De rømmer hjemmefra
HVORFOR skulle en 18 år gammel pike ønske å forlate en luksusbolig med 30 rom og heller bo i en skitten leiegård full av utøy i et slumkvarter? Hvorfor skulle hun ønske å flykte fra et hjem hvor hun hadde alt hun trengte i materiell henseende, for å bo på et sted hvor hun ikke hadde noe, hvor hun til og med måtte begynne å tigge for å skaffe seg mat? Mange av de voksne har vanskelig for å forstå dette, men mange av de unge synes ikke at det er så vanskelig å forstå det.
Denne piken er bare én av mange unge mennesker fra overklassen eller middelklassen som har rømt hjemmefra for å begynne å leve et liv i nød og elendighet. Det er blitt anslått at over en million ungdommer i De forente stater har rømt hjemmefra, og at om lag 90 prosent av dem kommer fra overklassen eller middelklassen.
De som har rømt hjemmefra, oppgir en rekke grunner til at de har gjort det. Forholdene i hjemmet virket uutholdelige, og de følte at de ikke ble forstått av sine foreldre eller kunne drøfte sine problemer med dem. Noen av de unge fikk dårlige karakterer på skolen, og foreldrene maste på dem for å få dem til å gjøre det bedre, slik at det ikke skulle gå ut over familiens omdømme. Ettersom de ikke følte seg forberedt til å gå opp til eksamen i mai eller ikke orket å begynne på et nytt skoleår i september, bestemte de seg for å rømme. I USA ser det ut til at det er i disse to månedene at de fleste ungdommene rømmer hjemmefra.
En annen grunn til at noen rømmer hjemmefra, er at deres foreldre snakker om å leve i samsvar med høye normer, men på ingen måte gjør det selv. Dette hykleriet blir for mye for mange unge som sier at de foretrekker å si det som det er.
En annen grunn er at foreldrene ikke viser sine barn nok kjærlighet. En gutt i tenårene sa at hans far brukte hele sitt liv til å «sørge for at vi hadde de ting vi trengte for å holde oss varme utvendig, men at han aldri hadde tid til å gi oss de ting som varmer oss innvendig». Det er vanlig at fedre i ledende stillinger er så opptatt med sitt arbeid at de har liten eller ingen tid til å være sammen med sine barn. Er det tilfelle hjemme hos deg? Slike menns hustruer er kanskje også travelt opptatt på sin kant, for eksempel med bridgeaftener, selskaper og veldedighetsarbeid. Barna ser sjelden sine foreldre og blir i virkeligheten oppdratt av hushjelpen. Når de så blir gamle nok, blir de sannsynligvis sendt på en internatskole.
Dette skjedde med en 14 år gammel pike. Etter en tid rømte hun fra den internatskolen hvor hennes velstående foreldre hadde anbrakt henne. Da politiet fant henne og fortalte at det måtte underrette foreldrene hennes, ble hun helt fortvilt. Hun sa: «Vent til dere får se dem.» Da foreldrene til slutt ankom til politistasjonen, var de iført fullt selskapsantrekk. De viste ikke noen hengivenhet for henne, men truet med å anbringe henne på en internatskole med høyere murer hvis hun forsøkte å rømme igjen. Piken så på politimennene som om hun ville si: «Var det ikke det jeg sa?»
En gutt som rømte hjemmefra, sa at han simpelthen ikke var enig med foreldrene i deres syn på livet. Han sa: «Jeg vet mer om hva som er av betydning eller av verdi, enn mine foreldre. De vifter med flagg og snakker om å gå i krig og drepe andre mennesker, men jeg vet at det er galt. De forstår ikke at jeg har rett i dette spørsmålet. Jeg har derfor ikke noe med dem å gjøre. Jeg leter etter mennesker som er enig med meg.»
Barn som rømmer hjemmefra, sier i de fleste tilfelle at de ikke hater sine foreldre. De sier kanskje at de er meget lei for at de sårer dem, men at de rett og slett ikke orker tanken på å vende tilbake til den levemåte de har forlatt. Men får de det bedre når de rømmer hjemmefra?
Finner de lykken?
