Argentinas moderne undervannstunnel

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Argentina

HERNANDARIAS-TUNNELEN er den første tunnel i sitt slag i Sør-Amerika. Den er 2397 meter lang og går under den store elven Paraná, som er lengre enn Mississippi og har større vannføring enn den. Denne tunnelen ble åpnet den 13. desember 1969.

Tunnelen forbinder Santa Fe og Paraná, som begge er hovedsteder i argentinske provinser. En reise som tidligere kunne ta flere timer, gjør en nå unna på en lett og behagelig måte på noen få minutter.

Et av de mange goder som mange trekker fram, er den økte turisme som tunnelen har medført. På begge sider av elven tjener hoteller, vertshus og pensjonater mer enn de noensinne har gjort. Både Brasil, Paraguay og Uruguay har bussruter som benytter tunnelen på sine turer til turiststeder i Argentina. I oktober 1970 passerte 70 654 biler og busser igjennom tunnelen.

Det er vanlig at folk spør: «Har du sett tunnelen?» Det var denne interesse som vakte min nysgjerrighet. Og da jeg besøkte en venn i Santa Fe, så jeg fram til å reise gjennom denne store undervannstunnelen.

I løpet av noen få minutter var vi ved bommen. Bilene må betale en avgift på 75 cent. Skilt forteller oss at en må holde en hastighet på mellom 60 og 40 kilometer i timen når en kjører gjennom tunnelen.

Like etter var vi på den omkring 250 meter lange rampen som fører til tunnelen. Ved den siste tredjedelen av denne rampen begynner en sone hvor øynene skal tilpasse seg forandringen i lyset. Lysstyrken avtar gradvis, noe som gjør det mulig for øynene våre å tilpasse seg forandringen.

Inne i tunnelen er luften frisk og behagelig, sammenlignet med den varme luften utenfor. De to kjørebanene i betong er til sammen omkring sju meter brede, og høyden i tunnelen er omkring 4,5 meter. Veggene er belagt med grønne, glasserte fliser. Jeg ble meget imponert over den gode plassen, den gode belysningen og den gode orden i tunnelen.

Langs veggen på venstre side er det en kiosk for om lag hver 100 meter. Vi så at det i hver av dem er en telefon, et brannslokningsapparat og en vannslange. Langs den samme siden er det en passasje som er beskyttet av et rekkverk, og som benyttes av vaktmenn.

Snart var vi inne i den sonen på den andre siden av elven hvor øynene tilpasser seg forandringen i lyset. Turen gjennom tunnelen hadde tatt omkring tre minutter. Men i stedet for å tilfredsstille min nysgjerrighet hadde den bare økt den. Jeg bestemte meg for å dra tilbake.

Da jeg senere var med på en omvisning, fikk jeg vite at ventilasjonsanlegget sørger for at luften i tunnelen blir fornyet hvert tredje eller fjerde minutt. To gassanalysatorer viser dessuten hvor mye kullos det er i tunnelen.

Jeg fikk også vite at det i kontrollrommet er 14 fjernsynapparater som følger motorkjøretøyene. Hvis det skulle oppstå en nødsituasjon, vil bilførere kunne få veiledning gjennom et nett av høyttalere som er plassert i cirka fire meters avstand fra hverandre langs tunnelen.

Jeg fikk dessuten vite at en får kontakt med kontrollrommet ved bare å løfte av telefonrøret på en av telefonene. Hvis det skulle oppstå brann, er det 24 brannslokningsapparater og vannslanger som en kan benytte. Som en sikkerhetsforanstaltning er det forbudt for tankbiler med bensin å benytte tunnelen. De må fortsatt bruke ferje over elven.

Jeg var spesielt interessert i å få kjennskap til hvordan tunnelen er bygd. Trettiseks kjempestore, 65 meter lange sylindriske rør med en ytre diameter på 11 meter og ett rør som er spesielt tilpasset, er føyd sammen og utgjør hele tunnelen. På utsiden av rørene ligger det tre lag med polyesterformstoff som er blitt forsterket med glassull, for å forhindre at vann trenger inn i tunnelen.

Disse rørene ble gjort ferdige i seksjoner på fire rør, slept i stilling og så senket ned i en grøft som var blitt gravd på bunnen av elven. Froskemenn gikk så ned og festet rørene til hverandre ved hjelp av jernbånd. Da de 37 rørene var blitt føyd sammen, utgjorde de en lufttett, over to kilometer lang enhet. Mudringsfartøyet dekket så til dette røret, og elvebunnen fikk det samme utseende som den hadde hatt tidligere.

Argentinas undervannstunnel er i sannhet et ingeniørmessig mesterverk.