Abortproblemet

HVERT år blir det foretatt cirka 30 millioner svangerskapsavbrytelser verden over. Det vil si at nesten hvert eneste sekund året rundt blir et svangerskap kunstig avbrutt.

De fleste av disse svangerskapsavbrytelsene eller abortene kommer inn under betegnelsen illegale. I de senere år har imidlertid mange land fått mer liberale abortlover. Noen steder er det meget få restriksjoner, og de kvinner som ønsker abort, kan få det med myndighetenes tillatelse. Noen autoriteter forutsier at de fleste land etter hvert vil innføre denne ordningen.

Hvordan abort utføres

Hva er egentlig abort? Framkalt abort (til forskjell fra spontan abort) vil si at en fjerner et embryo eller et foster før det kan leve utenfor livmoren. Embryo er betegnelsen for fosteret de to første månedene av svangerskapet.

De fleste land har fremdeles strenge abortlover, idet legal abort bare utføres under visse betingelser, for eksempel når morens liv står i fare hvis svangerskapet får fortsette. Når et svangerskap avbrytes kunstig av andre grunner enn dem landets lover gir rom for, taler en om illegal abort. Slike aborter kan ikke utføres i godkjente sykehus. De blir derfor ofte utført av folk uten tilstrekkelige kvalifikasjoner og under uforsvarlige forhold.

Hvordan blir en legal abort utført i dag? Tidlig i svangerskapet blir den vanligvis utført på en av to måter. Den ene går ut på å gjøre livmoråpningen større ved hjelp av små instrumenter som kalles dilatatorer, slik at en kan føre inn et annet instrument, en såkalt curette. Med curetten skraper kirurgen livmorveggen for at embryoet skal løsne.

En annen metode som etter hvert blir mer alminnelig, ble først tatt i bruk i Sovjetunionen. En bruker et lite «sugerør» til å fjerne embryoet fra livmorveggen med. Det virker omtrent som når en bruker en støvsuger.

Etter den tredje måneden av svangerskapet er det vanskeligere, og dessuten farligere, å utføre en abort. Det kan for eksempel være nødvendig med keisersnitt. Fosteret blir da fjernet gjennom et snitt i livmorveggen. Eller en kan sprøyte en saltoppløsning inn i underlivet for å drepe fosteret og framkalle veer, som vil begynne mellom 12 og 36 timer senere. Fosteret blir sa støtt ut ved muskelsammentrekninger.

Slike operasjoner må utføres av erfarne kirurger og krever utstyr og forhold som bare finnes på velutstyrte sykehus. Men likevel blir ikke de fleste aborter utført under slike forhold, ettersom de som nevnt er illegale. Noen av de metoder som kvaksalvere bruker for å framkalle abort, er motbydelige. De medfører ofte skader og døden. Boken Birth Control (Fødselskontroll) sier:

«Mange av dem er fryktelig smertefulle, ja, redselsfulle, og de fleste av dem går ut på å forårsake infeksjoner i livmoren, noe som kan føre til døden for embryoet — og kvinnen.»

Epidemisk økning

Hyppigheten av svangerskapsavbrytelser har økt med epidemisk hastighet. I noen land er antallet av aborter like stort som antallet av levendefødte barn. I andre land blir det foretatt flere aborter enn det blir født levende barn!

I Japan, Sovjetunionen og de fleste østeuropéiske land er det fri adgang til abort. Dr. Leslie Corsa jr., som arbeider med problemer i forbindelse med regulering av befolkningstilveksten, sa om disse landene: «Det synes å være på det rene at antallet av kunstig framkalte aborter nå er like høyt som antallet av levendefødte barn.» I Ungarn er det flere aborter enn fødsler. Se på denne statistikken:

År Levendefødte Legale aborter

1960 146 500 162 200

1961 140 400 170 000

1962 130 100 163 700

1963 132 300 173 800

1964 132 100 184 400

1965 133 000 180 300

Latinamerikanske land har strenge abortlover. Det samme gjelder den romersk-katolske kirke. De fleste mennesker i Latin-Amerika er katolikker. Om landene i denne delen av verden sier imidlertid U.S. News & World Report:

«Abort [illegal] er den mest alminnelige form for fødselskontroll, særlig i de store byene . . .

«En brasiliansk velferdsorganisasjon anslår at det i Brasil blir utført 4000 aborter om dagen eller omkring 1,5 million i året. Det vil si at det finner sted en abort for hver tredje fødsel.

«I nabolandet Uruguay er forholdet det motsatte, for det er der tre aborter for hvert levendefødt barn. Andre søramerikanske land faller imellom disse ytterpunktene.»

