan det forholder seg med bruken av andre tilsetningsstoffer. Er det en risiko forbundet med å tilsette så mange matvarer menneskelagde kjemikalier? Enkelte myndighetspersoner fikk betenkeligheter fordi det viste seg at det var altfor mange tilsetningsstoffer som ikke var blitt tilstrekkelig prøvd før de var blitt satt på listen over ufarlige stoffer.

Enkelte hevder at disse kjemikaliene er ufarlige i de mengder de blir brukt i, skjønt de innrømmer at mye større doser kan være skadelige og til og med medføre døden. På den annen side er det noen som mener at hvis et kjemisk stoff er giftig i store mengder, er det også giftig i små mengder. Arsenikk er arsenikk, sier de, uansett hvor lite en bruker. De spør også om det virkelig er risikoen verd å bruke disse tilsetningsstoffene når det i høyden er noen ganske få av dem som har noen som helst næringsverdi.

Hvorfor hersker det tvil om hvorvidt det er trygt å bruke tilsetningsstoffer i mat? Grunnen til det er at selv om store mengder av enkelte av disse stoffene har framkalt kreft og andre skadevirkninger hos forsøksdyr, blant annet mus og rotter, vet en ikke med sikkerhet at det samme vil skje med mennesker som får i seg mye mindre doser gjennom den maten de spiser. Og disse tilsetningsstoffene har ikke vært i bruk i større utstrekning så lenge at en har kunnet finne ut hvem som har rett.

Hvorfor blir slike stoffer tilsatt?

Ettersom mange kjemiske tilsetningsstoffer, særlig de som er laget av mennesker, ikke har noen næringsverdi og kanskje til og med kan være farlige i det lange løp, kan en spørre hvorfor slike stoffer i det hele tatt blir brukt. Hvorfor har menneskene tilsatt den mat som de trenger for å leve, slike stoffer?

Etter som stadig flere storbyer vokste opp, ble det mer og mer nødvendig ikke bare å kunne frakte matvareprodukter lange strekninger, men også å kunne lagre dem på lagre og i forretningene i lang tid. En måtte gjøre noe for å forhindre at maten ble bedervet. En tilsatte derfor kjemiske stoffer for å stanse veksten av organismer som normalt bederver maten.

Så begynte det å bli stor etterspørsel etter kalorifattige matvarer og drikker. Dette betydde for eksempel at det ikke var ønskelig å ha sukker i leskedrikker, ettersom det økte kalorimengden. Sukkeret ble derfor erstattet med kjemiske stoffer som smakte søtt.

En annen grunn til at tilsetningsstoffene er blitt så utbredt, er at det blir stadig mer populært å kjøpe ferdiglaget mat. Slik ferdiglaget mat blir simpelthen varmet opp av husmødrene og servert som den er. Den er imidlertid blitt tilsatt kjemiske stoffer for at den skal holde seg og smake godt helt til forbrukerne kjøper den.

Forbrukerne er heller ikke uten skyld. Altfor mange mennesker ønsker at matvarene skal se gode ut, ha en god konsistens og smake godt, uansett hvilken næringsverdi de har. Produsentene tilsetter derfor matvarene stoffer som har en slik virkning.

Et hvitt brød kan for eksempel være mykt og se godt ut og til og med smake godt. Men som oftest er det framstilt av bleket, hvitt mel, hvor de fleste av næringsstoffene er blitt fjernet. Kjemiske stoffer blir tilsatt for at brødet skal se tiltalende ut, være lett og porøst, smake godt og holde seg lenge. Ofte blir det tilsatt noen få syntetiske vitaminer og solgt som «vitaminisert brød». Forbrukerne er fornøyd med slike produkter og kjøper dem i stedet for å vise dem fra seg.

Med hensyn til brød sier Longgood: «Den skjebne som blir et uskyldig hvetekorn til del, faller mer naturlig inn blant kriminalromanene enn i en avhandling om fødemidler.» Han sier videre: «Det vanlige hvite brødet som blir solgt i dag, er hovedsakelig et produkt av kjemisk oppfinnsomhet, sinnrik mekanisk teknologi og smart reklame. Det blir bombardert med kjemikalier, robbet for praktisk talt alle næringsstoffer, tilsatt noen få syntetiske vitaminer, preparert med et emulgeringsmiddel for at det skal holde seg mykt, og . . . solgt til den godtroende offentlighet som et næringsrikt produkt. Brød og de fleste andre kommersielle bakervarer har en nærere forbindelse med reagensglasset enn med naturen.»

Hvis du bor i den vestlige verden, er det til og med høyst sannsynlig at det kjøttet du kjøper, er blitt kjemisk behandlet. Mange dyr får kjønnshormoninnsprøytninger i ung alder og blir fôret med syntetiske hormoner, antibiotika og andre kjemikalier for at de skal oppnå maksimal vekt og unngå forskjellige sykdommer. Deres kjøtt kan også inneholde pesticider som skriver seg fra fôr som er blitt sprøytet med kjemikalier og gjødslet med kunstgjødsel. Mange kjøttprodukter, særlig oppskåret pålegg, blir tilsatt ytterligere konserverings-, smaks- og fargestoffer.

Hvor mye får et menneske gjennomsnittlig i seg av slike kjemikalier? Det er blitt anslått at amerikanere gjennomsnittlig får i seg cirka 1,3 kilo i året. Men hvilken virkning har disse kjemiske tilsetningsstoffene?

[Fotnote]