Hvilken innvirkning har vitenskapen på ditt liv?
NOEN mennesker er overbevist om at vitenskapen har mulighet for å befri menneskeheten for mange av dens store fiender. De mener at sult, fattigdom og sykdom og kanskje til og med døden en dag vil bli overvunnet ved hjelp av vitenskapen. Menneskenes ferd til månen har styrket dem i deres overbevisning.
Det er imidlertid mange andre som nå har begynt å tenke nærmere over hva vitenskapen i virkeligheten er i ferd med å gjøre. De lurer på om den ikke i det lange løp gjør mer skade enn gagn. Som det sto i Melbourne-avisen Herald: «Viseadmiral Hyman Rickover, som på grunn av sitt arbeid er blitt kjent som den amerikanske atomdrevne undervannsbåts far, advarte menneskene om . . . at en uhemmet utnytting av teknologien ’kan bli en Frankenstein som ødelegger sin opphavsmann’.»
Det er ingen tvil om at vitenskapen har skaffet til veie mange ting som er til gagn for menneskene. I den vestlige verden har vitenskapen hatt innvirkning på nesten alle menneskers liv ved at den har frambrakt ting som er til nytte for menneskene. Hvis du ser deg omkring i hjemmet ditt, vil du sannsynligvis finne noe av alt det som vitenskapen i det minste delvis har medvirket til framstillingen av, for eksempel radioen, fjernsynapparatet, vaskemaskinen, det elektriske strykejernet, forskjellige tekstiler og det elektriske lyset.
Når slike produkter blir anvendt på rette måte, kan de være til hjelp for menneskene. Men det spørsmål mange nå stiller seg, er om ikke vitenskapen har mistet kontrollen over sine produkter. De sier at vitenskapen har framstilt ting som er til skade for menneskeheten. De undres på om ikke de dårlige virkningene til slutt vil oppveie de gagnlige.
Kjemikalienes innvirkning
Myndigheter og andre instanser har nå begynt å granske mange kjemikalier på grunn av den innvirkning de har på folks helse. Dette gjelder særlig kjemikalier som blir brukt i landbruket og i forbindelse med framstilling av matvarer.
Det har vært nødvendig å forby bruken av det ene kjemiske tilsetningsstoff etter det andre. I De forente stater er for eksempel bruken av ’smørgule’ fargestoffer og søtningsstoffet cyclamat blitt forbudt. Også det smaksforsterkende stoffet monosodiumglutamat har kommet i søkelyset. Noen kjemikalier har framkalt alvorlige skader under eksperimenter med dyr.
DDT og andre pesticider ble først hyllet som ’livreddende’, som stoffer som befridde menneskene fra slike fryktede sykdommer som malaria og gul feber. Til å begynne med så det også ut til at disse pesticidene økte avlingene, fordi de uskadeliggjorde insekter. Regjeringene i mange land har imidlertid nå bestemt seg for å forby bruken av noen av disse kjemikaliene.
Hvorfor? Fordi en har oppdaget at de ødelegger mye av dyrelivet; noen dyrearter er i ferd med å bli fullstendig utryddet. Over hele jorden finner en spor etter DDT, til og med i dyr i Antarktis. Ja, det sies at det ikke finnes noe vann eller land eller liv av noe slag som ikke er befengt med DDT. Dette gjelder også mennesket. Ved eksperimenter med dyr er det blitt vist at store doser pesticider har forårsaket alvorlige skader.
Disse skadelige virkningene av noe som en mente var til gagn for menneskene, har gjort myndighetene urolige. Hva skal en da si til de vitenskapelige oppfinnelser som menneskene har gjort i den bestemte hensikt å utrydde menneskeliv? Det er blitt utviklet kjemikalier for kjemisk krigføring som er så giftige at en eneste liten dråpe på huden vil føre til døden. Og noen av de bakterier som vitenskapen har dyrket, er i stand til å utslette hele befolkningsgrupper.
Maskinalderens skadelige virkninger
Det er nok så at det i denne vitenskapelige maskinalder er blitt framstilt ting som har vært til gagn for menneskene, men dette har samtidig skapt forhold som har vært til skade for dem. For å kunne framstille de produkter som skulle være til gagn for menneskene, måtte en for det første bygge store fabrikker. Dette resulterte i at folk klumpet seg sammen i store byer. For hvert år som går, blir det stadig tydeligere hvilke problemer og skuffelser livet i overbefolkede byer fører med seg.
Mange av de produkter som blir framstilt til gagn for menneskene, har dessuten vist seg å ta livet av dem. Bare i De forente stater blir over 50 000 personer drept og flere millioner skadd hvert år som følge av bilulykker.
Store industrisentrer ødelegger dessuten menneskenes omgivelser. De forbruker store mengder ren luft og rent vann. Denne luften blir deretter ofte forurenset med giftige gasser og stoffer som blir spydd ut i atmosfæren. Mye rent vann blir forgiftet og ført ut i elver og sjøer, som derved blir så forurenset at vann fra slike steder ikke kan brukes, hverken av mennesker eller dyr.
Situasjonen blir ytterligere forverret fordi mange av de ting som blir framstilt, bidrar til å øke forurensningene. Bilen er en stor forurensningskilde. I Tokyo kommer trafikkonstablene regelmessig innom politistasjonene for å inhalere oksygen. I forretninger og på fortau finnes det oksygenautomater for fotgjengere hvor de kan få seg en ’munnfull’ oksygen for omkring to kroner. Og ifølge skribenten William Steif «spyr kjøretøyer hvert år om lag 25 millioner tonn kullos ut i luften over de ti tettest befolkede områder i De forente stater». Bare i byen New York spyr kjøretøyene ut over fem millioner tonn kullos hvert år!