I Frankrike, hvor de fleste mennesker er katolikker, er det ikke tillatt å framkalle abort. Men det innrømmes at antallet av aborter er like høyt som antallet av fødsler — omkring en million i året. Det finner også sted en mengde illegale aborter i Italia, og i Spania og Portugal kaller myndighetene abort for «den viktigste form for fødselskontroll».

I Belgia blir det hvert år født 200 000 barn. Leger der anslår tallet på illegale aborter til 100 000; politifolk mener at tallet er 400 000. I Vest-Tyskland blir det født en million barn hvert år, og en mener antallet av illegale aborter ligger et sted mellom én og tre millioner.

I De forente stater er tallet på illegale aborter cirka en million og tallet på levendefødte noe i underkant av fire millioner. Omkring 20 prosent av alle svangerskap ender altså med framkalt abort. I løpet av de siste årene har en rekke amerikanske stater vedtatt lover som gjør det lettere å få innvilget legal abort. Staten New Yorks nye lov tillater abort på ethvert grunnlag fram til den 24. uken av svangerskapet.

Det antas at i Norge blir 15—20 prosent av alle svangerskap kunstig avbrutt, legale aborter innbefattet. I 1968 ble det utført 5254 legale aborter, hvilket tilsvarer 7,8 prosent av alle levendefødte.

Selv om ikke alle land har vedtatt mer liberale abortlover, er tendensen ikke til å ta feil av: Det går i retning av adgang til fri abort for alle.

Hvorfor abort?

Hvorfor ønsker så mange kvinner at deres svangerskap skal bli avbrutt? Hvilke kvinner er det som får svangerskapet kunstig avbrutt?

Det er mange som tror at de aller fleste kvinner som får sitt svangerskap kunstig avbrutt, er ugifte. Men det er ikke tilfelle. I nesten alle land er de fleste gifte kvinner. I Danmark er 76 prosent av de abortsøkende gift, og i Chile er 85 prosent gift. I De forente stater skal om lag 60 prosent av de abortsøkende være gift. Det tilsvarende tallet for Norge er cirka 70.

Hvorfor er det så mange gifte kvinner som ønsker abort? Abort er i første rekke noe de tyr til som en form for fødselskontroll. En gift kvinne som ønsker abort, har vanligvis så mange barn som hun ønsker å ha, ofte flere. Hun ønsker å bli kvitt et uønsket barn. Jo mer verdslig utdannelse kvinnene har, desto vanligere er det at de ønsker abort.

I De forente stater er det et stadig økende antall ugifte kvinner som søker abort. Noen sier at de nå er like mange som de gifte kvinner. Hvordan skal det forklares? Dr. John W. Grover ved Massachusett sentralsykehus sier: «Unge kvinner støtter opp om den seksuelle revolusjon og eksperimenterer med seksuell uansvarlighet.» Dr. Frank J. Ayd i Baltimore sier at den tiltagende promiskuitet blant de unge har ført til «flere svangerskap som følge av illegitime forbindelser og flere illegale aborter og til at kjønnssykdommene har fått større utbredelse».

Mange katolske kvinner får sitt svangerskap kunstig avbrutt, selv om dette er i strid med deres egen kirkes lære. I en rapport om en virksomhet som amerikanske prester har startet for å hjelpe kvinner som ønsker abort, skrev tidsskriftet Newsweek for 13. april 1970:

«Minst fjerdeparten av de kvinner som søker hjelp, er katolikker, og minst to katolske prester er med og gir veiledning. Protestantiske prester råder katolske kvinner til å tenke nøye over dem av kirkens lover som de har tenkt å bryte. Parsons [den presten som startet denne virksomheten] sier ’at det var forbausende mange som sa at de forebygde svangerskap ved å benytte de sikre perioder fordi de ville være gode katolikker, men som var villige til å gå utenom læren når de ble gravide’.»

Virkningene

Hvilke følger kan en abort få for en kvinne? Når det gjelder de rent fysiske, er det alltid er viss fare for at hun skal få skader, for eksempel bli steril eller dø.

Det sies at i De forente stater dør det en kvinne hver time etter en abort som er framkalt av en kvaksalver. Beregninger tyder på at 45 prosent av de amerikanske kvinner som dør i forbindelse med et svangerskap, dør på grunn av illegal abort. På Jamaica er abort den viktigste dødsårsaken på fødselsklinikker. I Colombia er abort den alminneligste dødsårsaken blant kvinner i forplantningsdyktig alder.

