Har vi ikke rikelig med luft å puste i?

MEN hvorfor skal vi bekymre oss om luften? Når vi ser opp mot himmelen, virker det jo som om luften er uten grenser.

Ja, det ser kanskje slik ut. Men husk at astronauter må ha med seg luft når de forlater jorden. Og i kabinen om bord i jetflyene må en på kunstig måte sørge for at luften har det rette trykk og oksygeninnhold.

Dette forteller oss at det ikke finnes brukbar luft noen kilometer utenfor jorden. Den luften vi kan puste i, utgjør et forholdsvis tynt lag som ligger rett over jorden. Den inneholder det oksygen som alle mennesker og dyr må ha for å leve. Dette tynne laget av luft er nå i stor fare.

Luftens evne til å rense seg selv

Det er sant at atmosfæren har en enestående evne til å rense seg selv. Luften er som et hav med tidevann og strømmer i form av vinder og skiftende luftmasser. Røyken fra noen få skogbranner blir for eksempel hurtig spredt. Faste partikler i røyken blir med tiden vasket ut av luften av regn og snø. Men hva med gassene?

Luften er en blanding av forskjellige gasser. Nitrogenet utgjør cirka 78 prosent og oksygenet cirka 21 prosent av luften, og resten består av ørsmå mengder av argon, karbondioksyd, helium og andre gasser. Bemerkelsesverdige prosesser sørger for at forholdet mellom disse gassene hele tiden er det samme.

Som Det Beste sier:

«Denne blandingen er . . . blitt opprettholdt med en utrolig nøyaktighet, dels av plantene, dels av dyr og bakterier, som bruker gassartene og danner dem igjen i samme forhold. Resultatet er et slags kretsløp, en naturlig balanse hvor intet går til spille og alt har sin betydning.»

Denne nøyaktigheten er i sannhet utrolig. For hver 3000 volumdeler luft finnes det for eksempel bare én volumdel karbondioksyd. Når mennesker og dyr puster, forbruker de oksygen og utånder karbondioksyd. Plantene gjør det motsatte. De opptar karbondioksyd og avgir oksygen. På denne måten blir likevekten opprettholdt.

Lyn farer gjennom luften og får nitrogen til å inngå en forbindelse med oksygen, og regndråpene fører så denne forbindelsen med seg ned til bakken. Plantene benytter dette stoffet når de vokser. De blir i sin tid spist av dyr, eller de dør og går i forråtnelse. Bakterier som virker på råtnende planter, og urin og avføring fra dyr avgir nitrogen til luften. Kretsløpet er fullført.

Noen gasser som blir frigitt på naturlig måte, kan være farlige hvis de finnes i tilstrekkelig store mengder. Slik er det med oson, som en av og til kan kjenne lukten av etter tordenvær. Men luftens selvrensende system tar seg av dem og fjerner dem, ofte i løpet av noen få timer eller et par dager. De blir enten skylt ut av regn og snø eller trukket ut av luften av plantene, eller de faller ganske enkelt sakte til jorden.

Er det så noen grunn til bekymring? Ja, ikke bare én, men mange!

Hvordan situasjonen har forandret seg

Menneskene er i ferd med å ødelegge denne likevekten. Forurensningen foregår nemlig langt hurtigere enn luftens selvrensende prosesser. Luften over en lang rekke land, for eksempel De forente stater, Japan og Tyskland, blir jevnt og sikkert fylt av gasser og partikler, og belastningen på de naturlige kretsløp blir for stor.

I dag regner en med at all luft i USA er mer eller mindre forurenset. Legg merke til denne meldingen i New Haven-avisen Register:

«Det siste sted i De forente stater hvor sentret fant en antydning til ren luft, var ved Flagstaff i Arizona, men den forsvant for seks år siden, da . . . luftforurensning fra California-kysten nådde fram til denne byen nord i Arizona.»

Biofysikeren William Curby sier at forurensningen har ført til at det konstant henger en kjempemessig sky av urenheter over hele den amerikanske østkysten. Han sier: «Luften over østkysten fylles med urene partikler mye hurtigere enn den renses for dem.»

Og forurensningen er global.

Tidsskriftet Der Spiegel melder: «Luftforurensningen i Forbundsrepublikken er allerede sju ganger verre enn i USA.»

