Trivsel i plantesamfunnet
HVIS du noen gang har vært i Tyskland, har du kanskje lagt merke til de store områder i byenes forsteder som er delt opp i mange, små hager. I et slikt område kan det være mellom 50 og 200 hager. Mange av disse områdene eies av foreninger, og det er bare de som er medlemmer av en slik forening, som kan leie en hage. Andre er i privat eie. En kan lære mye om hagebruk her, og vi vil derfor ta deg med på et besøk hos Hans. Hans er medlem av styret i den lokale «Kleingarten»-forening (småhageforening) og dessuten rådgiver for de enkelte hageeiere.
I det siste har hageeierne hatt en del vanskeligheter. De hadde hørt et foredrag om «blandet dyrking», og fulle av begeistring dro de ut i hagene sine for å sette i verk forslagene. Hva ble så resultatet? Det var litt skuffende, for å si det mildt.
«Hallo, Hans!» Hans ble plutselig avbrutt i sine tanker. «God morgen, Werner!» svarte han. «Hvordan kan det ha seg at du er så tidlig ute i dag?»
«Å, du vet jeg liker å arbeide i hagen. Men du kommer ikke utenom meg i dag. Jeg har en hel del spørsmål til deg. Du kjenner til min fiasko med denne ’blandede dyrkingen’. Jeg har lyst til å vite hvorfor det gikk så galt, og hva det var jeg ikke tok i betraktning.»
«Det er ikke akkurat så lett å forklare, Werner. Det er mange ting en må ta i betraktning. Men la oss begynne med jordens beskaffenhet og den innflytelse plantene har på hverandre.
Hvilken rolle spiller kvaliteten av jorden?
«Visste du at du ikke er den eneste som arbeider i hagen din? Larver, meitemarker og en hel hær av mikroorganismer i form av alger, bakterier og sopp er til stor hjelp for deg. Hvis du ikke hadde disse flittige hjelperne i form av mikroorganismer, ville alle dine anstrengelser ofte være nytteløse. Til hvilken nytte ville det for eksempel være at du anstrengte deg for å forsøke å holde jorden porøs, hvis alle de små jordpartiklene falt sammen under det neste regnskyll, slik at jorden igjen ble hard og ugjennomtrengelig?»
«Men hvilken rolle spiller disse organismene i forbindelse med det å holde jorden porøs, og hvordan har de kommet dit?»
«Forsøker du ikke alltid å gjødsle jorden ved å blande den med god kompost? Dette resulterer i en frodig vekst av sopp med et utstrakt nett av sopptråder. Disse små trådene, som har en meget kort levetid, støtter de små jordpartiklene, slik at de ikke faller sammen. Senere overtar bakterier arbeidet, men de er ikke de siste av sitt slag som arbeider med jorden.
«I jorden finnes det til stadighet en ubrutt kjede av liv i mange former. Disse mikroorganismene sørger for at jorden blir holdt i god stand, det vil si at den er luftig og porøs, slik at varme og vann kan trenge ned i den. Samtidig oppløser de mange av jordens bestanddeler, slik at deres næringsverdi kan frigjøres og opptas av plantene.»
«Men hva har alt dette med ’blandet dyrking’ å gjøre?»
«Det var et godt spørsmål, og jeg håper at jeg kan gi deg et tilfredsstillende svar. Du husker kanskje at det ble sagt i foredraget at det blir foretatt mange undersøkelser. Gang på gang er forholdene i det naturlige plantesamfunn blitt sammenlignet med forholdene der hvor en dyrker én sort planter. Professor Sekera har gjort en interessant oppdagelse. Han har funnet ut at det er få mikroorganismer i dyrket jord, mens det er et stort antall mikroorganismer i jorden der hvor flere forskjellige planter vokser sammen.
«Se for eksempel på en skog som har både eik og bøk og mange forskjellige slags busker foruten blomster og mose! Hver eneste flekk blir utnyttet, og likevel hindrer den ene planten ikke den andre! De hjelper tvert imot hverandre. Og tenk på at hvert tre, ja, hver plante har sin egen gruppe av mikroorganismer. Resultatet av dette er at jorden aldri kommer til det punkt da den blir ufruktbar. Den fortsetter å være sunn og god matjord.
«Løvtaket og nedfalne blad er en stor hjelp for jorden. De beskytter den mot solens brennende stråler; de hindrer at vinden tørker den ut, og at den blir gjørmet i kraftig regnvær. Bladene er således også et av skogens midler til å bevare en god matjord.
