Vannet — en enestående gave til menneskene

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Den dominikanske republikk

VI STO ved siden av en brusende elv høyt oppe i fjellene i nærheten av Medellin i Colombia etter å ha reist hele dagen gjennom en tørr del av Córdoba. Klærne våre og den bilen vi kjørte i, var dekket av støv, og det kjentes som om vi hadde fullt av støv i halsen også. Vi fikk øye på denne elven idet vi kjørte rundt en sving på den veien som går over fjellet og ned til Medellin. Vann er virkelig en enestående gave fra menneskets Skaper!

Vannets kretsløp

Dette vannet var i bevegelse. Sammen med vannet i bekker, elver og innsjøer i fjellene og dalene og vann under jorden beveget det seg på vei mot havet. Der ville de varme solstrålene få det til å stige opp som vanndamp, og saltet ville bli fjernet ved fordampningen.

Hvert sekund får solen bortimot 15 millioner tonn ferskvann til å stige opp fra verdenshavene og andre vannansamlinger. Vanndampen blir i form av skyer ført inn over land med luftstrømmene og faller så ned igjen som regn. Deretter samler vannet seg i elvene og renner tilbake til havet. Bibelen beskrev dette kretsløpet for 3000 år siden: «Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.» — Pred. 1: 7.

Men vanndampen er ikke bare et resultat av at solen virker på vannets overflate. Cirka 85 prosent kommer fra havet, men plantene får også vann til å fordampe. De opptar fuktighet gjennom røttene og avgir den som damp gjennom bladene. Et bjørketre kan avgi over 250 liter vann hver dag. En maisåker kan avgi 3400 liter pr. mål om dagen!

Menneskene og deres mat og drikke

Jehova, Skaperen, ga uttrykk for sin store visdom da han skapte vannet, og vi har all grunn til å verdsette den gaven. Cirka 75 prosent av menneskekroppen er vann. Vannprosenten blir mindre med årene og er litt lavere hos kvinner enn hos menn.

Et menneske tilfører kroppen gjennomsnittlig 57 000 liter vann i løpet av sin levetid. Hver dag tilfører en kroppen bortimot to og en halv liter vann, enten gjennom maten eller ved det en drikker. I den maten vi spiser, utgjør vanninnholdet mellom 60 og 95 prosent av vekten. Visste du for eksempel at et eple har et vanninnhold på 80 prosent, en tomat på cirka 95 prosent og en vannmelon på 97 prosent? Til og med bakte solsikkefrø, som er noe av det tørreste som spises, består av fem prosent vann.

Det finnes rikelig med vann på jorden, men noen områder har mye mindre enn andre. I Den dominikanske republikk hender det ikke sjelden at det er mangel på vann. For en tid siden ble problemet treffende illustrert på første side i en avis i Santo Domingo. Den viste en tegning av en hånd som fikk en eneste dråpe vann fra en vannkran. Det var lett å forestille seg situasjonen. Det er stekende varmt, klærne skal vaskes, huset skal gjøres rent, og middagen skal lages, og så kommer det ikke mer enn så vidt én vanndråpe fra kranen! En undersøkelse som ble foretatt av eksperter fra FN og Organisasjonen av amerikanske stater, viste imidlertid at Den dominikanske republikk har nok vann til å dekke sitt nåværende og framtidige behov. Det som ser ut til å være vanskelig, er å gjøre vannet tilgjengelig for alle.

Veiviser for oppdagelsesreisende; handelsruter

Vannet tjener menneskene på mange måter. Oppdagelsesreisende har i lang tid brukt elvene som veivisere. Mange reiste på Amasonas og noen av dens 200 bielver og kom helt fram til Amasonasbekkenet. Amasonas er fremdeles den viktigste ferdselsåren i dette distriktet.

Mississippi gjorde det mulig for menneskene å utforske store områder av Nord-Amerika, ettersom den danner en seilbar vannvei på cirka 22 000 kilometer. Via Saint Lawrence-elven kom oppdagelsesreisende og nybyggere inn til hjertet av det nordamerikanske fastland.

Menneskene har dessuten i lang tid benyttet elvene, innsjøene og verdenshavene ved transport av passasjerer og varer, enten de nå har fraktet dem på flåter, i kanoer eller med store linjeskip.