Det sies at hvis en person i løpet av åtte timer innånder luft som inneholder kullos i selv så liten konsentrasjon som 80 deler pr. million, vil det ha innvirkning på kroppens hemoglobin. Hemoglobinet transporterer oksygen til kroppens vev og fører bort avfallsstoffer. De 80 deler kullos sies å gjøre omkring en sjettedel av kroppens hemoglobin midlertidig virkningsløst. Dette tilsvarer tapet av omkring en halv liter blod.
Kullos er imidlertid bare ett av de mange giftstoffer som blir sloppet ut i atmosfæren som følge av menneskenes vitenskapelige oppfinnelser. Bladet Time for 12. januar 1970 sa: «Menneskene fyller luften med over 800 millioner tonn giftstoffer i året.» Vitenskapsmenn ved Atmospheric Sciences Research Center i New York har uttalt at i 1980 vil om lag 10 000 mennesker i et storbyområde dø på grunn av forurensning. New Haven-bladet Register for 21. desember 1969 forteller at disse vitenskapsmennene har forutsagt følgende: «Om 10—15 år må hver mann og kvinne og hvert barn på denne halvkule bære en surstoffmaske utendørs for å kunne overleve. Gatene vil for det meste ligge øde. De fleste dyr og det meste av plantelivet vil være drept.»
Maskinalderen har også resultert i noe annet som er skadelig, nemlig støyforurensning. En mengde ting, like fra elektriske gressklippere til jetmotorer, frambringer enerverende lyder. Denne lydstyrken sies å bli fordoblet omkring hvert tiende år. Nå har den antatt slike foruroligende dimensjoner at det blir betraktet som farlig for helsen til de personer som blir utsatt for slik støy. Ifølge dr. Lester Sontag, som er knyttet til Fes Research Institute i Ohio, tar til og med ufødte barn skade av støyforurensningen.
Når en utilsiktet oppnår slike skadelige og alarmerende virkninger i maskinalderen, hva skal en da si om de redskaper som vitenskapen har framstilt i den hensikt å utrydde liv? Hva med atom- og hydrogenbomben, raketter, tanks, bombefly, undervannsbåter og en mengde andre våpen som allerede er blitt brukt til å ta livet av millioner av mennesker? Har vitenskapen reddet så mange liv som den har medvirket til å ta?
Skuffelser innen legevitenskapen
Også innen legevitenskapen møter en skuffelser. Hjertetransplantasjonene har ikke innfridd de forventninger som en stilte til den slags operasjoner.
Anvendelse av nye, kompliserte instrumenter har hatt skadelige bivirkninger — pasienter er blitt drept av elektriske støt på sykehusene. På et møte som ble holdt av American Hospital Association i Chicago, sa dr. Carl W. Walter at det hvert år er 1200 mennesker som blir drept av elektrisitet på sykehusene. Han bemerket det ironiske i situasjonen når sykehuspersonalet er «så opptatt av å redde pasientens liv at de ikke bringer orden i alle de ledninger som de fleste (elektriske) behandlingsapparater er fulle av».
Når det gjelder blodoverføringer, som en en gang hadde stor tiltro til, har en nå oppdaget at de overfører sykdommer og også kan forårsake døden. Som dr. M. Simon fra Poughkeepsie i New York sa: «Det oppgitte årlige antall dødsfall som følge av blodoverføringer overskrider nå det rapporterte antall dødsfall som følge av mange vanlige operasjonssykdommer [sykdommer som krever operasjon], for eksempel kreft i endetarmen, blindtarmbetennelse og tarmlidelser.»
Voksende skuffelse
Et stadig større antall vitenskapsmenn begynner selv å tvile på menneskenes evne til å løse sine store problemer ved hjelp av vitenskapen. I de siste måneder har det stått mange artikler i vitenskapelige tidsskrifter hvor dette er blitt omtalt.
Offentligheten stiller seg i stadig høyere grad tvilende til vitenskapens betydning. Flere og flere mennesker begynner å betrakte vitenskapen som en trusel mot deres helse og alt liv. De har merket seg slike forferdelige oppfinnelser som atomvåpen, pesticider som truer med å utrydde dyrelivet og bringer menneskenes helse i fare, slike kjemikalier som thalidomid, som skulle være til gagn, men som viste seg å forårsake misdannelser, kjemiske tilsetningsstoffer som har vist seg å være skadelige, og den industrielle forurensning, som forgifter den luften vi puster i, det vannet vi drikker, og den maten vi spiser.
Dr. Harvey Brooks, som er knyttet til Harvard universitet og beskjeftiger seg med teknikk og fysikk, har lagt merke til omfanget av offentlighetens voksende skuffelse over vitenskapen. Han sa: «Denne fiendtlige innstillingen har i vår tid spredt seg fra en liten, litterær elite til en stor del av den utdannede befolkning, særlig til noen av våre høyest utdannede ungdommer.»
Til tross for alt det gode vitenskapen har gjort, blir den således nå stilt overfor den harde virkelighet og må se i øynene at mange av dens oppfinnelser er ødeleggende for omgivelsene og truer både dyrs og menneskers liv. Hvor tydelig er det ikke at menneskene, uansett hvor godt de mener det, og hvor intelligente de er, ikke selv kan løse sine problemer!