«Unnskyld at jeg ikke har skrevet før»

HAR du noen gang gått og tenkt på at du skulle skrive et brev, men utsatt det og utsatt det? Når du så har begynt å tenke alvorlig på å få det gjort, har det kanskje gått uker eller måneder. Da er det ikke rart om brevet ditt begynner på denne måten: «Unnskyld at jeg ikke har skrevet før.»

Du er ikke alene om dette. Du har selv uten tvil fått brev fra noen som ber om unnskyldning for at de er sene til å svare på et brev eller ikke har latt høre fra seg på lenge. De har i likhet med deg innsett at de burde ha skrevet før. Og jo lenger en venter, desto vanskeligere blir det å skrive, og så kan det ende med at skriveplanene helt blir oppgitt. Hvorfor er det så vanlig at folk utsetter brevskriving?

Det er mange ting som gjør krav på vår tid og oppmerksomhet. Men vi får alltid tid til viktige gjøremål, for eksempel til å arbeide, spise, gjøre innkjøp og sove. Det er derfor ofte et spørsmål om å sette av tid når vi skal svare på brev fra venner.

Hvorfor vi skriver

Det kan kanskje hjelpe dem som vil overvinne dette problemet, at vi ser litt på hvorfor vi bør skrive brev til venner og slektninger. Før i tiden pleide medlemmene av en familie å bo like i nærheten av hverandre. Behovet for brevskriving var derfor ikke så stort. Men i vår tid er situasjonen en ganske annen. Det er slett ikke uvanlig at medlemmer av en og samme familie bor på vidt forskjellige steder i et land eller til og med i forskjellige land.

Er ikke foreldre og barn moralsk forpliktet til å vise omsorg for hverandre? Hvis noen ikke er interessert i sin nærmeste familie, kan det oppfattes som mangel på naturlig hengivenhet.

Men vi kan godt se bort fra enhver forpliktelse; det er jo en glede å bidra til at andre får sine behov dekket. Det gir til og med større tilfredshet enn å motta en gave fra andre. Dine venner og slektninger vil uten tvil glede seg over å få et bevis for at du har det godt, et hyggelig brev med litt nytt fra deg. Er du ikke så sikker på det? Da bør du tenke på hvordan du selv reagerer når du får et brev.

Det er få gleder som kan sammenlignes med det å få et hyggelig brev. Det er vanligvis forbundet med en viss behagelig spenning. Vi blir glade når vi får et brev, ikke sant? Det gleder oss at noen tenker på oss! Med stor forventning åpner vi brevet, hvis innhold fram til da har vært en hemmelighet. Hva står det i det? Kanskje den som skriver, forteller om noe interessant som han har opplevd, sier at han setter pris på oss, eller kommer med en uttalelse som vitner om godhet eller omtanke.

Vi vil naturligvis gjerne at andre skal få oppleve spenningen og gleden ved å få et brev!

Hva vi kan gjøre

Du er kanskje ekstra mye opptatt, men er det likevel ikke noe du kan gjøre for å opprettholde kontakten med venner og slektninger? Har du tenkt på at du kan sende et brevkort eller et prospektkort? Du kan jo også sende et kort brev. Det er ikke noe som sier at et brev skal være langt. Det kan i virkeligheten være trettende å lese lange brev, særlig hvis mottageren selv er meget opptatt. Boken Along the Road uttrykker det på denne måten:

«Det er mange mennesker som praktisk talt aldri skriver til gamle venner, for de tror at hvis de skriver, må de skrive en lengre avhandling. Men det er en stor misforståelse, og på grunn av denne umeddelsomheten, som skyldes makelighet, er mange gode vennskapsbånd blitt brutt. Det er brevet som har betydning, ikke dets lengde eller litterære kvalitet. Det er faktisk rørende å tenke på at noen få ord rablet ned på en papirlapp tre eller fire ganger i året, kan redde et godt vennskap fra å dø av mangel på næring.»

Nei, det er ingen grunn til at du skal vente med å skrive til du har nok stoff til et langt brev. Det kan godt hende at den som venter på brev fra deg, i første rekke er interessert i å vite hvordan du har det. Hvorfor ikke la ham eller henne få rede på det snart? Og glem endelig ikke å gi uttrykk for at du er interessert i å høre hvordan det står til med den du skriver til.

Et vennskap er verdifullt. Venner er meget interessert i å opprettholde kontakten med hverandre og høre om hverandres opplevelser og meninger. Barn og foreldre står i et nært forhold til hverandre. Unge mennesker som har reist hjemmefra, bør absolutt være interessert i å vite hvordan det står til med foreldrene. Foreldrene kan på sin side gi de unge mange gode råd.

Det kan være en glede å skrive

Brevskriving behøver ikke å være kjedelig eller et ork. Av og til kan du for eksempel skrive ned på en bordkalender eller en skriveblokk noe av det du ønsker å nevne i ditt neste brev. Du har kanskje hørt en morsom historie som du vil fortelle, eller hatt en opplevelse som du kan skrive om. Glederike opplevelser som du har hatt, vil også glede andre. Bestem deg også for å skrive et oppmuntrende brev.

Og du kan alltid gjenoppfriske gamle minner. Det knytter venner nærmere sammen. Hvis du skriver til dine foreldre, kan du for eksempel vise at du ikke har glemt de mange interessante sidene ved livet der hjemme — den blomsten i stuen som mor var så stolt av, eller kirsebærtreet som blomstret så vakkert like utenfor kjøkkenvinduet. Holder far fremdeles på med å innrede det rommet i kjelleren? Er det lillebror som nå har ansvaret for at det er ryddig og pent omkring huset? Dine spørsmål viser at du er interessert i hjemmet.

Ja, et brev kan lyse opp dagen for andre, såvel som for deg. Når du merker at du har en tendens til å vente med å skrive et brev, kan du bare tenke på den gode virkning som brevet kan ha. Prøv å sørge for at det ikke blir nødvendig for deg å begynne dine brev med «Unnskyld at jeg ikke har skrevet før». Vær i stedet snar til å skrive!