En elv som tidlig i menneskenes historie ble handelsvei, er Eufrat, som er farbar for småbåter i en lengde av cirka 2000 kilometer. Mange handelsruter i vår tid går langs slike elver som Mississippi. Denne «old man river», som sangen har gjort så berømt, fortsetter å strømme de nærmere 4000 kilometerne fra det nordlige Minnesota til Mexicogolfen.

Rhinen blir regnet for å være en av de vakreste elvene i verden. Hvis du var en av de mange industridrivende i Ruhr-området, ville du sannsynligvis være mer interessert i at denne elven kunne bringe dine produkter til viktige havner i Belgia og Nederland. Fra det sørøstlige Sveits flyter den 1300 kilometer gjennom Tyskland og Nederland og ut i Nordsjøen.

Betydning for industrien

Vannet har holdt industriens hjul i gang fra vannhjulets dager og fram til vår tid, vannturbinens tid. Menneskene forsto på et tidlig tidspunkt hvilken potensiell energi som var til stede i store fosser og kjempemessige bølger som slo inn mot land, men deres forsøk på å kontrollere denne kraften og utnytte den har vært begrenset. Ifølge Encyclopedia Americana (1961-utgaven, bind 29, side 24) bruker de bare en «uendelig liten prosentdel» av vannets energiinnhold. Fram til nå har det vært gjort lite for å utnytte energien i havsbølgene.

Ved den gamle kvernbekken har det sikkert vært mangt et romantisk møte, men de fleste kom nok til kvernen for å få kornet malt til mel. De flate, runde møllesteinene var forbundet med et vannhjul som ble drevet rundt av strømmen i vannet. Vannturbinen er naturligvis langt mindre malerisk å se på, men atskillig mer effektiv. Den omdanner energien i oppdemmet vann til mekanisk arbeid. Dette systemet blir benyttet i stor utstrekning i Nord-Amerika, Europa og Sovjetunionen.

To store vannkraftverk er nå under oppførelse i Den dominikanske republikk. Det ene, Tavera-kraftverket, kommer til å ligge midt i landet, mens det andre, Valdesia-kraftverket, skal ligge i sør. En anslår at omkostningene vil bli på henholdsvis 60 millioner pesos og 22 millioner pesos. Kraftverkene ventes å bli ferdige innen 1974, og de skal produsere elektrisitet for en rimelig penge til alle deler av Den dominikanske republikk. De skal dessuten skaffe vann til store vanningsanlegg.

Jorden og dens vann

Gud skapte vannet for at vi skulle kunne leve her på jorden. Vi må ha vann for å leve. Vannet øker også gleden over livet. Har du noen gang sittet ved en innsjø en stille kveld og sett solen gå ned mens den speiler seg i vannet? Har du noen gang padlet i en kano over en stille bukt som ligger badet i månelys? Har du sett vannmassene i en foss styrte utfor skrenten og bli til hvitt skum når de treffer steinene langt der nede? Har du noen gang lyttet til det mektige brølet fra store bølger som slår mot klippene? Alt dette er en del av Skaperens gave til oss mennesker.

Når vi drikker et glass kaldt vann, tenker vi kanskje ikke over at det er noe spesielt ved denne gaven fra Skaperen. Vann er imidlertid det eneste alminnelige stoff på jorden som finnes i tre forskjellige former i naturen — som væske, som gass (vanndamp) og som fast stoff (is). Et annet ualminnelig trekk er at vannet utvider seg når det fryser, i stedet for å trekke seg sammen, slik som nesten alle andre stoffer gjør. Det forklarer hvorfor isen flyter på vannet, som er tyngre. Hvis isen ikke fløt, ville jorden bli en livløs isørken. Alt vann ville til slutt bli til is, og bare om sommeren ville det kanskje bli dannet et tynt lag med vann.

Det finnes noen enkle organismer som kan klare seg uten luft, men det er ingen som kan klare seg uten vann, for de trenger vann for å kunne oppløse den næringen de tar til seg. Et menneske kunne leve i cirka en måned uten mat, men uten vann kunne det ikke gjøre regning med å leve lenger enn i mellom fem og ti dager. Så enkelt er det: intet vann — intet liv.

Etter at vi var blitt forfrisket av vannet i den brusende elven, fortsatte vi vår reise. Vårt hjerte er fylt av verdsettelse av Skaperens visdom og godhet. Ja, Jehova la i sannhet visdom og godhet for dagen da han ga menneskene den enestående gaven som vannet er.