Er kjemiske tilsetningsstoffer skadelige?

OFFENTLIGHETEN blir beroliget med at de kjemiske tilsetningsstoffene i maten ikke er skadelige, fordi den dosen folk får i seg pr. dag, vanligvis er svært liten. Det er imidlertid likevel noen som spør: Hvis en stor mengde av et kjemisk stoff er giftig og skadelig, vil ikke da også en liten dose hver dag være skadelig, bare med den forskjell at det vil ta lengre tid før virkningene gjør seg gjeldende?

De som er tilhengere av tilsetningsstoffene, henviser ofte til at litt salt er godt for de fleste menneskers helse, mens store mengder kan medføre døden. De trekker derfor den slutning at de forskjellige tilsetningsstoffene er ufarlige i små mengder. Dette kan være riktig, forutsatt at disse stoffene blir drevet ut av kroppen, slik overflødig salt blir, og ikke hoper seg opp i den, slik DDT gjør.

Det kan hevdes at det hittil ikke er blitt direkte bevist at disse kjemiske tilsetningsstoffene skader mennesker. Men er ikke det å stille tingene på hodet? Ville det ikke være bedre å si det omvendte, nemlig at det ikke er blitt direkte bevist at disse stoffene ikke skader mennesker? Ville det ikke derfor være mest fornuftig å begrense bruken av slike stoffer til et absolutt minimum til det med 100 prosents sikkerhet er blitt fastslått hvorvidt de er ufarlige?

En annen ting: Allerede for lang tid siden var det noen som hevdet at røyking muligens var skadelig. Men det var ikke mulig å se noen synlige forandringer i helsetilstanden fra dag til dag, og derfor pleide sigarettenes talsmenn å si at røyking var ufarlig. Nå, etter flere tiårs erfaring, er det hevet over enhver tvil at sigarettrøyking er skadelig for helsen. Det kan forårsake kreft, hjertesykdommer og andre lidelser. Men det tok mange år å bevise det. Hvem er det som kan si at ikke også tilsetningsstoffene i maten har skadelige virkninger, selv om det tar lang tid før de blir merkbare?

Folks fysikk varierer sterkt. Vi vet at enkelte mennesker kan være ute i kulden i lange perioder uten å bli syke. Andre er kanskje bare ute en kort stund og blir så syke.

Ingen kan si hvor mye et menneske kan tåle. Det som kanskje ikke skader en som er så sterk at kroppen hans avviser skadelige stoffer, kan ta livet av en annen, som ikke er like sterk. Og hvem kan si hvor stor mengde av et kjemisk stoff det er som virkelig skader helsen? Det kan være at det bare er en liten prosentdel av befolkningen som tar skade av det, men ville du like å tilhøre den prosentdelen?

De som er talsmenn for et spesielt synspunkt, gjør deg kanskje oppmerksom på resultatene av visse eksperimenter. Men bør en basere sitt syn utelukkende på slike resultater? I forbindelse med et eksperiment ble rotter gitt riktig ernæring i en periode på seks måneder men fikk ikke noe annet å drikke enn coladrikker. Det viste seg at tennene deres gikk i oppløsning helt ned til tannkjøttet. Det sies at syrene i disse drikkene kan oppløse jern og kalkstein. Ved første øyekast ser dette ut til å være et imponerende eksperiment, og på bakgrunn av det er det rimelig at en trekker den slutning at mennesker vil ta skade av å nyte slike drikker både i løpet av en lengre periode og fra tid til annen.

Dette argumentet mister imidlertid mye av sin vekt når noen påpeker at syrene i sitronsaft og eddik også oppløser jern og kalkstein. Hvis colasyrer i små mengder er skadelige over et lengre tidsrom, må følgelig også sitronsaft og eddik sies å være det. Det er derfor tydelig at en må ha omfattende kunnskap for å komme fram til de rette konklusjoner.

Hvem vet bedre?

