Hvis bare dine lunger kunne snakke
FOR en interessant historie dine lunger kunne fortelle — hvis de bare kunne snakke! De ville ikke bare kunne gi deg noen overraskende opplysninger angående sin størrelse og fine oppbygning, men de ville også kunne fortelle deg hvordan de fungerer, og hvilken kamp de av og til må utkjempe for å holde deg i live. Men ettersom dine lunger ikke kan snakke, må du få den spennende beretningen om dem fra andre kilder.
Du kan leve uten mat i flere uker. Noen har fastet i mellom 40 og 50 dager. Du kan også klare deg uten vann i flere dager, noe sjøfolk som har forlist og drevet omkring på havet i salt sjøvann, har erfart. Men du kan ikke klare deg mer enn noen få minutter uten å puste. Det forteller litt om hvor betydningsfulle lungene er for deg.
De fleste mennesker tar lungene sine som en selvfølge, og hos de fleste fungerer de også lydløst og effektivt det meste av deres levetid, like fra vuggen til graven. Det forholder seg i virkeligheten slik at hvis du merker at du har lunger, er det allerede noe galt fatt med dem. Du bør derfor ta godt vare på dem før det er for sent.
Lungene er to kjegleformede organer, hver med en vekt på omkring et halvt kilo. Den høyre lungen består av tre seksjoner eller lungelapper. Den venstre har bare to lungelapper på grunn av den plassen hjertet opptar i brystkassen. Ved fødselen er lungene svakt lyserøde, men etter hvert får de en skifergrå farge, og hos eldre mennesker kan de til og med få enkelte svarte flekker. Selv om lungene har plass til mellom seks og sju liter luft, betyr ikke det at de er et par store, hule og belglignende organer. Hvis du skar dem opp, ville du oppdage at de ser ut omtrent som en badesvamp av finporet gummi.
Den luften du puster inn, strømmer inn gjennom nesen og munnen og går videre gjennom svelget, strupehodet og luftrøret. Luftrøret deler seg i to greiner, som kalles bronkier, og som går inn i kanten av lungene, omtrent på midten av hver lunge. Luftrøret og bronkiene er oppbygd av tykke bruskringer for at de ikke skal bli klemt sammen av noe utenfra, slik at luften blir hindret i å strømme ned i lungene.
Inne i lungene deler de to hovedbronkiene seg i fire greiner. Disse fire greinene deler seg igjen i åtte, og slik fortsetter det videre minst 29 ganger, inntil det er over en million små luftrørsgreiner, som kalles bronkioler. De minste av disse har en diameter på bare en fjerdedels millimeter. I enden av bronkiolene sitter det noen ørsmå luftposer eller lungeblærer som kalles alveoler. Det finnes 300 millioner slike blærer i lungene, ja, noen har anslått at det finnes så mange som 750 millioner. Hvis disse ørsmå alveolene ble brettet ut, ville de dekke et område på cirka 100 kvadratmeter.
Hver alveol er omgitt av et nett av hårrør eller kapillarer. Gjennom veggene i disse ørsmå kapillarene trenger oksygenet ut i blodet, som igjen forsyner kroppens celler med dette oksygen, slik at de kan frambringe energi. Det er hemoglobinet i de røde blodlegemene som bringer oksygenet videre til alle cellene i kroppen. Hvis disse kapillarene ble lagt etter hverandre, ville de dekke en strekning på flere hundre kilometer. De er for øvrig så tynne at de røde blodlegemene bare kan passere dem enkeltvis.
Overføringen gjennom veggene av henholdsvis oksygen og karbondioksyd fra alveolene til blodlegemene og fra blodlegemene til alveolene foregår over en avstand som er mindre enn tykkelsen på det tynneste papir du noen gang har sett, nemlig mindre enn en tusendels millimeter!
I løpet av et år fyller du lungene med mellom to og fem millioner liter luft. Når lungene blir fullstendig fylt, kan de romme mellom seks og sju liter luft. Når du puster ut, blir det vanligvis igjen to liter luft i lungene, men hvis du legger an på det, kan du klare å puste så mye ut at det bare blir igjen en liter luft. Når du tar det med ro, ligger på en sofa eller sitter i en lenestol, innånder du så lite som en halv liter luft om gangen mellom ti og 14 ganger i minuttet, det vil si at du fyller lungene med mellom fem og sju liter luft i minuttet. Men når du utfører tungt arbeid eller mosjonerer kraftig, innånder du så mye som mellom 80 og 120 liter luft i minuttet, ikke så mye ved å puste hurtigere, men ved å puste dypere inn.