I Tokyo er trafikkonstablene bare noen få timer på post om gangen. De må så komme inn på stasjonen for å innånde oksygen. Kaféer og butikker i byen har automater hvor kundene kan skaffe seg oksygen.

Situasjonen er så alvorlig at vitenskapsmenn ved et amerikansk forskningssenter spår at med den nåværende hastighet «vil hver eneste mann og kvinne og hvert eneste barn på vår halvkule 10—15 år fra nå av måtte bruke surstoffmasker for å klare seg utendørs. Gatene vil stort sett være øde. De fleste dyr og en god del av plantelivet vil være utryddet».

«Jeg kan ikke se noe»

Mye av luftforurensningen er partikler — sot og støv. Husmoren som vasker vinduskarmen, kan fortelle deg det. Det samme kan mannen som vasker bilen sin.

Men du bor kanskje i et område hvor himmelen som oftest er blå. Det samler seg lite eller ikke noe sot i vinduskarmen eller på bilen din. Du mener kanskje at luftforurensning er et problem som ikke berører deg.

Det meste av luftforurensningen er imidlertid usynlig. Som oftest kan du ikke lukte den heller. Men la ikke det bedra deg. Forurensningen er der, sannsynligvis i form av usynlige gasser, og noen av disse er dødbringende når de blir innåndet i tilstrekkelig store mengder. Du vil selvfølgelig ikke få bedre helse av å innånde selv små mengder regelmessig.

En av de usynlige forurensningene er karbonmonoksyd, populært kalt kullos. Den er uten farge, lukt og smak — og ytterst giftig. Hvis du var inne i en lukket garasje og lot bilen din gå på tomgang, ville kullosen komme inn i lungene og blodomløpet og redusere de røde blodlegemenes evne til å transportere oksygen. Du ville dø av mangel på oksygen.

I dag er det millioner av mennesker i mange byer som plages av mangel på oksygen på grunn av det stigende antall biler. Det er anslått at det bare i ti byområder i USA hvert år blir spydd 25 millioner tonn kullos ut i luften fra bilene.

Atmosfæren inneholder normalt noe svovel som kommer fra sjøsprøyt og vulkanske gasser. Men vitenskapsmennene antar at menneskenes biler, kraftverk og private fyringsanlegg nå sender 73 millioner tonn svoveldioksyd ut i atmosfæren hvert år. Når luften er fuktig, blir svoveldioksydet omdannet til små dråper med svovelsyre, som virker etsende på metall, tærer på stein og marmor, forsurer elver og innsjøer og skader folks lunger.

Bladet Scientific American sier at røyktåke og hydrokarboner (som normalt er ufarlige) fra biler og fabrikker under påvirkning av sollyset og nitrogenoksydenes katalytiske virkning delvis blir oksydert og danner «peroksyder» og «osonider». Bladet tilføyer:

«Disse forbindelsene er de giftigste luftforurensninger en kjenner. De skader plantene når de forekommer i konsentrasjoner på én del pr. ti millioner deler luft.»

Det er ikke rart at bronkitt, astma og alle slags åndedrettslidelser hurtig øker. Emfysem er den hurtigst økende dødsårsak i De forente stater. I New York har økningen vært 500 prosent de siste ti årene.

Hva kan en gjøre? Flytte til det solfylte Hawaii? Men Hawaii melder at antall åndedrettslidelser er blitt fordoblet de siste årene. Hva er grunnen? Luftforurensning.

Det må finnes en løsning. Luften ble jo holdt ren i tusenvis av år med det menneskene kaller «utrolig nøyaktighet». Hvem sørget for det? Ville ikke han kunne løse problemet?

Men vi må også ha vann for å kunne leve. Hvordan er vannet?

[Illustrasjon på side 6]

(Se den trykte publikasjonen)

OKSYGENETS KRETSLØP

Planter opptar karbondioksyd og avgir oksygen

Dyr og mennesker opptar oksygen og avgir karbondioksyd

NITROGENETS KRETSLØP

Lynet forbinder nitrogen med oksygen. Regnet bringer dette til jorden

Grønne planter skaffer føde til dyr og mennesker

Bakterier opptar nitrogen fra luften og omdanner det for plantene

Bakterier virker på planter som råtner, og ekskrementer fra dyr; avgir nitrogen til luften. Andre bakterier produserer næring for plantene