«Du kan selv skape en slik tilstand i mindre målestokk i din hage. La oss for eksempel si at du sådde et bed med bønner. Du ville snart få se de enkelte plantene stå nokså ensomt side om side. De tåler nemlig ikke varmt vær, og de har svært få greiner. Det ville ikke være noe beskyttende bladverk som hindret den brennende solen i å tørke ut jorden. Jorden ville gradvis danne en hard skorpe. De siste dråper fuktighet ville forsvinne fra jorden gjennom revner og sprekker. Karbonsyre, som jorden ellers må frigjøre til bladene, ville bli lagret i jorden på grunn av den harde skorpen. Og snart ville de mikroorganismer som var igjen, og som ikke hadde søkt tilflukt i dypere jordlag på grunn av mangel på vann, bli forgiftet av karbonsyren. Ja, til og med røttene ville bli kvalt.
«Men hvis du sår spinat mellom rekkene, vil du oppnå helt andre resultater. Spinat vokser hurtig og beskytter jorden med sine store blad. Under dette beskyttende tak bevarer jorden sin fuktighet. Resultatet blir akkurat det motsatte av det som tidligere er nevnt. Hvorfor? På grunn av blandet dyrking av planter.»
«Dette forstår jeg. Men du ser selv hvor lite jeg har oppnådd med min blandede dyrking.»
Plantenes innflytelse på hverandre
«Ja, Werner, du har glemt at planter også er levende. I likhet med mennesker og dyr utskiller også plantene visse stoffer under stoffskifteprosessen, og disse kan påvirke andre planter i god eller i dårlig retning.
«Dr. Madaus (Dresden) skjelner mellom tre forskjellige former for sekresjoner: lukt-, rot- og bladsekresjoner. Lukt- og rotsekresjoner er gassarter. Bladsekresjonene er organisk og uorganisk stoff som særlig finnes på våte blad etter dugg, regn eller tåke. Disse stoffene trenger ned i jorden igjen for enda en gang å utføre sin oppgave.
«Noen planter kan ikke utstå visse andre planter på grunn av den lukt de avgir. En kan ikke klandre fennikelen for at den ikke liker å ha malurten i nærheten. Det forstår en uten vanskelighet når en hører resultatene av noen eksperimenter som professor D. Koegel har gjort. Han fant ut at malurten utskiller en lukt som er så sterk at en fennikel, som står 70 centimeter fra malurten, bare blir 5,7 centimeter høy. Men når den står 1,30 meter fra malurten, når den sin normale høyde, som er 39 centimeter. I dette tilfelle har luktsekresjonen en hemmende virkning på naboplantens vekst. Det vil være forstandig å ta dette i betraktning når en skal anlegge en hage.
«Når det gjelder rotsekresjoner, har en oppdaget andre interessante ting. En har lagt merke til at rotsekresjonen fra én plante har skadelige virkninger på andre planter av samme slag som står i nærheten. Det ser ut til at et eller annet ved plantesekresjonene forårsaker at planter av samme slag ikke trives ved siden av hverandre. I blandede plantesamfunn har disse sekresjonene derimot en gunstig virkning.»
«Det minner meg om et eksempel fra dyrelivet, Hans. En bonde lot kuene sine beite på det samme beite år etter år. Med tiden ble det som følge av kuenes gjødsel noen flekker som var spesielt grønne. Dyrene ville ikke ete gresset på disse flekkene. En dag fant bonden på å la hesten og sauene beite på denne engen, og de åt med stort velbehag det som kuene ikke ville ete.»
«Når jeg ser på dine krypbønner, har jeg på følelsen at de er nesten like ulykkelige som de kuene som alltid måtte beite på den samme engen.
«Forsøk å gjøre det samme som bonden gjorde. La dine krypbønner få vokse sammen med en plante som vil ’spise opp’ deres stoffskiftesekresjoner, slik at bønnene kan få utvikle seg i fred. Det de liker best å ha i nærheten av seg, er savoykål. Den opptar deres sekresjoner og uskadeliggjør dem, mens sekresjonene fra savoykålen er nærende for bønnene. Også når det gjelder det å oppta næring fra jorden, supplerer disse to plantene hverandre svært godt.
«Husker du det nye epletreet som visnet kort tid etter at du hadde plantet det?»
«Ja, men jeg forstår ikke hvordan det gikk til. Se på det nye kirsebærtreet; det står på nøyaktig samme sted, og det vokser som ugress.»
«Tenk litt nærmere over det, Werner. Du plantet det nye epletreet akkurat der hvor det gamle epletreet, som blåste over ende i uværet, hadde stått. I dette tilfelle var det ikke bare sekresjonen fra røttene, men også restene av bladsekresjonene som forgiftet det nye treet. Men for det nye kirsebærtreet er dette velkommen gjødsel.»
