Hvor skulle alle menneskene bo?

HVILKET ærlig og oppriktig menneske ville ikke bli begeistret over utsiktene til å leve evig på en jord hvor fred og rettferdighet hersket, og hvor alle kunne glede seg over sunnhet og styrke? Bibelen lover at det skal bli slike forhold under Guds rikes styre. Dette vil skje etter at Gud har fjernet den nåværende, urettferdige ordning og alle som støtter opp om den ved sin fordervede handlemåte. Jorden vil da få en rettferdig administrasjon under Guds Sønn, Kristus Jesus. — Dan. 2: 44.

Men noen spør: «Hvis menneskene blir frigjort fra alderdom og død og fortsetter å få barn, hvor skal de så bo alle sammen?»

Bibelen gir dessuten det enestående løfte at de som har dødd opp gjennom tidene, skal bli oppreist fra de døde. Jesus sa: «Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene [minnegravstedene, NW], skal høre hans røst, og de skal gå ut.» (Joh. 5: 28, 29; se også Apostlenes gjerninger 24: 15.) Det er i samsvar med Guds kjærlighet at de døde ikke blir oversett eller går glipp av de storslagne mulighetene til å leve evig i Guds nye ordning. Men hvor skal alle de som kommer fram i oppstandelsen, bo?

Det er et logisk spørsmål. Det er til og med noen som mener at jorden med sin nåværende befolkning på cirka 3,6 milliarder innbyggere allerede er overbefolket. Ekspertene kommer med advarsler om at «befolkningseksplosjonen» truer med å skape omfattende hungersnød og opptøyer. Hvordan skal det da gå i Guds nye ordning, hvis menneskene ikke lenger skal være underlagt døden?

Først må en ta visse faktorer i betraktning. En av dem er at jorden i virkeligheten har plass til en befolkning som er mange, mange ganger så stor som den nåværende. En annen er at tallet på dem som har dødd i de foregående årtusener, ikke er på langt nær så stort som noen tror. Bibelen sier dessuten ikke at det er Guds hensikt at menneskene skal fortsette å formere seg i det uendelige. Hans påbud til det første menneskepar gikk ut på at de skulle ’oppfylle jorden’, ikke overfylle den. (1 Mos. 1: 27, 28) Tenk over hva disse faktorene egentlig innebærer.

Jorden har plass til mange

Hvor stor plass kan jorden gi til alle dem som oppnår liv i Guds nye ordning? Vil det være tilstrekkelig? Tenk over størrelsen av jordens overflate. Den er på cirka 510 millioner kvadratkilometer. Men 71 prosent av dette er vann. Landområdene utgjør 29 prosent, det vil si cirka 149 millioner kvadratkilometer. The World Book Encyclopedia for 1970 sier om den nåværende befolkningsmengde: «Hvis alle mennesker i verden ble jevnt fordelt, ville det være cirka 24 personer pr. kvadratkilometer.» Det betyr at hver person som nå lever, ville få 40 000 kvadratmeter eller 40 mål til rådighet! Det er tydelig at jorden har plass til mange flere enn dem som nå bor på den.

Det har imidlertid levd mange milliarder mennesker på jorden opp gjennom historien. Hvor mange? La oss først se på hvor lenge mennesket har vært på jorden. Ifølge Bibelens kronologi er det nesten 6000 år. Men vi må huske at etter de første 1656 årene ble jordens befolkning drastisk redusert — til bare åtte personer! Dette skyldtes vannflommen på Noahs tid. (1 Pet. 3: 20) Jordens befolkning økte betraktelig i løpet av de neste 2370 årene fram til vår tidsregning. Men det er blitt anslått at jordens befolkning ikke var på mer enn 250 millioner da Jesus Kristus var på jorden. Ja, The World Book Encyclopedia (1970) oppgir et tall som er bare omkring halvparten så stort — 133 millioner.