For at du skal forstå hvordan dine lunger tjener til å forsyne deg med luft, må du få kjennskap til et annet trekk ved dem. Hver lunge er omgitt av en lufttett hinne, lungehinnen. En lunge som nettopp er blitt fjernet fra et dyr, kan derfor blåses opp som en ballong eller fotball ved at en pumper luft inn gjennom dens luftrør. Begge lungene er dessuten plassert i et lufttett hulrom som er omgitt av sin egen hinne.
Hvordan du puster
Åndedrett, innånding og utånding, foregår på to måter, enten ved vilkårlige eller bevisste eller ved uvilkårlige eller automatiske åndedrettsbevegelser. Hjertet og magen er under automatisk kontroll; du kan ikke bevisst få disse organene til å arbeide raskere eller langsommere. Dine lemmer og lepper og din tunge er på den annen side mer eller mindre underlagt din vilje eller de vaner du har tillagt deg. Men lungene dine er både undergitt viljens herredømme og under automatisk kontroll. Når en puster bevisst, kan en utvide brystkassen og senke mellomgulvet og derved få mer luft inn i lungene.
Det uvilkårlige åndedrett blir regulert av åndedrettssentret, som sitter i medulla oblongata, den forlengede ryggmarg. Dette sentret virker på mellomgulvet slik at det trekker seg sammen og derved blir presset ned, samtidig som brysthulen hever og utvider seg. Resultatet blir at det oppstår et slags vakuum, en tilstand hvor lufttrykket inne i lungene er lavere enn trykket utenfor. Dette fører til at luften utenfra blir sugd inn i lungene. Andre nervesentrer avbryter regelmessig denne sammentrekningen, slik at musklene på brystkassen og mellomgulvets muskler slappes og luften blir presset ut av lungene.
Det er interessant å merke seg at det ikke er mangel på oksygen i lungene, men overskudd på karbondioksyd i blodet, som gir impuls til åndedrettssentret. Jo mer karbondioksyd en har i blodet, jo farligere er det, og derfor stimulerer åndedrettssentret åndedrettet for å holde innholdet av karbondioksyd under faregrensen. Vanligvis inneholder den luften en puster inn, bare en brøkdel av en prosent karbondioksyd. Omkring 21 prosent av den luften en puster inn, er oksygen, men når den blir pustet ut, inneholder den fortsatt en god del oksygen, omkring 16 prosent. Lungene opptar således bare omkring en fjerdedel av luftens oksygen. Karbondioksydet øker tilsvarende, slik at den luften som blir pustet ut, inneholder over fire prosent karbondioksyd.
Tilpasning av luften
Det er innlysende at hvis lungene skal kunne gjøre sin del, må luften også ha den rette beskaffenhet. Den må være ren, den må være fuktig, og den må ha den rette temperatur. Skaperen har derfor utstyrt mennesket med noe som kalles de øvre luftveier. Alle de veier luften passerer før den når lungene, bidrar til å skape den rette luft for lungene. I nesen sitter det forholdsvis lange hår som oppfanger de større støvpartikler, som kan være fulle av bakterier. I nesehulen sitter det også klebrige slimhinner som fanger de finere partiklene. Enda mindre partikler blir oppfanget av flimmerhårene, som er dekket med slim og sitter blant annet i luftrøret. De vifter fram og tilbake nesten som en kornåker i vinden. De feier derved partiklene oppover mot halsen, hvor de blir svelget eller spyttet ut. Hvis det skulle komme noen små bakterier gjennom disse forsvarsverkene, tar de hvite blodlegemene seg av dem.
Forskjellige kjertler og fuktige luftveier sørger for å gi luften den rette fuktighet. Dette er meget viktig, for oksygenet og karbondioksydet må være fuktig for å kunne føres fram og tilbake mellom de røde blodlegemer og de ørsmå alveoler. Luften må dessuten oppvarmes til den rette temperatur. Luftveiene er så ideelt konstruert med tanke på dette at luft som er for kald, blir oppvarmet, mens luft som er for varm, blir avkjølt. Både altfor varm luft og altfor kald luft vil skade de fine hinnene i lungene. Det faktum at et menneske kan overleve i en brennende hete i ørkener og i bitende kulde i arktiske strøk, viser tydelig at de øvre luftveiene virker på en enestående måte.
Bedre å forebygge enn å helbrede
Ettersom du bare merker at du har lunger, når det allerede er noe galt fatt med dem, er det forstandig å ta godt vare på dem mens det ennå er tid. Eller som et ordtak sier: «Bedre føre var enn etter snar.» Hvis en person er oppriktig interessert i sin helse og i særdeleshet i lungenes tilstand, vil han naturligvis ikke røyke. Å slutte å røyke er ikke bare bra for lungene, men også for hjertet og leveren. Og hvis du har anledning til å bo et sted hvor luftforurensningen er minimal, vil lungene dine også sette pris på det.
