Frimerkesamling som hobby
NOEN mener at frimerkesamling er verdens beste hobby. Andre mener det stikk motsatte. Mennesker fra alle samfunnslag er i hvert fall ivrige frimerkesamlere, enten de er ni eller 90 år gamle.
Det første kjente eksempel på frimerkesamling skriver seg sannsynligvis fra England. I 1841, året etter at de første frimerkene ble utgitt, inneholdt London-avisen Times dette avertissementet:
«En ung dame, som ønsker å kle sitt påkledningsværelse med brukte frimerker, er av sine venner blitt i den grad hjulpet i sitt forsett at det har lykkes henne å samle 16 000. Da dette imidlertid ikke er tilstrekkelig, vil hun være meget takknemlig hvis alle elskverdige personer som måtte være i besittelse av disse (ellers uanvendelige) små artikler, ville hjelpe henne i hennes løyerlige forehavende!»
Siden den gang har mange oppdaget at frimerkesamling ikke bare er en interessant hobby, men at den også virker avstressende. Andre setter spesiell pris på at de lærer så mye. Frimerkenes utseende lokker også noen til å bli samlere, mens utsiktene til økonomisk vinning er det som frister andre.
Hvordan frimerkesamling ble mulig
Før postvesenet ble opprettet, sendte folk bud og brev med betrodde reisende. I det 16. århundre var en internasjonal posttjeneste blitt opprettet mellom en rekke européiske stater, men det var nokså kostbart å sende brev, og befordringen gikk svært sent. I 1680 opprettet så engelskmannen Dockwra et system for ombæring av brev i London. Hver time ble det samlet sammen brev fra flere hundre postkasser som han satte opp rundt omkring i London. Posten ble båret ut ti ganger om dagen, og avgiften var bare en penny pr. brev!
Men Dockwras virksomhet fikk en brå slutt, ettersom det var anstokratiets privilegium å drive et postvesen. Adelen ønsket å tjene mest mulig mot å yte minst mulig. Resultatet ble en korrupsjon av slikt omfang at en fikk uttrykket «uærlig som et postbud».
Etter hvert som handelen og industrien vokste, ble det imidlertid behov for postgang til andre områder. Folket hevet sin røst for å få omorganisert postvesenet, og dette fikk Parlamentet til å nedsette en komité som skulle undersøke saken. Resultatet ble at Sir Rowland Hill i 1837 utga et skrift hvor han framsatte et reformforslag. Han anbefalte at et brev skulle kunne sendes til ethvert sted i England for en penny. Den britiske regjering fulgte opp forslaget; i 1840 gjeninnførte den «pennyporto»-systemet og utga de første frimerker til å klebe på brev.
Dette var de berømte merkene «en penny svart» med dronning Victorias profil og «to pence blått». Omkring to år senere kom De forente staters første gummierte frimerke ut i New York. Det var et tre-cent-merke til å sette på brev som ble sendt innenfor byen. I 1851 utga så Canada et tre-penny-merke med et bilde av en bever.
I 1966 regnet en ekspert med at det til da var blitt utgitt over 156 000 forskjellige typer frimerker i verden! Minst 54 228 av dem er blitt utgitt bare i Europa. Er det rart at mange frimerkesamlere spesialiserer seg?
Frimerkesamlerens hjelpemidler
I bokhandler og offentlige biblioteker finnes det utallige bøker med opplysninger om frimerkers verdi og hvordan en kan samle. Når en skal ordne merkene, er det til stor hjelp å ha et album og et forstørrelsesglass.
Noen begynner med å samle frimerker fra de brevene som de får privat, eller som kommer til arbeidsplassen deres. Andre bygger opp en samling ved å kjøpe pakker med forskjellige slags frimerker. De fleste samlere oppdager at større pakker inneholder de beste merkene. På denne måten kan en få tak i omkring 70 prosent av alle merker som er utgitt i verden.
Postalt panorama
Verdens frimerker forteller en krønike om menneskenes historie. Fredfulle landskaper, kriger og andre menneskelige tragedier, vitenskapelige bragder, konger, dronninger, presidenter og onde diktatorer — alt dette kan en finne framstilt på frimerker. Under den annen verdenskrig utnyttet de stridende parter frimerkene i propagandaøyemed. Handel og industri har også hatt innvirkning på frimerkenes motiver.
Enkelte samlere spesialiserer seg på dyremerker og får til slutt et veritabelt zoologisk portrettalbum. Koalabjørnen, det eggleggende nebbdyret og kenguruen, som er berømt for sine lange hopp, er alle blitt avbildet på australske frimerker. Lamaen har vært motivet på peruanske merker, og liberiske brev er blitt prydet med krokodillens portrett. Skilpadden er avbildet på frimerker fra Vietnam og Ecuador. Løver, leoparder, gaseller, kameler, ulver og flodhester har vært avbildet på merker fra Danmark, Angola, Israel, Egypt, Tyrkia og Somalia.
Vår kjærlige Skaper har også smykket jorden med et stort antall flygende skapninger. Det er meget interessant å stifte bekjentskap med dem. Noen gjør dette ved å samle på frimerker fra forskjellige land hvor motivet er fugler som er alminnelige der. Den skarpsynte ørnen er å finne på polske, albanske og syriske frimerker, for bare å nevne noen. Venezuela har avbildet gribben, Ungarn ravnen, Spansk Sahara strutsen og Korea hauken, mens Østerrike, China, Monaco og flere andre har skildret måkens flukt. Den sjeldne paradisfuglen framtrer i all sin prakt på frimerker fra New Guinea. Og sist, men ikke minst har pelikanen vist fram sitt veldige nebb på frimerker fra Jugoslavia, Moçambique og Antigua. Listen over fugler som er avbildet på frimerker, er lang, til stor glede for mange frimerkesamlere.