I de senere århundrer har jordens befolkning økt kolossalt. I denne forbindelse sa dr. Albert L. Elder i egenskap av president for amerikanske kjemikeres forening følgende på et møte som denne foreningen holdt i 1960:

«Det gikk over 5000 år av menneskenes historie før verdens befolkning kom opp i 1,1 milliard, noe som skjedde omkring 1820. I løpet av de neste 100 år ble befolkningen fordoblet. Den er nå på omkring 2,8 milliarder og kan komme opp i tre milliarder i begynnelsen av 1960-årene [noe den gjorde]. På mindre enn 50 år har derfor befolkningstilveksten vært like stor som i de foregående 50 århundrer.»

De som lever nå, representerer således en betydelig prosentdel av alle dem som noensinne har levd. Ja, på Floridas farmasøytiske forenings årsmøte i 1966 sa en taler: «Det er blitt anslått at 25 prosent av alle mennesker som har levd, lever nå.» — Jacksonville-bladet Journal for 18. mai 1966.

Ifølge denne beregningen skulle det bare ha levd omkring 14 milliarder mennesker på jorden. Men sett at det har levd mange flere. La oss føye til ti milliarder og anta at tallet er 24 milliarder. Ville det være plass til dem? Ettersom jordens landareal er på cirka 149 millioner kvadratkilometer, betyr det at hver person ville få 6000 kvadratmeter til rådighet. Men ville 6000 kvadratmeter være nok til å produsere den nødvendige føde? Det er god grunn til å tro at bare en brøkdel av dette arealet ville trenges til det, slik at resten kunne brukes til fritidsområder og reservater for dyre- og planteliv.

Jorden kan produsere nok føde

Ifølge The World Today: Its Patterns and Cultures (1966, side 76) er det mindre enn en åttendedel av jordens totale landområde som er egnet til oppdyrking. En god del av den jord som blir oppdyrket, er skrinn, og jordbruksmetodene er ikke alltid de mest effektive. Men selv nå, under forhold som langtfra er ideelle, blir det innrømmet at jorden har muligheter til å brødfø en langt større befolkning. Bladet Time for 13. juli 1970 meldte for eksempel i en artikkel om nye hvete- og rissorter som gir god avkastning, at FN’s organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri «nå hevder at verden har kapasitet nok til å brødfø 157 milliarder mennesker». Jorden vil altså kunne skaffe rikelig med føde til 24 milliarder.

Det er dessuten slett ikke sikkert at det har levd så mye som 24 milliarder mennesker på jorden. Tallet kan være langt mindre. Og Bibelen sier ikke at hver eneste en av dem som blir oppreist fra de døde, kommer til å fortsette å leve i all evighet. Prinsippet i Esaias 26: 10 vil uten tvil få sin anvendelse på en god del av dem: «Dersom den ugudelige får nåde, så lærer han ikke rettferdighet; i rettvishets land gjør han urett, og han ser ikke Herrens høyhet.» Slike mennesker vil måtte dø og vil aldri få liv igjen. (Åpb. 20: 11—15) Bibelen viser også at ikke alle som lever nå, vil få leve under Guds rike. Den viser at mange, ja, det store flertall, med fullt forsett vil forkaste den mulighet de har til å stille seg på Guds side og vise tro på Guds foranstaltninger. De vil derved velge evig ødeleggelse i stedet for evig liv. — 2 Tess. 1: 9, 10; 2 Pet. 3: 5—7.

Når vi tenker på hvilken rik grøde jorden ville kunne gi under ideelle forhold og under Guds velsignelse, kan vi forstå at den ville kunne brødfø en langt større befolkning, innbefattet dem som blir oppreist fra de døde, selv om dette tallet skulle komme opp i 20 milliarder eller enda mer.

Gud, som skapte jorden, vet hva som må til for at den skal være produktiv. Under hans rikes vise administrasjon vil jorden gi større avkastning enn noen gang. Det samme som skjedde da israelittene var trofaste, vil skje da: «Jorden skal visselig gi sin grøde; Gud, vår Gud, skal velsigne oss.» — Sl. 67: 7, NW.

