Abort — motstridende meninger

HVOR mange abortinngrep — legale og illegale — blir det foretatt verden over hvert år? Boken Abortion sier at antallet kanskje er «minst like stort som antall dødsfall blant voksne — rundt 45 millioner». Men den internasjonale foreldreplanleggingsorganisasjonen har anslått at det dreier seg om hele 55 millioner!

Sovjetunionen var det første landet i verden som legaliserte abort, og det var i 1920. En fersk ubekreftet melding oppgir at det der blir fremkalt cirka fem millioner aborter i året. Ifølge funksjonærer i helsetjenesten i Kina nærmer aborttallet seg ni millioner i det landet, det vil si at en tredjedel av alle svangerskapene blir avbrutt. Japan har over to millioner aborter, og USA melder om over en og en halv million. Storbritannia har nærmere en kvart million. I Norge foretas det cirka 15 000 abortinngrep i året.

I de romersk-katolske landene Spania og Irland er det ikke lov å foreta abort. Likevel er det hvert år titusener av kvinner som klarer å få fremkalt abort. Hvordan gjør de det? Det finnes klinikker som blir drevet illegalt. Men den fremgangsmåten mange kvinner benytter, er å reise til et land hvor det er tillatt, og da er det helst Storbritannia de drar til.

Det er klart at ikke alle disse abortene blir foretatt fordi barnet kanskje kommer til å bli født med en fysisk eller psykisk mangel, eller fordi svangerskapet er et resultat av voldtekt eller incest. Britiske tall antyder at bare to prosent av abortene skyldes slike forhold. Hvorfor er det da så mange som velger abort? Det er to grunnleggende årsaker.

De grunnleggende årsakene

Befolkningskontroll var ikke noe problem før i tiden. Stammene og nasjonene så gjerne at befolkningen økte, og kvinnene hadde sjelden grunn til å sette en grense for hvor stor familien skulle bli. Når noen fikk fremkalt abort, var det fordi de var blitt gravide som følge av at de hadde gjort seg skyldig i ekteskapsbrudd eller utukt. Aborter var imidlertid vanligvis illegale.

I dag derimot blir en abortpolitikk kanskje støttet av regjeringen. Dermed kan fødselshyppigheten i land hvor det er fare for befolkningseksplosjon, holdes i sjakk.

Selv om det ikke er fare for befolkningseksplosjon i mange av de vestlige landene, øker antall aborter. Hvorfor? En talsmann for den religiøse forening for abortrettigheter i New York sa: «Hvis vi tror på kvinnenes frigjøring, må vi tro at kvinner har rett til å treffe sitt eget valg i moralske spørsmål.»

Men når en kvinne først er blitt gravid, har hun da en ubestridelig rett til å velge å vrake morsrollen, til å få fremkalt abort? Er en slik handlemåte akseptabel? Det er brennpunktet i debatten for og imot abort. Hva er svaret?

Mye avhenger av definisjoner. Hva er liv? Når begynner livet? Har et ufødt barn noen som helst lovfestede rettigheter?

Når begynner livet?

Når de 23 kromosomene i mannens sædcelle forenes med de like mange kromosomene i kvinnens egg, blir det unnfanget et nytt menneskeliv. Fra da av er det bestemt hva slags kjønn barnet blir, og andre personlige trekk. Den eneste forandringen vil være at fosteret vokser i løpet av de ni månedene svangerskapsperioden varer. «Det er et biologisk faktum at du en gang har vært en enkelt celle,» skriver dr. John C. Willke. Begynner så livet i det øyeblikk befruktningen finner sted? Mange svarer ja. For dem som mener det, er abort på et hvilket som helst stadium det samme som drap.

Andre hevder at ’livet begynner cirka 20 uker etter befruktningen’. Hvorfor mener de det? Jo, for det er omtrent på den tiden at moren begynner å kjenne at fosteret rører på seg. Fra den 20. svangerskapsuken kan fosteret være levedyktig utenfor moren, og i mange land kan aborter bli foretatt fram til 24. uke, en tidsfaktor som er alminnelig akseptert. Er det så fra det tidspunkt man mener at fosteret lever i rettslig forstand?

I Storbritannia anerkjenner ikke loven et ufødt barn som et menneske. Under slike omstendigheter kan ingen aborter i juridisk forstand betegnes som drap. Men så snart barnet har forlatt morens kropp, selv om navlesnoren ikke er skåret over, vil det være en kriminell handling å drepe barnet. Barnet har nå fått lovfestede rettigheter. Så fra dette synspunkt begynner livet i juridisk forstand ved fødselen.

Det jødiske syn går ut på det samme, ifølge Storbritannias overrabbiner. Livet begynner ikke «før i fødselsøyeblikket,» sier han og tilføyer: «Vi betrakter ikke det å tilintetgjøre et ufødt barn som drap.» Og i en bok om ekteskapelig samliv, fødselskontroll og abort i den jødiske lov (Marital Relations, Birth Control and Abortion in Jewish Law) sa rabbi David M. Feldman i New York om fosteret: «Fosteret er en ukjent, framtidig, potensiell del av ’Guds hemmeligheter’.»

