Hun søkte en kirke som kunne dekke hennes åndelige behov

MANGE oppriktige mennesker som har ønsket å behage Gud og å få sine åndelige behov dekket, har vendt seg til kristenhetens kirkesamfunn for å få hjelp. Men til slutt har de måttet erkjenne at kirkene synes å være mer opptatt av penger enn av å dekke sine sognebarns åndelige behov. En kvinne som ble klar over at dette også var tilfelle med den kirken hun tilhørte, begynte å søke etter noe bedre. Ved et kretsstevne som Jehovas vitner holdt i Seymour i Indiana i De forente stater, fortalte hun følgende:

«Jeg var omkring 13 år gammel da jeg var ferdig med konfirmasjonsforberedelsene i den presbyterianske kirke, som jeg så ble døpt i. Men jeg oppnådde ikke noen sann åndelig tilfredsstillelse i dette trossamfunnet. De dro Bibelens pålitelighet i tvil og sa at vannflommen på Noahs tid ikke hadde omfattet hele jorden. Det var ikke vanskelig for meg å se at kirken var mer interessert i penger enn i sine medlemmer.

«Foreldrene mine var ikke så strenge hva religion angikk, så de ga meg lov til å gå i andre kirkesamfunn sammen med mine venninner. Jeg begynte derfor å se meg om etter noe bedre enn den presbyterianske kirke, etter en kirke som var mer interessert i mennesker enn i pengene deres.

«En tid trodde jeg at den romersk-katolske kirke kunne gi meg noe. Det tok imidlertid ikke så lang tid før jeg innså at det ikke er riktig å be til livløse avgudsbilder, og at paven i Roma ikke er mellommann mellom Gud og mennesker. (1 Tim. 2: 5) Jeg fortsatte derfor å lete. Jeg tror at jeg undersøkte mer enn ti forskjellige religionssamfunn: Jødedommen, muhammedanismen, metodistkirken, den lutherske kirke og hinduismen, for bare å nevne noen. Jeg ga meg til og med av med spiritisme ved hjelp av ekstra-sensorisk persepsjon og ouija-bord. Jeg søkte etter noe, men jeg visste ikke hva det var.

«En av venninnene mine i baptistkirken forsøkte å ’frelse’ meg, men heller ikke i dette trossamfunnet oppnådde jeg noen åndelig tilfredsstillelse. Jeg fortsatte ikke desto mindre å gå i denne kirken til tross for at de fortalte meg at jeg ville komme til et brennende helvete hvis jeg ikke ga kirken tiende. Jeg fortsatte i en viss utstrekning å gå i baptistkirken helt til Mardi Gras [en karnevalsfeiring på feitetirsdag i fastelavnsuken] i 1969. Min ’frelste’ venninne oppførte seg ikke som om hun var frelst, under disse festlighetene. Hun brukte gjerne unnskyldningen: ’Én gang frelst, alltid frelst’, som hun hadde lært i baptistkirken. Baptistene oppfordret meg hele tiden til å lese i Bibelen, og det gjorde jeg. Men jeg ble nokså forundret over at de hadde mange læresetninger som jeg ikke fant noe om i Bibelen.

«Da jeg i mai vendte tilbake til Cincinnati, hadde jeg begynt å få en agnostisk innstilling, og jeg var ikke lenger så interessert i å studere Bibelen. Men så kom det to unge menn som var Jehovas vitner, til min dør og tilbød meg en liten bok som forklarte Bibelen. Jeg tok imot boken, og da de tilbød seg å komme hjem til meg en time i uken for å hjelpe meg til å lære Bibelen å kjenne, tok jeg imot tilbudet. Jeg inntok imidlertid en skeptisk holdning til det de forsøkte å lære meg. Selv ikke da jeg tok imot tilbudet om å overvære et av deres møter i deres Rikets sal, var jeg særlig begeistret ved tanken, men det var før jeg kom dit.

«En av de første ting jeg la merke til, var at vitnene var interessert i meg, ikke i pengene mine. De underviste meg ut fra Bibelen også på møtene. De hadde noe som jeg aldri hadde følt før, og jeg ønsket å få del i det. Ja, jeg ønsket å gå ut og fortelle andre om det jeg hadde lært, og det endte med at jeg gjorde det.

«Det har ikke vært lett, for Satan Djevelen har brukt mange midler for å forsøke å hindre meg i å tjene Jehova Gud på rette måte. Han satte mine venner, min familie og mine arbeidskamerater opp imot meg. Jeg har ikke desto mindre funnet den sanne religion, og jeg har fått dekket mine åndelige behov. Med Jehovas hjelp har jeg kommet så langt at jeg i morgen skal erfare den glede å symbolisere min innvielse til Jehova ved å bli døpt i vann.»

Dagen etter ble denne kvinnen døpt, og hun gleder seg nå over å tilhøre den lykkelige skare mennesker som tjener den sanne Gud, Jehova. Har det kirkesamfunnet du er tilsluttet, virkelig dekket dine åndelige behov? Har det vist at det er mer interessert i dine penger enn i ditt åndelige ve og vel? Hvorfor ikke da snakke med Jehovas vitner og be dem besvare dine bibelske spørsmål? Hvis du gjør det, vil du kunne glede deg over å få dine åndelige behov dekket.