Ungdommer som rømmer hjemmefra, venter å finne et nytt, fritt samfunn hvor alle viser kjærlighet, men i de fleste tilfelle blir de offer for voldshandlinger og blir bestjålet, føler seg skuffet og ensomme og blir syke. I slike strøk som East Village i New York finnes det mennesker som i sin selviskhet utnytter dem. Noen kommer fra andre deler av byen for å gjøre det. Det finnes også andre ungdommer som gir seg ut for å være venner av dem som har rømt hjemmefra, og forsøker å få dem til å begynne å bruke narkotika, hvis de ikke allerede gjør det. De er ikke virkelige venner.
En 18 år gammel gutt som ble avhengig av narkotika, skriver: «Jeg har prøvd alle slags narkotiske midler — hasj, pott og sterkere former for narkotika. Det er så trist som det kan få blitt. . . . Det du gjør, er å ødelegge deg selv og la andre tjene penger på deg. De bare utnytter deg. . . . Disse vennene vil tilby deg litt stoff gratis; deretter begynner de å ta betalt for det. Deretter selger de deg sterkere stoff til nedsatt pris. Når du så er blitt avhengig av det, skrur de prisene i været. Du bør dessuten huske at den personen eller vennen som har gress [marihuana], også vil kunne få deg til å begynne å bruke heroin, og av hvilken grunn? Jo, for å tjene penger samtidig som han ødelegger deg.»
Barn som har rømt hjemmefra, finner ikke den kjærlighet som de kanskje hadde trodd at de ville finne, ved å søke til slumkvarterene i storbyene. De finner i stedet at det er både farlig og uhyggelig å oppholde seg der. Den 18 år gamle piken som ble nevnt til å begynne med, forlot en luksusbolig med 30 rom for å bo i East Village i New York. En morgen ble hun funnet liggende naken i en skitten kjeller i en leiegård med hodet knust.
Da en 13 år gammel pike som hadde rømt hjemmefra, vandret rundt i gatene i East Village, kom to unge menn bort til henne. De tok henne med seg til et rom i femte etasje i en skitten leiegård. Da de kom inn i rommet, rev de klærne av henne og voldtok henne. I et vilt forsøk på å flykte fra sine overfallsmenn, klatret hun ut gjennom et vindu på badet og falt ned og slo seg i hjel.
For at piker som har rømt hjemmefra, skal få et sted å sove, må de vanligvis være villige til å betale med sex. En gutt må kanskje tilfredsstille en homoseksuell person. Mange finner ikke noe sted å være og må sove på gaten. Forholdene hjemme var kanskje vanskelige, men vil du si at disse ungdommene fant noe som var bedre, da de rømte hjemmefra?
Mange angrer
En blond 17 år gammel pike i Midt-Vesten i USA som rømte hjemmefra og kom til East Village i New York, sa: «Hvis jeg hadde visst det jeg nå vet, ville jeg ikke ha rømt hjemmefra. Dette er et uhyggelig sted.» En 19 år gammel pike sa at East Village «er et fryktelig sted. En kommer enten til å bli voldtatt eller bli en prostituert eller bli avhengig av narkotika».
En pike ga uttrykk for sin anger da hun etter to år vendte hjem igjen og fant at hennes mor var innlagt på et sinnssykehus. Piken sa: «Hun hadde hatt et nervøst sammenbrudd omkring et år etter at jeg hadde dratt min vei, og hun vil aldri komme ut av det sykehuset hun er på. Hun kjenner hverken meg eller noen i familien lenger. Jeg vil aldri kunne fortelle henne at jeg er glad i henne, og at jeg er fryktelig lei for det jeg har gjort. Min far er blitt 20 år eldre, og han er aldri edru. Jeg har ingenting nå. . . . Jeg har ødelagt livet mitt, og jeg er bare 20 år.»
Er du en av dem som har rømt hjemmefra, og som i likhet med de fleste av dem som har gjort det, angrer på det? Hender det at du ønsker at du var hjemme igjen? Dine foreldre har uten tvil det samme ønsket. Hvorfor ikke skrive eller ringe til dem eller kontakte dem gjennom en slektning? Mange steder finnes det dessuten sosiale institusjoner som de unge kan henvende seg til for å få råd og hjelp. Disse institusjonene er av den oppfatning at en gjenforening er mulig hvis de unge og deres foreldre er villige til å drøfte uoverensstemmelsene og begge parter gjør noe for at forholdene skal bli bedre.