Trær, blomster og insekter har smykket mange frimerker i årenes løp. Broer, demninger, offentlige bygninger, elver og fjell er blitt vanlige motiver. Det kan ikke benektes at en ved å samle på frimerker kan få kjennskap til en rekke interessante emner, noe som er både almendannende og avslappende.
En del frimerker bidrar til å fremme oppfatninger og lærdommer som er i strid med kristne prinsipper. Mange merker er for eksempel utgitt som en hyllest til politiske eller militære ledere eller for å forherlige kriger og erobringer. Mennesker som forsøker å leve i samsvar med Guds Ord, blir ikke hjulpet til dette ved å bruke sin tid til å samle på bilder som henleder oppmerksomheten på en ukristen livsførsel.
Religiøse motiver
Noen samler på frimerker som har tilknytning til Bibelen eller det hellige lands geografi. Jordan-elven, som er berømt fordi den ofte blir omtalt i Bibelen, er avbildet på et frimerke som ble utgitt av Trans-Jordan (det nåværende Jordan) i 1933. Noen frimerker har gitt ære til Bibelen; et av dem ble utgitt ved 300-årsjubileet for utgivelsen av den første trykte bibel på finsk. Island utga et merke hvor motivet var et gammelt manuskript som angivelig skal berette om hvordan Noah bygde arken. På et israelsk frimerke ser vi hvordan Elias og Ba’als-prestene kom sammen på Karmel for å avgjøre hvem som er den sanne Gud. (1 Kong., kap. 18) Og et annet israelsk merke, som er av nyere dato, viser tetragrammet, de fire hebraiske bokstavene for Guds navn, Jehova.
De fleste frimerker med religiøse motiver som er blitt utgitt av såkalte kristne nasjoner, har imidlertid æret hedenske guder og fremmet falske lærdommer. Merker fra minst 37 land i kristenheten har skildret tilbedelse av Jesu mor, trass i at Jesus selv ikke lærte noe som taler til støtte for slik tilbedelse. Treenighetslæren er blitt illustrert på frimerker fra Irland og Italia, trass i at denne læren oppsto i fortidens Babylon, flere tusen år før den ble antatt av kristenheten på kirkemøtet i Nikea under ledelse av den hedenske, romerske keiser Konstantin.
Tyskland, Spania, Portugal og andre land har utgitt merker som framstiller tilbedelse av korset. Heller ikke denne skikken er av kristen opprinnelse, men har sine røtter i hedensk religion. Dette framgår for øvrig tydelig av et meksikansk merke med en avbildning av «korset i Palenque» — et symbol som ble benyttet i den gamle Mayareligionen allerede før Jesus Kristus ble hengt på en pel. — Ap. gj. 5: 30; 10: 39; Gal. 3: 13.
Det er også forbausende at en stor del av de nasjoner som hevder å være kristne, har avbildet praktisk talt hele skaren av hedenske, romerske guder og gudinner på sine frimerker. Selv om frimerker ikke er religiøse artikler, må sanne kristne tenke seg nøye om hvis de har hatt som hobby å samle på bilder av falske religiøse symboler og hedenske guder.
Frimerker av spesiell interesse
Mange samlere er naturligvis spesielt interessert i uvanlige frimerker. Sierra Leone har for eksempel utgitt de store og høyst uvanlige «gullmynt»-merkene. Freetown-avisen Daily Mail sa at hvert av disse merkene er individuelt framstilt «med en slik presisjon og nøyaktighet at likheten er forbløffende ned til minste detalj, til og med når en legger dem ved siden av myntene». Det største av dem er åtte og en kvart centimeter i diameter, og motivet er et løvehode eller et kart over landet.
Samlere er på skarp utkik etter rariteter. Et papuansk merke med navnet på samtlige postkontorer i landet var ikke bare eiendommelig, men også landets første frimerke. I 1853 utga Kapp-kolonien de første trekantete frimerker. Brasils første merker, som kom i 1843, ble kalt «okseøyne» på grunn av sin ovale form.
Verdens sjeldneste frimerke er «en cent magentarødt» fra Britisk Guyana, det nåværende Guyana. Det ble utgitt i 1856. I 1956 ble et tilbud på 465 000 kroner for det eneste kjente eksemplaret av dette merket avslått. I 1970 ble det solgt for to millioner kroner.
Frimerker hvor detaljer er vendt opp ned, er sjeldne og ettertraktede. Ved en feiltagelse ble midtfeltet vendt opp ned på et kanadisk merke som ble utgitt i anledning åpningen av Saint Lawrence Seaway. Det ble utgitt i 1959 og kan nå selges for 16 500 kroner, stemplet eller ustemplet. Et flypostmerke fra De forente stater som ble utgitt i 1918, det karminrøde og blå 24-centmerket med sitt opp-ned-vendte bilde av et fly, kan nå selges for 165 000 kroner, ifølge Scotts katalog.
På et østerriksk frimerke med bilde av en vinhandler i folkedrakt fra Niederösterreich var alle detaljer riktige unntatt mannens ører, som satt bak fram. På et frimerke fra St. Kitts-Nevis står Christofer Columbus på skipet sitt underveis til Amerika på sin historiske ferd i 1492. En skarpsynt frimerkesamler la merke til at Columbus så mot land gjennom en kikkert. Kikkerten ble imidlertid oppfunnet først over 100 år senere! Slike feil gjør det bare enda mer interessant å samle på frimerker.
Ja, frimerkesamling er en interessant hobby og noe en kan lære mye av. Men som for alt annet gjelder det at en må være forsiktig, så en ikke blir ledet bort fra de virkelige betydningsfulle ting i livet.