Obligatorisk seksualundervisning i skolen innført i Danmark

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Danmark

I MAI 1970 vedtok det danske folketing en lov om obligatorisk seksualundervisning i folkeskolen. En veiledning om hvordan denne undervisningen skal foregå, ble sendt ut sommeren 1971, slik at den obligatoriske undervisningen kunne begynne etter sommerferien 1971. Hva vil denne loven bety for danske lærere og for danske skolebarn og deres foreldre?

Undervisningen vil foruten å ta for seg kjønnsorganenes bygning og funksjon, kjønnsmodning, menstruasjon, pollusjoner, kjønnsakt og unnfangelse omfatte forebyggelse av svangerskap, masturbasjon, petting, forskjellen på gutters og pikers måte å reagere på og kjønnssykdommer.

Det er meningen at undervisningen skal begynne allerede i første klasse.

Hva er det som er nytt?

Seksualundervisning er ikke noe nytt i Danmark. I realskolen har en i hvert fall siden 1904 kunnet gi en del opplysninger i forbindelse med naturfagundervisningen, og hva folkeskolen angår, ble det i 1941/42 sendt ut bekjentgjørelser og veiledning som ga lærerne en viss mulighet til å opplyse om seksuelle spørsmål i forbindelse med helselæren. I Københavns kommuneskoler har det siden 1945 vært slik at elevene innen utgangen av det sjuende år har fått en del seksualundervisning. I 1961 sendte undervisningsdepartementet ut en «Veiledning i seksualundervisning i folkeskolen» til alle skoler og godkjente således at dette emnet ble satt opp på undervisningsplanen. I 1963 var det likevel bare 29 prosent av samtlige skoler i landet som gjennomførte seksualundervisning.

I veiledningen fra undervisningsdepartementet ble det den gang sagt at undervisningen var frivillig, det vil si, det var foreldrene som bestemte om barna skulle få lov til å delta i undervisningen, og derfor måtte en spørre foreldrene hvordan de stilte seg, før en begynte å undervise barna.

Den nye loven innebærer imidlertid en vesentlig forandring. Først og fremst er det dette at undervisningen er obligatorisk. Hverken lærere eller barn kan bli fritatt for henholdsvis å gi eller å motta denne undervisning.

Noe annet som er nytt, er at seksualundervisningen skal integreres, det vil si gis i forbindelse med andre fag, slik at læreren på en mer naturlig måte kan komme inn på emnet når anledningen byr seg. Når en i geografitimen tar for seg Indias befolkningsproblem, kan det for eksempel bli anledning til å behandle spørmålet om barnebegrensning og familieplanlegging. Det at undervisningen på den måten blir spredt og kommer til å inngå i alle mulige andre fag, gjør det dessuten praktisk umulig å frita noen elever for denne undervisningen.

Hva er bakgrunnen for den nye loven?

Noe som ser ut til å ha vært av avgjørende betydning for denne lovgivningen, er det at Danske Kvinders Nationalraad i 1960 rettet en henvendelse til regjeringen hvor behovet for bedre opplysning angående seksuallivet ble understreket. Mødrehjelpsinstitusjonene kunne den gang henvise til at de hvert år fikk cirka 6000 henvendelser fra unge kvinner som var gravide utenfor ekteskap. Halvdelen av disse var under 20 år. En påpekte at antallet av legale aborter var cirka 4000 i året, mens antallet av illegale aborter ble anslått til cirka 15 000 i året. I henvendelsen het det: «Den nåværende situasjon er i alfor høy grad preget av fortielse, uklarhet og usikkerhet, og det synes å være innlysende at veiledning, opplysning og åpenhet vil kunne bidra til å forebygge mange ulykker.»

Men hvorfor obligatorisk seksualundervisning? Og hvorfor begynne med ganske små barn i de første klasser?

Hensikten med at seksualundervisningen skal være obligatorisk og integrert, hevdes å være at menneskets seksualliv ikke skal framtre som et særfenomen. Det en ønsker, er å gjøre emnet mindre dramatisk, slik at seksualiteten kan framstå som en av tilværelsens mange sider. Departementet foreslår i sin veiledning at undervisningen hovedsakelig foregår i samtaleform med hele klassen, idet barna oppmuntres til fritt å uttale seg og stille spørsmål.

Det blir framholdt at enkelte barn blir kjønnsmodne meget tidlig. Det hevdes således at åtte prosent av pikene har hatt sin første menstruasjon når de er 11 år. For at denne forandringen i deres liv ikke skal komme som et sjokk på dem, skal dette emnet behandles allerede i tredje eller fjerde klasse. En mener også at det er på sin plass å advare de helt små mot «stygge menn» eller voksne som har en avvikende seksuell atferd, samtidig som en bør passe på at barna ikke blir redde for alle fremmede som er vennlige mot dem.