En av de ting du kan gjøre for å holde lungene i god form, er å sørge for at du får tilstrekkelig mosjon. Hvis du er postbud og går mye når du leverer posten, eller hvis du er bygningsarbeider, behøver du naturligvis ikke å tenke så mye på dette. En husmor som har et stort hus og en stor familie å ta seg av, behøver heller ikke å være redd for at hun ikke skal få tilstrekkelig mosjon. Men hvis du hører til de mennesker som sitter hele dagen på et kontor eller ved en arbeidsbenk, da bør du tenke på å få mer mosjon. Hvis denne mosjonen skal gagne lungene, må den være såpass anstrengende at den får deg til å puste dypere inn. Dette er naturligvis under forutsetning av at hjertet ditt er sterkt nok til å tåle det. En måte å få mosjon på uten at det skal koste en så mye ekstra tid, er å gå opp trappene, hvis det ikke dreier seg om altfor mange etasjer, i stedet for å ta heisen. Hvis en gjør dette til en vane, vil det også bli en regelmessig mosjon. Og for at mosjonen skal være gagnlig, må den være regelmessig.
Jogging, det vil si løp i langsom takt, er en annen form for mosjon som er populær. Men virksomhet som også stimulerer sinnet, er kanskje enda bedre. Til de mindre anstrengende former for sport hører vanlig tennis eller bordtennis og svømming. En annen form for mosjon av lungene som en ikke bør overse, er det å puste ved hjelp av mellomgulvet. I stedet for å puste dypt inn ved å fylle brystkassen bør en gjøre det ved å senke mellomgulvet. Dette er særlig gagnlig for de dypeste alveoler. Noe som også er svært gagnlig, er å puste grundig ut flere ganger om dagen. Dette er med rette blitt kalt å rengjøre lungene. Når du ligger ned og hviler, men ikke sover, bør du forsøke å puste dypt inn og deretter blåse ut så mye luft du kan, gjennom munnen. Dette har også den fordel at det vender sinnet ditt bort fra eventuelle sorger og bekymringer eller fra å tenke usunne tanker. Dyp innånding vil ofte få deg til å føle deg bedre både fysisk og følelsesmessig.
Når det oppstår sykdom
Det kan oppstå forskjellige sykdommer i lungene. En av dem er bronkitt, som er en betennelse i luftrørsgreinene. Plevritt oppstår når brysthinnen eller lungehinnen blir betent. Det sies dessuten at det finnes mange forskjellige former for lungebetennelse. Forskjellen ligger i hvor betennelsen sitter, og hvor mye den omfatter. Ens omgivelser og de økonomiske forhold en lever under, kan ha innflytelse på hvor mottagelig en er for tuberkulose. I likhet med lungekreft ser også en slik sykdom som emfysem ut til å øke. Hva er emfysem? Det er en abnorm forstørrelse av de ørsmå alveolene og er ofte en følge av en rekke åndedrettsbesværligheter, for eksempel astma. Tilstanden medfører nedsatt funksjonsevne hos lungene. Pasienter med emfysem har derfor vanskelig for å utånde den luften de har pustet inn. Slike sykdommer som vanlig forkjølelse, høysnue, astma og bihulebetennelse har også innvirkning på lungene.
Det finnes mange slags botemidler for disse forskjellige sykdommene, både ortodokse og uortodokse i medisinsk forstand. Det ser imidlertid ut til at det er best å ha et fordomsfritt syn på dem, ettersom ikke noe bestemt middel synes helt å svare til forventningene. Men som det har vært nevnt tidligere, er det bedre å forebygge enn å helbrede. Følg forstandige livsvaner mens du ennå har god helse, og før dine lunger gir til kjenne at det er noe galt fatt med dem. Hvis det er mulig, bør du velge å bo og arbeide i sunne omgivelser, det vil si der hvor luftforurensningen er minst. Røyk ikke og overdriv ikke nytelsen av alkohol. Unngå ytterligheter, både når det gjelder det å spise og det å søke atspredelser. Lær å være måteholden i alle ting og vær tilfreds med å ha det nødvendige til livets opphold — mat, klær og husly. Ja, «gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning; for vi har ikke hatt noe med oss til verden; det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noe med oss derfra». — 1 Tim. 6: 6—8.
[Illustrasjon på side 17]
(Se den trykte publikasjonen)
Den høyre lungen har tre seksjoner eller lungelapper. Den venstre lungen har to lungelapper. Lungene, som er forsynt med millioner av ørsmå lungeblærer, som er omgitt av kapillarer, ser innvendig ut som en badesvamp av finporet gummi. Gjennom veggene på disse lungeblærene foregår det en utveksling av oksygen og karbondioksyd
A — Blod fra hjertet med karbondioksyd
B — Blod til hjertet med oksygen
C — Lungeblærer omgitt av kapillarer