En abort har ikke bare fysiske, men også psykiske virkninger. Publikasjonen Birth Control sier: «Det synes ikke å være tvil om at for mange kvinner er det å abortere en traumatisk opplevelse. Uansett hvilken religiøs bakgrunn eller tro de har, synes de at det er noe motbydelig ved det å gjøre slutt på, om ikke et liv, så i hvert fall løftet om liv.»

Sveitsiske leger rapporterer at over 50 prosent av de kvinner som aborterer, blir psykisk nedbrutt etter aborten. Og bladet Newsweek trakk fram hva en kvinne sa, en uttalelse som er typisk for mange: «Tro meg, det finnes ikke en mann som noen gang kommer til å oppleve den kval og pine en kvinne føler når hun spyler ned et foster på toalettet.» Det hender at kvinner begår selvmord på grunn av skyldfølelsen etter en abort.

Heller ikke sykepleiersker og leger blir spart for mentale problemer. I England har en ny lov gjort det lettere å få innvilget abort, og på bakgrunn av dette skrev avisen Daily Mirror for 9. mars 1970: «Torymannen og parlamentsmedlemmet Norman St. John-Stevas sa . . . at sykepleiersker over hele landet blir mer og mer opprørt fordi de må hjelpe til ved aborter. Det har forekommet at en har hørt fostre gråte like før de er blitt kastet inn i forbrenningsovnen.» Og i New York Times for 30. mai 1970 sto det:

«Den største hindringen kvinner som ønsker abort, vil møte, er kanskje den uvilje mange leger nærer mot å utføre aborter av noe slag, og særlig slike som kvinnen selv har søkt om.

«En framstående fødselslege sa at ’dere må forstå . . . at fødselsleger som følge av sin utdannelse og praksis er innstilt på å føre nytt liv inn i verden, ikke på å ødelegge liv. Mange av oss kan rett og slett ikke fordra å utføre en abort — det har ikke noe med religiøse innvendinger å gjøre’.

«Erfaringene i andre stater [i USA] som har fått mer liberale abortlover, tyder på at de fleste kvalifiserte leger ikke vil være med på dette.»

Er det å ta liv?

Er det å foreta en svangerskapsavbrytelse det samme som å ødelegge liv? Den legen som ble sitert ovenfor, sa det.

Tidsskriftet Ob. Gyn. News, som blir utgitt for fødselsleger og gynekologer, gjenga i nummeret for 15. mai 1970 en uttalelse av dr. Frank J. Ayd angående ugifte mødre. Han sa:

«Hvis tendensen fortsetter å gjøre seg gjeldende, og hvis fri abort blir innført og akseptert bare av denne gruppen [ugifte mødre], kan legestanden komme til å drepe flere amerikanere mens de befinner seg i livmoren, enn dem som er blitt drept i alle våre kriger. Curetten vil bli mektigere enn sverdet.»

Det er således mange leger som framholder at det å utføre en abort er å ta liv.

Det er også noen som hevder at det ikke er å ta liv. Men hva er det som skjer etter at eggcellen er blitt befruktet i morens liv, etter at unnfangelsen har funnet sted, hvis den befruktede cellen ikke blir hindret i å vokse? Den utvikler seg til et barn og blir til slutt et voksent menneske. Det var derfor dr. Michael J. Halberstam i Washington, D.C., sa dette om fosteret:

«Dets framtid er ubetinget. Dette er helt i samsvar med våre kunnskaper i molekylær biologi — fosteret får ved unnfangelsen hele sitt genetiske potensial av RNA og DNA. . . . Det er ingen tvil om at fosteret er ’levende’, om enn på en spesiell måte. . . . Som lege vet jeg at det lever, og som menneske har jeg stor respekt for det.»

Er det galt å ta livet av et barn en måned etter fødselen? Er det galt hvis barnet er en dag gammelt? Et minutt gammelt? Den som tar livet av et barn på et av disse alderstrinnene, kan bli anklaget for mord.

Men hva er egentlig forskjellen på et barn som er et minutt gammelt, og et som har ett minutt igjen til det blir født? Selv om det er en dag, en uke, en måned eller mer til barnet blir født, kan det bli født som menneske.

Vi kan ikke komme bort fra den kjensgjerning at når unnfangelsen finner sted, begynner et nytt menneskeliv. Ikke engang det mest utstuderte resonnement kan forminske den sannhet at et foster normalt vil bli et voksent menneske hvis det får lov til å utvikle seg.

Når noen mener at det bør utføres en abort, sier de i virkeligheten at ett menneske har større rett til livet enn et annet. Men det var jo det Hitler sa, for så å myrde seks millioner jøder og millioner av andre mennesker. Samfunnet fordømte ham som en ondskapsfull morder. Nå blir det imidlertid hvert år tatt over 30 millioner liv ved svangerskapsavbrytelser!

