Sjøstjernenes «befolkningseksplosjon»

Av «Våkn opp!»s korrespondent på Hawaii

I FLERE tiår var den sjøstjernen som kalles tornekronen, et sjeldent syn. Da en i 1920-årene foretok en omfattende undersøkelse langs det store barrière-revet utenfor Australias kyst, fant en bare et eneste eksemplar av arten. Men i dag kryr det av disse sjøstjernene i det sørlige stillehav. Det har funnet sted en «befolkningseksplosjon» blant sjøstjernene!

Dette har skapt problemer for menneskene. Korallrevene blir ødelagt av denne overflod av sjøstjerner. Det rare er at de ørsmå korallpolyppene som bygger revene, er naturlige fiender av sjøstjernene. De spiser nemlig de frittsvømmende sjøstjernelarvene. Men nå har det foregått et rollebytte.

Svermer på mellom 10 000 og 20 000 tornekroner har fortært anselige mengder av det store barrirère-revet, som brer seg ut over en strekning på over 400 kilometer. Det er blitt gjort skade på andre rev også, for eksempel ved Guam og ved Fijiøyene. Cirka 1200 meter fra korallrevet utenfor Hawaiis kyst har en funnet 20 000 kjempesjøstjerner.

Hva er årsaken til denne «befolkningseksplosjonen»? Tydeligvis manglende likevekt. Med hensyn til dette sa en autoritet: «Det er en utrolig historie, en historie som en aldri har hørt maken til innen marinbiologien.»

Tornekronen

Sjøstjernene er bygd omkring et sentralt punkt i likhet med et hjul. Mange av dem har fem armer. Men tornekronen har vanligvis 16 armer! Og som navnet antyder, er oversiden som kan ha en diameter på 60 centimeter, dekket av lange, giftige torner.

Fra munnen midt på undersiden går det ut 16 furer, én i hver arm. Langs bunnen av disse furene løper tynne kanaler. De kalles kanalføtter. Ved enden av hver kanalfot er det en sugeskive, og det er hundrevis av slike på hver arm.

Disse føttene er til stor hjelp for sjøstjernen når den er sulten. De gjør det mulig for den å få et fast grep om sitt bytte. Grepet dens kan ha en styrke som tilsvarer cirka 1,75 kilo pr. kvadratcentimeter. Tornekronen kan til og med tvinge store østers til å åpne seg. Deretter spiser den dem. Når en sjøstjerne spiser koraller, folder den simpelthen armene sine over det måltidet den har valgt seg ut, og skaffer seg godt fotfeste. Så skjer det noe merkelig: Sjøstjernen vrenger den svulmende magen sin ut gjennom munnen og brer den ut over offeret som en fallskjerm som har falt sammen, og sprøyter fordøyelsessafter ut over korallene. Så fortærer den måltidet.

Tornekronen er i likhet med andre sjøstjerner en bemerkelsesverdig skapning. Hvis noen av armene blir brutt av, vokser det nye ut igjen. Ja, det kan vokse ut et helt nytt dyr fra én arm hvis noe av den sentrale kroppsskiven er igjen.

Hvorfor en «befolkningseksplosjon»?

Men hva er årsaken til den manglende likevekt som har ført til en «befolkningseksplosjon» blant sjøstjernene? En kan ikke si det med sikkerhet. En teori som ser ut til å være riktig for Australias vedkommende, er denne: En av de få skapningene som lever av tornekroner, en spesiell art kjempesnegler, avtar stadig i antall. Dette store bløtdyret, som har en meget vakker konkylie, kan bli over 30 centimeter langt. Når en slik kjempesnegl innhenter en sjøstjerne, begynner den med en gang å fortære den. Tornene spyr den ut igjen en stund senere.

Men hvorfor finnes det færre slike kjempesnegler? Australske havforskere som har studert problemet, mener at det er turistene og andre skjellsamlere som har skylden for at denne situasjonen har oppstått. Ekspertene kom til denne konklusjonen da de oppdaget at sjøstjernene som oftest gjorde størst skade på innsiden av barriére-revet, den siden hvor det er lettest for mennesker å komme til. Dr. Robert Endean ved Queensland universitet har anslått at skjellsamlere fjernet minst 100 000 konkylier fra det store barriére-revet mellom 1949 og 1959.

Som det så ofte har vist seg tidligere, ser det ut til at det er menneskene som er årsaken til dette fenomenet. Fremtredende vitenskapsmenn som undersøker spørsmålet under ledelse av det amerikanske innenriksdepartement, har framsatt fem teorier som er basert på en mengde indirekte beviser. Deres oppdagelser tyder på at menneskene har forstyrret revets hårfine, økologiske likevekt som følge av flere ting, nemlig: 1) Kraftig stråling etter atombombeprøver, 2) for omfattende samling av de sjeldne konkyliene, 3) for mye bunnskraping, 4) DDT-forurensning og 5) sprenging etter fisk.

Når menneskene sprenger kanaler eller sprenger etter fisk, kan de drepe koraller. Og når de dreper et rev med levende koraller, blir det ingen polypper igjen som kan spise sjøstjernelarvene. Larvene slår seg da ned i det døde revet, hvor de vokser opp uten å bli forstyrret. En autoritet forteller at de store antall sjøstjerner ved Guam og Ponape «ble først oppdaget i nærheten av sprengnings- eller bunnskrapingsområder». Det er således mange ting som tyder på at menneskene selv har skapt dette problemet.

Tiltak for å løse problemet

Australiernes planer for begrensning av sjøstjernene går blant annet ut på å samle inn denne levende nåleputen i stor stil og å innføre kjempesnegler og la dem ete sjøstjerner. En tenker også på hvordan en skal få disse sneglene til å formere seg i stort antall. For øyeblikket er det forbudt å ta konkylier fra det store barrière-revet.

Enkelte autoriteter har oppfordret Australia til å sette i verk et kriseprogram for utryddelse av sjøstjerner. Men den australske minister for undervisning og vitenskap, Nigel H. Bowen, sier: «Vi vil ikke forhaste oss med å sette i verk noen tiltak eller planer for å utrydde tornekronen før vi fullt ut forstår hva som er selve kjernen til problemet.»

Det er forstandig å sette seg godt inn i tingene før en går til handling. For flere år siden pleide for eksempel østersfiskere som ble rasende på grunn av sjøstjernenes spisevaner, å ta hver sjøstjerne de fanget, og rive den i mange biter og kaste den tilbake i sjøen. De ante ikke at de bare gjorde problemet større, ettersom en liten avrevet arm kan bli til en ny, stor sjøstjerne!

I mange nyhetsmeldinger blir sjøstjernen omtalt som «syndebukken». Men er det den som er det? Er ikke dette bare enda et eksempel på hva menneskene har gjort med jorden, og hvilke dårlige følger det har fått?

Det er sant at enkelte øyboere har mistet en kilde til næring fra havet som følge av at revene blir ødelagt. Men det er en kjensgjerning at jorden stadig gjennomgår forandringer som innvirker på menneskenes næringskilder. Ikke desto mindre finnes det rikelig med mat på jorden. Det er ikke sjøstjernens skyld at folk sulter. Skylden må legges på de politiske skillelinjer som menneskene har trukket opp, og menneskenes grådige kommersialisme.

Menneskene må lære å leve i pakt med sine omgivelser, samarbeide med dem og tilpasse sin virksomhet etter dem etter hvert som forandringer som de ikke har herredømme over, gjør det nødvendig. Når det skjer, vil ikke sjøstjernen lenger bli betraktet som en syndebukk, men som den bemerkelsesverdige skapning den er.