Et enormt oppdyrkingsprosjekt vil uten tvil bli satt i verk med tanke på å omdanne hele jorden til et fruktbart paradis. Dette vil sikkert omfatte mange områder som i dag er uoppdyrket. Så selv om cirka en fjerdedel av landoverflaten er helt eller delvis ufruktbar i vår tid, behøver det ikke å fortsette å være slik.

Med hensyn til ørkenområdene sier Chambers’ Encyclopedia: «Selv i de minst lovende trakter vil en tilfeldig regnskur gi liv til frø som lenge har ligget i dvale og er blitt uttørket i sanden. . . . Der hvor det er elver eller underjordiske forsyninger, er det med en gang klart at ørkenjorden er potensielt fruktbar og bare venter på en magisk berøring av vann.»

Til og med i dag kan vann og godt stell få ørkenområder til å blomstre, slik vi kan se i deler av Egypt og Israel. Store deler av California som nå gir rik grøde, ville også være som en ørken hvis de ikke ble vannet og fikk godt stell.

Hvis så mye kan gjøres nå for å brødfø jordens store befolkning, hva kan ikke da gjøres under Guds rike og med Guds velsignelse? Jehova Gud viste sin evne til å tilveiebringe vann og føde da han sørget for de 600 000 israelittiske menn og deres familier mens de oppholdt seg 40 år på den ufruktbare Sinaihalvøya. (2 Mos. 12: 37; 15: 22—25; 5 Mos. 8: 3, 4) Han demonstrerte denne evnen enda en gang flere århundrer senere, da han skaffet vann til de 50 000 jøder og andre som vendte tilbake til Jerusalem fra Babylon gjennom den syriske ørken. Dette var en oppfyllelse av Esaias’ profeti: «Kilder bryter fram i ørkenen, og bekker i ødemarken, og det glødende sandhav skal bli til en sjø, og det tørste land til vannrike kilder.» (Es. 35: 1, 6, 7; Esras 2: 64—70) Han kan gjøre det samme i langt større målestokk under sin Sønns styre.

Oppfylt, ikke overfylt

Hvor mange mennesker er det Jehova Guds hensikt at det til slutt skal være på jorden? Bibelen sier ikke noe om det.

Vi kan imidlertid være forvisset om at det er hans hensikt at alle levende skal glede seg over livet. Det som ble lovt Guds trofaste folk på salmisten Davids tid, vil bli oppfylt, nemlig at de skal «glede seg ved megen fred». Jesus viste at disse ordene, som er hentet fra Salme 37: 11, var profetiske og siktet til de forhold som skal herske over hele jorden, ved at han siterte dem, slik det framgår av Matteus 5: 5. De som skal leve under hans rikes styre, ville naturligvis ikke kunne glede seg over megen fred hvis det var dårlig med plass.

Husk at Jehova sa til menneskene at de skulle ’oppfylle jorden’. (1 Mos. 1: 28) Han sa ikke at de skulle overfylle den med mennesker. Men hvis ikke jorden skal bli overfylt, må det ikke da en eller annen gang bli en slutt på formeringen? Jo, det ser ut til det.

Hvordan kan mannen og kvinnen slutte å formere seg? Vel, hvem er det som har gitt dem evnen til å formere seg? Det er deres Skaper, Jehova Gud. Ettersom han er opphavet til menneskenes fruktbarhet, kan han også bringe den til opphør. Men Guds Ord sier ikke nøyaktig hvordan og når dette vil skje. Det at vi ikke kjenner detaljene, gir oss imidlertid ingen grunn til å tvile på at Jehova kan mestre situasjonen.

Gud har lovt at han vil gjøre jorden til et fruktbart paradis som kan forsørge alle de mennesker som oppnår evig liv. Han har selv erklært at dette løftet er sikkert. Hans Ord sier: «Han som satt på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye. Og han sier til meg: Skriv! for disse ord er troverdige og sanne.» (Åpb. 21: 5) Ja, Guds nye ordning vil gi alle rikelig med plass til å ha det behagelig og kunne glede seg over livet.