Hvordan Jehovas vitner ser på saken

Som kristne er Jehovas vitner klar over at det syn livets Skaper har på dette spørsmålet, er det som må tillegges størst betydning. De bygger derfor sitt standpunkt på Guds Ord.

Hvis vi vender oss til Guds Ord, Bibelen, finner vi at formeringen var en av hovedhensiktene med ekteskapet. De kristne i dag er imidlertid ikke underlagt Guds påbud om å ’være fruktbare og bli mange’. Det er faktisk noen som velger å leve ugift, «for himlenes rikes skyld», som Jesus uttrykte det. — 1 Mos. 1: 28; Matt. 19: 10—12.

Kristne ektepar i vår tid kan derfor velge å begrense antallet av barn som de får, eller velge ikke å ha barn i det hele tatt. De gjør kanskje dette for å ha større frihet til å tjene Gud eller av helsemessige eller økonomiske grunner. Ettersom Bibelen ikke sier noe direkte om fødselskontroll, har hvert ektepar rett til selv å bestemme hva de vil gjøre i denne henseende. — Gal. 6: 5.

Bibelen viser imidlertid at livet er verdifullt i Guds øyne. Det å framkalle abort er på ingen måte å vise respekt for livet på den måten Gud ønsker. Den lov Gud ga gjennom Moses, viser at et menneskelig embryo eller foster ble betraktet som en levende skapning. (2 Mos. 21: 22, 23) I 1 Johannes, kapittel 3, vers 15, står det: «I vet at ingen manndraper har evig liv blivende i seg.» I Åpenbaringen 22: 15 sies det: «Utenfor er . . . horkarlene og manndraperne og avgudsdyrkerne og enhver som elsker og taler løgn.»

Hvis det ved fødselen er direkte fare for morens liv, må en velge mellom å redde morens og barnets liv. I slike tilfelle er det dem avgjørelsen angår, som er forpliktet til å treffe den. Mange velger å redde morens liv, på grunn av hennes betydning for familien. I de fleste land i dag er imidlertid slike situasjoner sjeldne takket være de framskritt legevitenskapen har gjort på dette område.

Høst gagn av Guds lover

Jehovas vitner forstår at måten å begrense en familie på ikke er å avbryte kvinnens svangerskap, men å utvise forsiktighet og selvkontroll for at familien ikke skal forøkes.

Selv om et ektepar får et barn uten at de har planlagt det, vil de bestrebe seg på å gi det all den kjærlighet de er i stand til. De vet at Gud vil hjelpe dem, for de har respektert hans lover. Salme 37: 25 sier: «Ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke etter brød.» Jesus sa noe lignende i sin berømte bergpreken da han påpekte at Gud hjelper dem som holder hans lover, til å ivareta sine forpliktelser. — Matt. 6: 25—33.

Ugifte piker som er kristne vitner for Jehova, høster også gagn av Guds lover, for det er ikke noe tiltagende abortproblem blant dem. Hvorfor ikke? Grunnen er at ugifte menn og kvinner som lever i samsvar med Bibelens kristne prinsipper og lover, ikke begår utukt. De har ikke de umoralske tendenser som de unge i denne verden. De vet at den seksuelle forbindelse bare hører hjemme i ekteskapet, og de respekterer denne ordningen. De inngår ikke en slik forbindelse med noen før de er gift. Fordi de på denne måten holder Guds lover, får de ikke problemer med uønskede svangerskap.

Det å følge Bibelens lover og prinsipper er i sannhet løsningen på abortproblemet. Jehovas vitner i over 200 land erfarer at dette er sant. Hvis andre mennesker velger å bryte Guds lover angående seksualmoral og det å drepe, må de selv ta ansvaret for det. Gud vil kreve dem til regnskap for deres handlinger.

Hvorfor er Jehovas vitner så opptatt av å gjøre Guds vilje? De er det fordi Gud er Skaperen, og fordi de elsker ham og respekterer hans lov. Vi lever dessuten i de «siste dager» for den nåværende onde ordning. — 1 Joh. 2: 17.

Alle de begivenheter som har inntruffet som en oppfyllelse av Bibelens profetier, viser at vi står like foran den tid da Gud vil håndheve sin dom over denne fordervede tingenes ordning. Bare de som respekterer Guds lover og tjener Gud, vil få leve i hans nye ordning under fredelige og trygge forhold og der få mulighet til å oppnå evig liv. Når den tiden kommer, vil alle som lever, respektere Guds lover. Abortproblemet vil da for alltid høre fortiden til.

[Bilde på side 5]

Uheldige mentale reaksjoner følger ofte etter en abort