En tur til det store barriererevet

Av Våkn opp!s medarbeider i Australia

Turistenes begeistrede prating når et høydepunkt idet båten senker farten mot slutten av den 29 kilometer lange turen fra Cairns. Smittende fnising fra en gruppe jenter avslører hvor oppstemt de er — nå skal de gå i land på Green Island, som er en stor attraksjon på Australias store barriererev.

’Men hva er et barriererev?’ spør du kanskje. ’Og hva er så stort med dette revet, siden det har fått et slikt navn?’

Stort — ingen overdrivelse

Det store barriererevet er verdens største system av korallrev. Det strekker seg 2000 kilometer langs kysten av Queensland, som er Australias nordligste stat. De enkelte revene varierer mye i størrelse, men noen av de største er opptil to kilometer brede og 24 kilometer lange. Det området som utgjør naturparken med det store barriererevet, er på i alt 349 000 kvadratkilometer og ligger mellom 16 og 300 kilometer fra Australias kystlinje.

Uttrykket «barriere» brukes for å beskrive et rev som løper parallelt med kystlinjen, men som ligger lenger ute enn de nærmeste kystrevene. En annen type korallrev er atollen, som er ringformet med en lagune i midten og ligner på en smultring.

Klimaet ved det store barriererevet er svært behagelig. Det er varmt i vintermånedene, og den tropiske heten resten av året blir dempet på grunn av forfriskende vind fra havet. Noe annet som særmerker revet, er dets rolle som et enormt reservat for fugler og skapninger i havet. Det er berømt for alle artene av matfisk som finnes der, for eksempel tunfisk, ørret og fisk av havabborfamilien, for ikke å snakke om de virkelig store fiskene — svartmarlin, sverdfisk, barracuda og forskjellige haiarter.

Noen av verdens mest imponerende skjell er blitt funnet på revet — også store skjell. Kjempemuslinger som veier mer enn 230 kilo, er ikke uvanlige. Noen av verdens største østers er også blitt høstet fra revet. Langs den nordlige delen har man til og med funnet skjell med perler i.

Korallenes praktfulle farger er imponerende og storslagne. De stråler om kapp med de blendende fargene til alle de tropiske fiskene som det kryr av i vannet rundt revet. Det er livlige kontraster i blått og oransje, svart og gull og skarlagenrødt og grønt. Fiskenes underlige former er også årsak til forbauselse og er svært iøynefallende når fiskene piler eller glir inn og ut mellom de vakre og kompliserte korallstrukturene.

En korall er et «hus» eller skjelett av kalkstein, og det blir bygd opp av et lite sjødyr som kalles polypp. Polyppen bygger på «huset» av korall mens den lever, og når den dør, etterlater den korallskjelettet som en arv til framtidige generasjoner. Rett etter fødselen svømmer den ørlille polypplarven fritt omkring, men den fester seg snart til en korall som forfedrene har etterlatt. Når den så er fast forankret, vokser den og blir rørformet. På toppen av røret har den munnen, hvor det vokser små tentakler. Polyppen begynner nå å spise dyreplankton — stort sett små kreps og fiskelarver.

Fra nå av bygger polyppen flittig. Den tar kalsiumsalter fra sjøvannet, utsondrer en hard, kalksteinlignende substans og former en steinaktig kopp ved «føttene» sine eller fundamentet sitt. Etterfølgende generasjoner bygger videre på disse kopplignende skjelettene, som har forskjellige former og farger, alt etter hvilke typer koralldyr som har stått for byggingen.

Resultatet er en slående variasjon av vakre koraller. Noen ligner på blonder eller stjerner, mens andre er opphav til slike beskrivende navn som soppkorall, hjortehornkorall og hjernekorall, for å nevne noen. De levende korallene kan dessuten ha betagende fargenyanser i hvitt, gult, grønt, brunt, oransje, rosa, rødt, fiolett, blått eller svart.

Dette er altså byggesteinene i det store barriererevet — fargerike og fascinerende koraller. Selv om det hovedsakelig er den runde stjernekorallen, hjernekorallen og den skjøre hjortehornkorallen som finnes her, sies det at det skal være minst 350 forskjellige korallarter på revet. Tykkelsen på korallaget som danner revet, varierer. På én koralløy måtte man bore 120 meter ned gjennom korallene før man traff på sand.

Skjønnheten er under vannet

De korallene som er over vannet, er ikke særlig tiltalende, for de er døde og ødelagt. Det er de levende korallene nede i vannet som har så betagende farger. Revets virkelige skjønnhet kan derfor bare oppleves når man er i en båt med glassbunn, eller når man svømmer med snorkel eller driver med sportsdykking.

Vannet som omgir revet, er krystallklart, så formasjoner på 30 meters dyp kan lett ses av de trollbundne passasjerene som sitter rundt den store glassplaten i bunnen av spesialbygde båter. Selv de korallene som ligger dypest nede, kan lett ses fra overflaten, for korallene vokser best i solrikt vann, og revdannelsen avtar når vannet blir dypere enn 11 meter.

Revets fiender

Noen ganger er mennesket selv den verste fienden av naturens underverk, som for eksempel barriererevet. Mange er derfor glade for at Australias regjering fram til nå har forbudt vanlig oljeboring ved revet, selv om det er blitt foretatt noen prøveboringer.

Det finnes imidlertid en fiende som ikke er så lett å kontrollere. Det er en sjøstjerne som kalles tornekrone. Navnet dens kommer av utseendet. Den kan ha så mange som 23 armer som går ut fra kroppen, som eikene i et hjul. Hele overflaten er dekket av tusener av spisse pigger som er giftige for mennesker. Den måler opptil 70 centimeter i diameter og er en av verdens største sjøstjerner.

Tornekronen spiser levende koraller, det vil si de levende polyppene som lager korallene, og den har forårsaket stor skade på deler av revet. Sjøstjernene har vært gjenstand for intens debatt siden de første gang ble observert i 1962.

Noen ser svært alvorlig på saken og er av den oppfatning at hele barriererevet er truet. De kommer med slike advarsler som ’Ikke noe rev i år 2000’. Det finnes på den annen side vitenskapsmenn som hevder at angrepet fra tornekronene er naturlig og nødvendig, og de sammenligner det med den langsiktige nytten av gress- og skogbranner. De påpeker at angrepet til nå bare har rammet en tredjedel av revet.

Uansett hvilket personlig syn man har på denne piggete sjøstjernen og skaden den tilføyer korallrevet, er de fleste enige om at det er behov for grundig forskning videre. De senere årene har man derfor holdt på med noe som er blitt kalt det grundigste studiet av et sjødyr som noen gang er blitt foretatt i Australia. Bare tiden vil vise hva det endelige utfallet blir. Hvis du imidlertid har mulighet til å reise til Australia, vil en tur til landets fascinerende og fargerike store barriererev uten tvil øke din verdsettelse av skaperverkets under.

[Kart/bilder på sidene 24 og 25]

(Se den trykte publikasjonen)

Det store barriererevet

AUSTRALIA

[Rettigheter]

Fotografier av koraller: Med velvillig tillatelse av Australian Overseas Information Service