Du mener kanskje at du ikke hadde det så godt hjemme, og du tror kanskje at du vil få oppleve de samme tilstandene om igjen hvis du vender tilbake. Du kan imidlertid gjøre noe for at det ikke skal skje. Du kan forsøke å forbedre forholdene. Som vi skal se, er det mye du kan gjøre i så henseende. Og det er vel verdt anstrengelsene.
Foreldrene må gjøre sitt
Men sett at du er far eller mor til et barn som har rømt hjemmefra. Hva bør du da gjøre? En av de første tingene du bør tenke på, er: Hva kan jeg gjøre for at forholdene i hjemmet skal bli bedre, slik at mitt barn vil ønske å vende tilbake? Hvis du virkelig ønsker at din sønn eller datter skal komme hjem igjen, bør du tenke nøye over dette og foreta de nødvendige forandringer i ditt liv. Når du så kommer i kontakt med barnet ditt, vil du kunne ha noe å foreslå i form av forbedringer.
Barna dine har kanskje ikke rømt hjemmefra. Men hvis du finner at det er forhold i hjemmet som det bør gjøres noe ved, er tiden nå inne til å gjøre det.
Hva er noen av de ting som kan gjøres for at forholdene i hjemmet skal bli bedre? I mange tilfelle da barn har rømt hjemmefra, har det vist seg at foreldrene ikke har tatt seg tid til å være sammen med dem. De har ikke tatt seg tid til å lytte når barna har kommet til dem med sine problemer. Er det slik det er i ditt hjem?
En politimann i Mexico som uttalte seg angående barn som rømmer hjemmefra, sa: «Foreldrene bør holde bedre øye med og ta seg mer av sine barn, og de bør ikke tro at de har oppfylt alle sine forpliktelser når de sørger for at de får klær og mat, og betaler for deres skolegang.»
Du vil gjøre vel i å tenke over om du har vært så opptatt med forretningsanliggender eller egne interesser at du har fått svært liten tid til å være sammen med dine barn. Hvis det er tilfelle, vil det ikke da være fornuftig å bruke mindre tid til slike ting? Vil det ikke være bedre å bruke mer tid til å lære dine barn å kjenne og til å gi dem råd og veiledning?
Har du virkelig lyttet når barna har kommet til deg med sine problemer? Noen foreldre forsøker å unngå å gjøre det og avviser sine barn ved å si: «Kom igjen en annen gang.» I ett tilfelle ønsket en gutt å snakke med sin far, men faren sa: ’Jeg skal snakke med deg etter aftens.’ Etter aftens utsatte han det til en annen gang, og slik fortsatte det. Han ønsket i virkeligheten ikke å høre på de problemer sønnen hadde. Hadde han så noen grunn til å bli overrasket da sønnen rømte hjemmefra? Det er meget viktig at du snakker med dine barn.
Hvis du har en sønn, betyr ikke det at du må late som om du er hans likemann for å kunne snakke med ham. Det er du nemlig ikke. Dere er ikke jevnbyrdige. Du er faren, og han er sønnen. I dette forholdet venter sønnen at du skal utøve myndighet. En ungdom sa: «Jeg har alle de vennene jeg trenger. Jeg ønsker ikke enda en venn. Jeg ønsker en far.»
Du bør også granske de moralnormer og prinsipper du følger. Hvis du sier én ting, men gjør noe annet, vil ikke det bidra til at barna føler seg nærere knyttet til deg. Hykleri virker frastøtende på oppriktige ungdommer. Vil ikke dine barn få større respekt for deg hvis du følger de samme høye moralnormer som du venter at de skal følge? Men selv det er ikke nok. Du må lære dine barn hva som er høye moralnormer, og hvorfor de vil ha gagn av å følge dem. Altfor mange foreldre unnlater å gjøre dette.
Har du tenkt på å gjøre dine barn kjent med Bibelens moralnormer? Visste du at de tiltak som autoriteter har kommet fram til er mest effektive når det gjelder barn som har rømt hjemmefra, ble anbefalt for lang tid siden i Bibelen? I den blir for eksempel foreldrene oppfordret til regelmessig å snakke med sine barn. (5 Mos. 6: 6, 7; Ordspr. 6: 20—22) Den viser også tydelig at faren bør utøve myndighet over sine barn. (Ef. 6: 4; Heb. 12: 7) Den inneholder den moralske veiledning som både foreldrene og de unge trenger. Ved at foreldre har anvendt de råd og prinsipper den inneholder, har de klart å styrke familiebåndene i en slik grad som de ikke tidligere har klart. Hvorfor ikke forsøke det samme selv?
