Hva får en når en kjøper vin?
DU HAR kanskje aldri kjøpt en flaske vin. For mange er det imidlertid forholdsvis vanlig å kjøpe vin. De fleste av disse liker å drikke vin med måte, gjerne til maten. De er ikke alkoholikere. Men hva er det disse menneskene får når de kjøper vin?
Forskjellige vintyper
Vin er gjæret fruktsaft, vanligvis saft eller most av druer. De forskjellige vintyper inndeles vanligvis i to hovedgrupper, nemlig «tørr» og «søt» vin. Tørre viner framstilles ved at en lar gjæringsprosessen omdanne det meste av druesukkeret til alkohol, mens en under framstillingen av søte viner stanser gjæringsprosessen mens det ennå finnes en god del druesukker igjen. I noen søte vintyper blir det dessuten tilsatt sukker etter gjæringen.
Ved framstilling av søte viner blir gjæringen vanligvis stanset ved tilsetning av druebrennevin. Viner som er blitt tilsatt druebrennevin, blir også kalt dessertviner. Druebrennevinet tjener til å bevare resten av druesukkeret, og det øker også vinens alkoholstyrke. Mens alkoholstyrken i tørre bordviner vanligvis ikke overstiger 14 volumprosent, har dessertviner gjerne en styrke på omkring 20 volumprosent.
Hvite viner blir vanligvis framstilt av hvite (grønne) druer, men røde druer kan også benyttes hvis saften hurtig presses fra skallene. For de fleste hvite viners vedkommende gjæres druesaften som oftest uten skall, uansett hvilken farge drueskallene har. Når det gjelder røde viner, lar en fruktmassen og skallene av røde druer gjære sammen med saften. Fargestoffet i skallene trenger ut i saften og gir vinen dens røde farge. Slike stoffer som garvesyre fra skall og kjerner bidrar dessuten til å gi røde viner en kraftigere smak enn hvite viner. Når druesaften får gjære sammen med pressede røde druer en kort tid og mosten deretter presses fra og får gjære videre, blir resultatet rosévin.
Champagne og andre musserende viner får den musserende evnen ved at karbondioksyd bindes til vinen. Det naturlige karbondioksyd dannes under annen gangs gjæring i lukkede beholdere, en prosess som skjer enten på den flasken champagnen blir solgt på, eller i store tanker som er kledd innvendig med glassemalje. Den champagnen som har gjæret annen gang på tanker, er naturligvis billigere enn den som har gjæret annen gang på flasker. Vin som gjøres musserende ved å bli impregnert med karbondioksyd, er enda billigere.
Kvaliteten av druene og selve druesorten er av avgjørende betydning for kvaliteten av den ferdige vin. Selv om det er blitt laget vin av dårlig kvalitet av gode druer, har en aldri kunnet lage god vin av dårlige druer. Det må ikke bare være en god sort druer, men jordbunnen og klimaet må også passe for dyrking av den bestemte druesorten en skal lage vin av. Druer som er dyrket i kjølige fjelldaler og i fjellskråninger, egner seg best til de fleste typer bordviner. Men til framstilling av søte viner er det de druer som blir dyrket i solrike daler og i nesten ørkenlignende områder, som egner seg best.
Det naturlige sukkerinnhold i druene er større når været er solrikt, enn når det er overskyet og regnfullt. I Frankrike og Tyskland, hvor klimaet er mer variabelt enn i de vindyrkende områder i Italia, Spania og California, varierer kvaliteten av vinen sterkt fra år til år. Særlig i forbindelse med tyske og franske viner er det derfor mange som legger vekt på å få vite om vinen er av god årgang, det vil si å få oppgitt hvilket år druene ble dyrket og vinen laget.
Hvorfor en velger forskjellige viner
En velger ofte forskjellige slags viner til forskjellige matretter. Selv om betydningen av å servere en bestemt slags vin til en bestemt slags mat ofte blir overdrevet, finnes det noen få grunnleggende sammensetninger som er blitt alminnelig godtatt.
Tørre bordviner blir vanligvis betraktet som det som passer best til hovedretten. Ettersom røde bordviner har en kraftigere og fyldigere smak enn hvite bordviner, blir de anbefalt sammen med kjøttretter. Hvite bordviner passer derimot godt sammen med fisk og skalldyr og hvitt fuglekjøtt. Sammen med mørkt fuglekjøtt kan både hvite og røde bordviner brukes. Sherry og champagne blir vanligvis brukt som aperitiff, mens søte dessertviner serveres til dessert.