Hva regner en med å oppnå?

En tar først og fremst sikte på å redusere de mange uønskede svangerskapene hos helt unge piker og de samfunnsmessige problemer de skaper, deriblant de mange svangerskapsavbrytelser, legale og illegale.

Det blir hevdet at det ofte er guttenes og pikenes uvitenhet eller forkvaklede idéer som fører til at de innlater seg på kjønnslige forbindelser. Det er dessuten tankevekkende at den innstilling som har dannet grunnlaget for den nye loven, også ganske kort nevner pornografi: «På grunn av utviklingen i de senere år kan en ikke utelukke at en del av den seksualopplysning barn og unge får, får de i form av pornografisk litteratur eller pornografiske bilder. Denne form for opplysning kan være årsak til et urealistisk og fordreid syn på det seksuelle samliv.» Også dette håper en å kunne motvirke.

Det ser likevel ut til at en i første rekke regner med å hindre en økning i antallet av uønskede svangerskap ved å gi de unge grundig opplysning om befruktningshindrende midler.

Hva vil barna få lære?

Det sier seg selv at undervisningens karakter i høy grad avhenger av den enkelte lærer og hans eller hennes personlige normer. Skolens valg av lærebøker kommer også inn i bildet.

En kan få en idé om hva barna kanskje vil få lære, ved å se på en bok som allerede er blitt brukt på flere skoler. Den er skrevet av lege Bent H. Claësson og heter Dreng og pige — mand og kvinde. Det heter i forordet til første utgave at forfatteren har «forsøkt å holde moraliseringer utenfor stoffet», men at «boken har et moralsk mål, nemlig at det enkelte menneske må ha rett til å tilfredsstille sitt seksuelle behov uavhengig av alder, kjønn og — så lenge det ikke øver vold mot andre — av kjønnsdriftens uttrykksform».

Boken viser ved hjelp av fotografier og tekst hvordan et par på forskjellige måter kan tilfredsstille hverandre uten egentlig samleie. På samme måte behandles emnet masturbasjon eller onani. Om dette sies det ganske enkelt:

«En kan uten å skamme seg la det være en gyllen regel at en onanerer når en har lyst til det. Det svarer nemlig nøyaktig til det at en spiser når en er sulten, sover når en er søvnig, og later vannet når en er trengende.»

Angående førekteskapelige kjønnslige forbindelser sier boken at det ’heldigvis er noen som ser liberalt på det’. Utroskap nevnes som en mulig løsning på et uharmonisk samliv, og pornografi sies å være av sjelelig verdi. Om menns og kvinners omgang med dyr sier boken:

«Mishandler en ikke dyret, er det her i landet tillatt å tilfredsstille kjønnsdriften på denne måten.»

Slik kommer altså forfatterens ’moralske mål’ til uttrykk, ved at boken godkjenner masturbasjon, utukt, homoseksualitet og til og med kjønnslig omgang med dyr. Skulle du ønske at ditt barn ble undervist i en slik moral?

I strid med kristendommen

Det er innlysende at foreldre som ønsker å oppdra sine barn i samsvar med Bibelen, her på en rekke områder blir direkte motarbeidet av læreren på skolen, hvis læreren har samme innstilling som forfatteren av denne boken, eller hvis han benytter den som grunnlag for undervisningen.

Her må det skytes inn at selv om en lærer eller en læreboksforfatter hevder at hans meninger er i samsvar med statskirkens, og at han i sin undervisning ikke går imot kirkens forkynnelse, så er det ikke ensbetydende med at vedkommende vil undervise ut fra Bibelens moralnormer, ettersom det er en kjent sak at mange innen statskirken er av den oppfatning at kristendommen ikke står for en bestemt moral, eller at Bibelen ikke uttrykker en bestemt moralnorm.a

Hvis du slår opp i din bibel og leser Romerne 1: 24—32, Galaterne 5: 19, 21 og Efeserne 5: 3, 5, vil du imidlertid se at Bibelen uttrykkelig er imot utukt (kjønnslige forbindelser før ekteskapet), hor (ekteskapelig utroskap) og homoseksuelle handlinger. Mennesker som hengir seg til den slags ting, «skal ikke arve Guds rike», men «fortjener døden». Disse uttalelsene er øyensynlig ikke tydelige nok for kirkens menn.

Det er ingen tvil om at mange lærere deler slike presters syn på kjønnslivet. Når disse lærerne underviser i lesning, skrivning og regning, spiller dette mindre rolle. Men det har den aller største betydning når de skal undervise barn og unge i et livssyn og en atferd som har å gjøre med noe så sentralt som kjønnslivet.

[Fotnote]

[Bilde på side 5]

Når barn får seksualundervisning, øver lærerens holdning avgjørende innflytelse på deres levemåte