«Hvordan kan det da ha seg at det gamle epletreet vokste så godt?»
«Det det nye epletreet ikke var i stand til å gjøre, kunne det gamle. Det gamle treet sendte sine røtter med de fine rothårene langt nok ut til at de rakk utenfor sekresjonenes rekkevidde. Det fant næring i nærheten av planter som det kunne forenes med, og bygde på den måten opp et forhold som holdt det sunt. Dette kunne du naturligvis ikke se.»
«Hvordan er dette mulig?»
«Vi vet i virkeligheten svært lite om alt dette. Ærlige vitenskapsmenn innrømmer at menneskene har langt igjen før de har oppdaget alt om det fellesskap og avhengighetsforhold som finnes innen plantesamfunnet. Det en allerede vet, er imidlertid så opplysende og så nyttig at det lønner seg å gjøre bruk av det.
Felles vern mot insekter
«I denne forbindelse tenker jeg på en spesiell virkning en kan oppnå ved å dyrke forskjellige planter sammen. Hvordan vil du forklare den nye oppdagelsen at skadelige insekter ikke spres så lett i blandet skog?»
«Har dette noe med blandet dyrking å gjøre?»
«Ja, i høy grad! En har funnet ut at utskillelsen av lukt fra én plante er et godt vern mot insekter for dens naboplante. Et meget godt eksempel, som er blitt bekreftet av mange biologer og gartnere, er samarbeidet mellom den tidlige gulrot og purren.
«Gulrotens fiende er gulrotfluen, mens purren lider under løkfluen og purremøllen. Hvis de vokser sammen, frastøter den andre plantens sterke og særpregede lukt insektene så mye at de ikke engang forsøker å legge sine egg på naboplanten. De fjerner seg hurtigst mulig for å komme bort fra lukten.
«Det forholder seg på samme måte med kålrabi og reddiker når de vokser sammen med bladsalat. Kålrabi og reddiker er sterkt plaget av jordlopper, men når disse kjenner lukten av salaten, flykter de. Når plantene blir hjemsøkt av sykdommer, kan en vanligvis løse problemet ved hjelp av blandet dyrking.
Samarbeid i frukthagen
«Etter at jeg nå har gitt deg noen få tips for din grønnsakhage, har jeg lyst til å fortelle deg litt om en helt annen form for samarbeid mellom plantene. Du vet hvor stor glede jeg har hatt av frukttrærne mine. Noen få pæretrær av sorten ’Willams Christ’ (Bartlett) var min stolthet og glede. Men til tross for at de blomstret hvert eneste år, bar de ikke frukt. Det var ikke fordi det ingen bier var. En av naboene mine som hadde plantet den samme sorten, begynte å fjerne alle sine. Jeg ventet litt lenger og forsøkte å finne ut hva som var årsaken.
«Ved et rent tilfelle fikk jeg tak i et bestøvningsregister. Som du vet, er pollen eller blomsterstøv nødvendig for at planter skal kunne bære frukt. Jeg gjorde en interessant oppdagelse. Pærer er kjent for ikke å være selvbestøvende. Pollen fra en bestemt sort kan altså ikke bestøve blomster av samme sort. De er derfor avhengig av å bli bestøvet av pollen fra en annen sort av samme slags frukt. Mine ’Williams Christ’ (Bartlett) skulle bestøves av ’Gellerts Butter’-pærer. Ettersom hverken jeg eller naboen min hadde et slikt tre i hagen, kunne ’Williams Christ’ ikke bli bestøvet.
«Jeg fikk derfor en podekvist fra et ’Gellerts Butter’-pæretre og podet den inn i kronen på et av trærne med ’Williams Christ’. Neste år blomstret denne podekvisten sammen med de andre greinene. Biene gjorde sin del av arbeidet. Pærer er en av de frukter som bare kan bestøves av insekter. Til min store glede var trærne kort tid etter fulle av pærer. Jeg hadde lært litt mer.»
«Jeg har gang på gang måttet erkjenne at en har mye å lære!»
«Ja, Werner, det er med dette som med universet. Jo dypere en trenger inn i det, jo større og mer uutgrunnelig blir det. Alt vitner om den uforanderlige kraft som den store, allvise Skaper er i besittelse av, han hvis lover vi må underordne oss fordi de finnes overalt, også i plantesamfunnet.»
[Bilde på side 17]
Krypbønner
Savoykål
Malurt
Fennikel