Når det gjelder tilsetningsstoffene i maten, finner en at meningene varierer fra den ene ytterlighet til den andre. Noen benytter seg fullt ut av alle tilsetningsstoffer som de synes godt om. Men de mer konservative vil kanskje spørre: Hvis det hadde vært Skaperens hensikt at det skulle være visse kjemikalier i maten vår, hvorfor har han så ikke sørget for at de finnes der? Hvem er det som best vet hvordan sammensetningen og likevekten i maten bør være — Skaperen eller ufullkomne mennesker?

La oss gå videre: Sett at du hadde en ny bil som brukte høyverdig bensin. Hva ville da skje hvis du begynte å fylle bensintanken med småstein og billig bensin? Bilen ville snart begynne å svikte, og den ville bli ødelagt lenge før tiden.

Kreftforskeren dr. William E. Smith sa: «Den stadig mer utbredte praksis å innføre en uendelig lang rekke biologisk fremmede molekyler i den menneskelige organisme for å oppnå forskjellige kommersielle fordeler minner ikke så lite om det å kaste en samling muttere og bolter inn i det fineste maskineri en kjenner.»

Mange har trukket den slutning at det ikke lenger er spørsmål om hvorvidt disse kjemiske tilsetningsstoffene er skadelige eller ikke. Etter deres mening er det bare spørsmål om hvor omfattende skadevirkningene er. Dr. Edward Ryan, tidligere redaktør for Dental Digest, sa: «Hver gang et av naturens stoffer blir fjernet fra et fødemiddel, hver gang et forfalskningsmiddel blir tilsatt et fødemiddel, blir likevekten i naturen forstyrret. . . . De kjemiske og cellulære prosesser i kroppens celler kan ikke reagere overfor kjemikernes tilfeldige innskytelser uten at deres funksjon blir forstyrret.»

Alt sett under ett

I Chemical Week for 10. desember 1969 ble det sagt: «Maurice Shils, som er dosent i medisin ved Cornell universitet, uttalte at det stadig større problem som skyldes at maten blir tilsatt flere og flere kjemikalier, er ’en del av forurensningsproblemet. En burde ha gode grunner før en tilsetter våre næringsmidler nye kjemikalier’.»

Når vi sammenligner disse kjemikaliene med forurensningsstoffene, kommer vi til en annen side av denne saken. En person spiser gjerne ikke nok av et enkelt kjemisk tilsetningsstoff hver dag til å ta skade av det, men gjennom maten får han i seg mer enn ett stoff hver dag. Han blir dessuten utsatt for slike stoffer fra mange andre hold også.

Stadig flere mennesker blir bekymret på grunn av forurensningen omkring dem. Mye av drikkevannet inneholder fremmede kjemikalier. Den jorden som frambringer mange av fødemidlene, er blitt oversprøytet med kjemiske pesticider og gjødningsmidler. Og hvordan er luften vi puster i? I mange land er den forferdelig. I en rapport om oppdagelser som er blitt gjort ved et amerikansk forskningssenter, heter det for eksempel: «Det siste sted i De forente stater hvor sentret fant en antydning til ren luft, var ved Flagstaff i Arizona, men den forsvant for seks år siden, da . . . luftforurensning fra California-kysten nådde fram til denne byen nord i Arizona.» — New Haven-avisen Register for 21. desember 1969.

Newsweek for 26. januar 1970 meldte: «Avfallsproduktene i den amerikanske luften lemlester kveg i Florida, lager skjolder i malingen på hus og biler i Lincoln i Maine, dreper furutrær 100 kilometer borte fra Los Angeles og ødelegger orkidéer i Texas og Illinois og spinatplanter i Sør-California. Noen amerikanere må bøte med livet. Sykdommer i åndedrettsorganene, for eksempel astma, bronkitt, lungekreft og emfysem, øker med foruroligende hastighet.»