Motstridende synspunkter

Ut fra dette er det lett å trekke den slutning at abort er akseptabelt fra et religiøst synspunkt. Men ikke alle religionssamfunn har samme syn. Tenk over det offisielle syn som den romersk-katolske kirke har.

I 1869 bestemte pave Pius IX at en som foretok abort på et hvilket som helst stadium i fosterutviklingen, skulle straffes med ekskommunikasjon. I 1951 gjentok pave Pius XII prinsippet og sa: «Alle mennesker, også barnet i mors liv, får retten til å leve direkte av Gud og ikke av foreldrene.» Johannes Paul II sa rett ut under en tale han holdt i Kenya i 1985: «Det er galt å benytte seg av slike ting som prevensjon og abort.»

Mange katolikker mener imidlertid at en slik holdning er gammeldags, og at kirken må skifte syn. Katolikkene er dermed splittet i sitt syn på abortspørsmålet. Her er noen kjensgjerninger.

Det romersk-katolske dilemma

Kardinal Bernardin, som er formann for de amerikanske biskopenes komité mot abort, hevder at abort er moralsk forkastelig, og at den romersk-katolske kirkes offisielle standpunkt er bindende for alle katolikker. Og James T. Burtchaell, som er romersk-katolsk professor i moralsk teologi ved Notre Dame universitet i USA, skrev i 1982: «Min argumentasjon er direkte. Abort er drap: tilintetgjørelse av et barn.» Men fire år senere sa presten Richard P. McBrien, formann ved det teologiske fakultet ved det samme universitetet, at abort ikke er en definert trossetning i den romersk-katolske kirke.a Ifølge dette synet kan ikke katolikker som er tilhengere av abort, ekskommuniseres, selv om de kan bli betraktet som illojale.

Fordi det er uvisst hvilken autoritet kirken har i dette spørsmålet, er det mange framstående katolikker som åpent tar til orde for abort, deriblant noen prester og også en rekke nonner i USA. Noen av disse nonnene støttet en kontroversiell avisannonse for abort med den følge at de ble truet med utvisning fra sin nonneorden.

Dessuten er det mange alminnelige katolikker som nå danner en aktiv pressgruppe som agiterer for abort. «Jeg befinner meg i hovedstrømningen i katolsk lekmannstenkning,» hevdet Eleanor C. Smeal, formann i den nasjonale kvinneorganisasjon i USA, på et abortmøte i Washington, D.C. Ifølge The New York Times tilbakeviste hun samtidig hentydningen om at hun kunne bli ekskommunisert fra den romersk-katolske kirke fordi hun støttet retten til abort.

Den romersk-katolske kirke ser at det blir stadig vanskeligere å løse denne konflikten som har oppstått innen dens egne rekker.

Farer ved illegale aborter

Å vedta lover og bestemmelser er én ting. Men å håndheve en abortlov er noe helt annet, selv om motivene er de beste. Mennesker blir berørt på det personlige plan. Når de blir utsatt for press, kan de bli uberegnelige.

Sett at en pressgruppe mot abort klarer å hindre regjeringen i å legalisere abort eller å få den til å oppheve en lov som tillater abort. Hva så? Løser det noen problemer? «En kvinne kommer til å finne en måte [å få fremkalt abort på], i noen tilfelle på bekostning av sitt eget liv,» sa Marilyn Waring, et parlamentsmedlem i New Zealand som er for abort. «Og det er ingenting politikere eller lover kan gjøre for å stanse henne.» I dette ligger det et vektig argument. ’Hva er å foretrekke?’ spør aborttilhengere.

Der hvor abort er lovlig, er det sjelden kvinnen dør, ettersom det hele foregår under strengt medisinsk tilsyn. Illegale aborter derimot har en sjokkerende høy dødelighetsprosent, for inngrepene blir ofte foretatt av ukvalifisert personale under uhygieniske forhold. Det er for eksempel anslått at det i Bangladesh hvert år dør 12 000 kvinner som følge av slike aborter.

Men det er også en annen menneskelig faktor som må tas i betraktning. Hva synes leger og sykepleiere om å utføre abortinngrep som på samlebånd? Hvordan blir den vordende moren — og faren — berørt av en abort i fysisk, psykisk og følelsesmessig henseende? Dette er spørsmål vi nå skal ta for oss.

[Fotnote]

[Bilde på side 5]

’Vi mener at kvinner har rett til å treffe sitt eget valg i moralske spørsmål,’ er det mange som sier

[Rettigheter]

H. Armstrong Roberts

[Bilde på side 7]

Mange kvinner tar til orde mot abort

[Rettigheter]

H. Armstrong Roberts