Hva barna kan gjøre
Hvis du er en ungdom som er skuffet på grunn av forholdene i hjemmet og ønsker å leve på en annen måte og har tenkt å rømme hjemmefra, bør du spørre deg selv: ’Hva kan jeg gjøre for at forholdene i hjemmet skal bli bedre?’ Det er mange ting du kan gjøre. Du kan for eksempel fortelle dine foreldre hva som ligger deg på hjertet. Det er mulig at du vil bli møtt med forståelse. Det er i hvert fall forsøket verdt. Og når du snakker med dem, bør du huske at ditt ordforråd kanskje er nokså forskjellig fra det de er vant til. Du bør derfor benytte ord og uttrykk som de er kjent med og forstår, ikke slike ord og uttrykk som har en spesiell betydning for unge mennesker. Vær også samarbeidsvillig. Hvis det er vanskelig å komme til enighet, bør du være villig til å inngå kompromiss hvis du skal komme noen vei.
Det kan kanskje synes å være lettere å rømme hjemmefra enn å forsøke å bedre forholdene i hjemmet. Men mener du virkelig at du hele livet igjennom bare kan stikke av hver gang vanskelighetene tårner seg opp? Det kommer en tid da hvert eneste menneske står overfor problemer og må prøve å løse dem. Når du for eksempel gifter deg og får barn, får du ansvar. Vil du gi opp og stikke av når problemene oppstår? Det vil hverken være riktig eller kjærlig, vil det vel? Før eller senere må du lære å overvinne vanskeligheter. Hvorfor ikke begynne med det samme? På den måten vil du forberede deg til å møte livets harde virkelighet.
Loven kommer også inn i bildet. Foreldrene dine er ifølge loven ansvarlig for deg til du blir myndig, eller til de går med på at du flytter hjemmefra. Akkurat som de har forpliktelser overfor deg, har du forpliktelser overfor dem, blant annet forpliktelsen til å respektere dem. Du skylder å gjøre det. Det er ikke bare menneskenes lov, men også Guds lov, som krever det. — Kol. 3: 20; Ef. 6: 1—3.
Det er i virkeligheten til beste for deg selv at du er lydig mot dine foreldre. Du har fram til nå hatt mange fordeler av å være det. Tenk på alt det foreldrene dine har gjort for deg siden du ble født. Tenk også på dem som har rømt hjemmefra, og som i svært mange tilfelle sier at de angrer på det. Når du blir myndig, kan det riktignok være at du bestemmer deg for å dra hjemmefra. Men hvorfor ikke vente til den tiden kommer? Og når du så bestemmer deg for å dra hjemmefra, bør du ikke lure deg ut bakdøren. Gjør kjent hvilke planer du har. Hvis du samarbeider med dine foreldre, vil de sannsynligvis samarbeide med deg.
En av grunnene til at det er vanskelig å leve, er at hele denne tingenes ordning er ond. Bibelen viser det tydelig, og det framgår også av forholdene i verden. En annen viktig grunn er at de aller fleste ikke har tatt til seg kunnskap om de prinsipper som Skaperen har latt nedskrive i Bibelen, og anvendt dem i sitt liv.
Enten du bor hjemme eller har flyttet hjemmefra, er problemene i stor utstrekning de samme. Det nytter ikke å flykte fra dem. Du kan imidlertid lære å løse dem ved å sette deg inn i det Bibelen lærer. Jehovas vitner vil helt gratis og med glede hjelpe deg til å gjøre det. Ut fra Bibelen vil du få lære hva som egentlig er meningen med livet, og hva som virkelig bringer tilfredshet. Du vil få lære hvilken enestående hensikt Skaperen har med menneskene, og hvordan den vil bli gjennomført i denne generasjon. Tusenvis av mennesker som har hatt de samme slags problemer som du har, har på denne måten funnet løsningen på dem. Vi oppfordrer deg til å gjøre det samme.