Når en ser alt under ett, ser en derfor at det ikke lenger er tale om ett kjemisk stoff i små mengder. Alle disse unaturlige stoffene — kjemikaliene i maten, den skitne luften vi puster i, de fremmede stoffene i vannet vi drikker — kan være årsak til noen av de sykdommer folk lider av i vår tid.

Hva som kan gjøres

Hva kan en gjøre hvis en ikke har lyst til å få i seg så mange kjemikalier? Selv om det de fleste steder i verden er umulig å unngå alle disse stoffene, ettersom bruken av dem er så utbredt og ikke alltid så lett å påvise, kan en følge de forslag som blir gitt i rammen på side 7.

Når du gjør dette, vil det uten tvil i en viss utstrekning være til gagn for deg og din familie, men det vil ikke fjerne de viktigste årsakene til dårlig helse og sykdommer. Selv om vi levde i en verden fri for forurensning, og selv om det ikke fantes tilsetningsstoffer i maten, ville menneskene fortsette å lide under virkningene av synd og død. Menneskene kan ikke ved egne anstrengelser fri seg fra forbannelsen over Adam. Forurensningsproblemet er dessuten nær knyttet til den tingenes ordning som vi lever i, og den kan vi ikke forandre.

Gud kan imidlertid fri oss fra begge deler. I sitt Ord, Bibelen, har han sagt at han vil gjøre det. Han har sett at menneskene ødelegger vår vakre klode, som han har skapt, og han har sagt at han skal «ødelegge dem som ødelegger jorden». — Åpb. 11: 18.

Oppfyllelsen av Bibelens profetier viser at vi nå er meget nær den tid da Gud vil vise sin store makt og myndighet ved å gjøre ende på denne selviske tingenes ordning og dem som elsker den. — 2 Tim. 3: 1—5.

Etter denne mirakuløse handling fra Guds side vil menneskene bli styrt av Guds rettferdige, himmelske regjering. Hans Ord lover at jorden skal bli et paradis. Det vil ikke bare for alltid bli slutt på forurensningen av atmosfæren, landjorden og vannet, men det vil skje noe langt mer vidunderlig — menneskene vil bli ført tilbake til fullkommenhet i kropp og sinn! Smerte og død vil da være ting som hører fortiden til. — Es. 45: 18; Luk. 23: 43; Åpb. 21: 4, 5.

Jehova Gud, menneskets Skaper og den som gjør at jorden frambringer føde til alt levende, vet hva som må til for at disse tingene skal bli gjennomført. Han har gitt sitt uforanderlige ord på at han vil gjøre dem til virkelighet. — Åpb. 21: 5.

[Ramme på side 7]

Hva en kan gjøre for å begrense mengden av kjemikalier en får i seg

1) Undersøk varedeklarasjonene på alle fødemidler som blir kjøpt i pakker, på boks eller på flaske, og velg dem som har færrest tilsetningsstoffer.

2) Redusér bruken av ferdigblandet mat. Det tar kanskje litt lengre tid å blande ingrediensene selv, men det vil i noen tilfelle være sunnere.

3) Hvis du ikke kan få kjøpt brød som er sunt og forholdsvis fritt for tilsetningsstoffer, vil det kanskje lønne seg for deg å bake brødet ditt selv. Noen av de brødsorter som er i handelen, har liten næringsverdi.

4) Servér familien frisk frukt og grønnsaker som er godt vasket, så ofte som mulig. Du har kanskje til og med anledning til å dyrke litt frukt eller grønnsaker selv.

5) Foretrekk melk eller andre naturlige drikker framfor leskedrikker. Noen av de fruktsafter som er i handelen, er forholdsvis fri for tilsetningsstoffer. Det kan også være at du ønsker å presse saft eller safte selv.

6) Ved å kjøpe ferskt, ubehandlet kjøtt og koke det selv vil du kunne unngå mange av de tilsetningsstoffer som finnes i oppskåret pålegg og lignende produkter.

7) Ettersom slike pesticider som DDT har en tendens til å hope seg opp i fettet hos dyr, vil det være forstandig å skjære bort overflødig fett.