Forfalskning av viner
Det er ikke alle som kjøper vin, som får det de betaler for. Som følge av ulovlige forfalskninger av for eksempel en rekke italienske viner, er det mange som i løpet av de siste årene og månedene uten å være klar over det har kjøpt drikkevarer som har vært laget av epler, melasse, dyrefôr, fikener og dadler, syntetisk alkohol og tørket okseblod. Etter det som er blitt opplyst, skal det italienske politi bare i 1970 ha oppsporet nesten 40 millioner liter forfalsket vin. Dette burde få alle som kjøper vin, særlig de som kjøper vin når de er ute på reise, til å utvise stor forsiktighet. Det vil være forstandig å kjøpe vin av et merke som en kjenner, i stedet for å la seg lokke til å kjøpe vin med en prangende etikett.
En mildere form for forfalskning som har bekymret mange, er den utstrakte bruk av kjemiske tilsetningsstoffer i vinen, særlig i de blandede vintypene. Disse tilsetningsstoffene er blitt brukt for å gjøre vinene holdbare, klare dem og forbedre deres smak og utseende. Ettersom det kan være helsefarlig å drikke vin som inneholder slike kjemiske tilsetningsstoffer, er det mange som foretrekker å drikke hjemmelaget vin eller kjøpe en vin (ofte en ublandet type) som de vet er forholdsvis fri for kjemiske tilsetningsstoffer.
Når det gjelder importerte viner, legger noen stor vekt på å finne ut hvorvidt speditørene eller importørene er alminnelig anerkjent. De undersøker også etiketten for å se om de får et ekte produkt. Ordene Appelation Cortrôllée er for eksempel en kontrollbetegnelse som viser at det dreier seg om en ekte, fransk vin, og uttrykket Orginal-Abfüllung foran navnet på produsenten er en garanti for at det dreier seg om en tysk vin som er tappet på flasker av produsenten.
Et spørsmål av større betydning
Uansett hvor god en vin kan være, kan den imidlertid være skadelig for kjøperen hvis han ikke bruker den med måte. Mange steder på jorden er alkoholisme et av de større helseproblemer. I Frankrike, hvor det blir drukket mye vin, er hver tredje mannlig pasient som er innlagt på sykehus, innlagt på grunn av overdreven drikking. Et medisinsk oppslagsverk (The Pharmacological Basis of Therapeutics, utgitt av Louis S. Goodman og Alfred Gilman, fjerde utgave, 1970, side 291) sier:
«Den store rolle som produksjonen og forbruket av alkoholholdige drikkevarer spiller i det økonomiske og sosiale liv i det vestlige samfunn, bør ikke få oss til å bagatellisere den kjensgjerning at alkoholisme er et betydelig større problem enn alle former for medikamentmisbruk til sammen. Fem millioner amerikanere er offer for en eller annen form for alkoholisme, og omkring fem prosent av disse når til slutt det punkt da det glir helt utfor med dem. Det er blitt anslått at alkoholismen koster De forente stater i alt 750 millioner dollar i året på grunn av tapt arbeidsfortjeneste, forbrytelser, ulykker, pleie og varetekt. Hvilke tap som blir påført samfunnet, og hvilke verdier som går tapt på grunn av oppløste hjem, forspilte liv og menneskelige tragedier, er det umulig å regne ut.»
Det er tydelig at det å ligge under for vin eller en hvilken som helst annen alkoholholdig drikk er høyst skadelig. Særlig de kristne har all grunn til å unngå å bli slaver av alkohol. Uforsvarlig bruk av alkoholholdige drikkevarer fra deres side vil vanære Guds navn og den menigheten de er tilknyttet. Ja, det kan føre til at de fullstendig mister Guds gunst, for 1 Korintierne 6: 9, 10 viser tydelig at drankere ikke skal arve Guds rike.
Når det gjelder kristne som bruker alkoholholdige drikkevarer med måte, bør de alltid huske at selv blant deres medkristne kan det være noen for hvem alkohol har vært eller fortsatt er et problem. Det vil derfor være på sin plass ikke å oppmuntre andre til å nyte alkohol når de avslår å gjøre det. Hvis en kjenner noen som tidligere har hatt et stort alkoholforbruk, eller som før har hatt problemer med å utvise selvkontroll, vil det ikke da være på sin plass å la være å tilby slike mennesker alkoholholdige drikkevarer eller selv å avholde seg fra å nyte alkohol i deres nærvær?
Hva folk får når de kjøper vin, er således ikke bare avhengig av hva de velger, men også av hvordan de bruker vinen. For den som drikker vin med måte, kan vin være til glede. Som Salme 104: 15 sier: «Vin gleder menneskets hjerte.» Men for den som kjøper vin og bruker den uten å vise måtehold, eller som viser dårlig dømmekraft når han serverer den for andre, kan det å kjøpe vin føre til noe meget farlig.