Hvordan et egg blir til

HAR du noen gang tenkt på hvordan et egg blir til? Det er en komplisert og velordnet og i høy grad fascinerende prosess.

Eggets utvikling finner sted i eggstokken og egglederen. Hønene har bare én eggstokk, som ligger på venstre side. Enkelte ville fugler har imidlertid to eggstokker og to eggledere. En hønes eggstokk minner litt om en drueklase, ettersom alle eggene befinner seg på forskjellige utviklingstrinn. Det største antall egg som noen gang er blitt funnet i én høne, er 3065, og det største antall egg en høne har lagt i sin levetid, er, så vidt en kjenner til, 1515 i løpet av åtte år.

Et hønseegg blir dannet i løpet av cirka 24 timer. Under en time etter at høna har lagt et egg, har en annen eggeplomme nådd full størrelse. Den består da av seks lag. Hos ville fugler blir det sjette laget dannet bare hvis det er en hann til stede. Hvis det ikke er noen hann til stede, blir det ikke lagt noe egg. Tamhøns kan imidlertid legge egg etter egg uten noen gang å ha sett en hane.

Kan det være noen hensikt bak dette? Ja, det er det absolutt. Hensikten med at ville fugler legger egg, er at de skal formere seg, og det må følgelig en hann til for at befruktning skal finne sted. Men tamhøns legger også egg for å skaffe menneskene føde, og til det trengs det ingen hann.

Så snart eggeplommen er blitt fullt ferdig eller moden, forlater den eggstokken og begir seg på vei nedover egglederen, som er inndelt i en rekke avsnitt. I det første avsnittet, infundibulum, blir egget befruktet hvis paring har funnet sted. Her blir det værende bare noen få minutter. Deretter passerer det videre til det neste avsnittet, magnum. Idet egget beveger seg gjennom dette avsnittet, blir eggehviten dannet, det ene laget etter det andre, i alt fire. Denne prosessen tar cirka fire timer. Når den er ferdig, har egget kommet fram til neste avsnitt, isthmus, hvor det blir tilføyd to hinner, en indre og en ytre, som omhyller eggehvitelagene.

Det tar omtrent en time og ti minutter før disse to hinnene er ferdigdannet. Deretter kommer egget fram til livmoren eller skallkjertelen, hvor det blir værende i cirka 19 timer. I begynnelsen var egget tett omsluttet av den ytre og den indre hinnen, men det går ikke lang tid før hinnene løsner. De første fem timene i livmoren går med til å fylle hinnene med vann og mineraler. I løpet av de neste 14 timene blir det dannet flere lag eggeskall. Deretter får egget sin karakteristiske farge. Det fortsetter så til munningen av egglederen og blir utstøtt av høna.

Men hvem har lært høna å produsere egg? Hvordan kan den vite hvor lenge et egg må være i hvert avsnitt av egglederen?

Produksjonen av eggeskallet utgjør dessuten litt av en utfordring for høna på grunn av de store mengder av kalsium som går med til den. Blodet hos verpehøns inneholder bare 25 milligram kalsium (blodet til haner og til høner som ikke verper, inneholder bare en tredjedel så mye). Men når eggeskallet blir dannet, bruker høna 125 milligram i timen. Hvor får den så dette ekstra forrådet av kalsium fra? Kilden er naturligvis det fôret høna får. Høna absorberer kalsium fra tarmene, men den klarer ikke å absorbere kalsium fra denne kilden i samme hastighet som den forbruker det.

Hva gjør den så? Den absorberer kalsium fra et reservelager i «ryggmargsbeinene», som ligger i hulrommene i de fleste av de vanlige beinene. Disse sekundære beinene finnes ikke hos hannene eller hos hunner som er for unge eller for gamle til å legge egg. Dette systemet er så effektivt at en høne kan mobilisere like mye som ti prosent av det totale kalsiuminnhold i kroppen sin i løpet av en dag hvis det er lite kalsium i det fôret den får. Men hvis den fortsetter å leve på får med lavt kalsiuminnhold, makter den ikke å holde denne prosessen ved like. Den utligner da kalsiummangelen ved å legge egg med tynnere skall. Hvis kalsiummangelen fortsetter, slutter den å legge egg i stedet for å legge egg uten skall. Er det bare en tilfeldighet at hønene har slike ekstra bein, som sørger for at de får nok kalsium til eggeskallene?

Det er virkelig interessant å se hvordan et hønseegg blir til. Det vitner i høy grad om visdom og formkunst. Sammen med utallige andre undere i det synlige skaperverk er det et vitnesbyrd om at det finnes en allvis og allmektig Skaper, som Bibelen viser er Jehova Gud.