Vet du dette om alkoholholdige drikker?

DU ER uten tvil kjent med at øl, vin og whisky er vanlige betegnelser på alkoholholdige drikker. Men hva er felles for disse drikkene? Hvordan blir de framstilt? Og hva er grunnen til at noen mennesker blir lettere påvirket av alkohol enn andre?

Helt fra gammel tid av har menneskene framstilt og drukket alkoholholdige drikker. Enten disse drikkene er blitt framstilt ganske nylig eller for flere hundre år siden, har de alle noe til felles. De kan betegnes som alkoholholdige drikker fordi de inneholder etylalkohol, som framstilles ved gjæring av sukkerholdige væsker.

Alkoholholdige drikker kan inndeles i tre hovedgrupper: 1) drikker brygget av malt. 2) gjærede fruktsafter og 3) brennevin. Disse tre typene blir framstilt på tre forskjellige måter.

Framstillingen av alkoholholdige drikker

Øl er en av de drikker som brygges av malt, og hovedråstoffet er som oftest bygg. Det første skritt i ølbryggingen er maltingen. Etter at kornet er blitt gjennomfuktet med vann, blir det lagt i en haug for å spire. Når spirene har fått en lengde som svarer til om lag tre fjerdedeler av kjernen, blir kornet tørket. Deretter blir spirene fjernet. Maltet (kornet uten spirene) lagres mellom fire og åtte uker. I løpet av denne perioden frigjøres et enzym som kalles diastase eller amylase, og derved oppstår den karakteristiske maltsmaken. Under den etterfølgende prosess, som kalles mesking, omdanner enzymet diastase stivelsen til sukker.

Etter at maltet er blitt knust, begynner meskingen ved at maltet tilsettes vann. Denne blandingen blir deretter varmet opp under stadig omrøring. Etter frasilingen av skallene tilsettes humle, og blandingen kokes. Til slutt tilsettes gjær som setter i gang gjæringsprosessen, omdannelsen av sukker til alkohol. Ølet blir deretter lagret og filtrert. Under lagringen blir ølet mettet med kullsyre.

Vin framstilles vanligvis ved gjæring av saft og druer. Sterke viner er som oftest tilsatt druebrennevin. Aromatiske viner, for eksempel vermut, er tilsatt aromatiske urter og krydderier.

Brennevin framstiles av forskjellige kornsorter, frukt og poteter ved destillasjon. Ved framstillingen av whisky bruker en korn som bløtes i varmt vann. Ved tilsetting av malt blir stivelsen i kornet omdannet til sukker. Denne oppløsningen eller mesken blir deretter tilsatt gjær og gjennomgår en gjæringsprosess som omdanner sukkeret til alkohol. Mesken blir deretter destillert, det vil si den blir oppvarmet slik at den går over til damp, som ved avkjøling fortettes til væske igjen. Denne væsken, whiskyen, blir vanligvis lagret på trefat. Alkoholprosenten reduseres ved at det tilsettes destillert vann.

Andre typer brennevin er konjakk, gin, vodka og rom. Konjakk er destillert av druevin og blir lagret på spesielle trefat. Brandy kan være en blanding av druebrennevin og sprit. Gin er framstilt av korn, vanligvis rug, og tilsatt et einerbærdestillat. Rom er framstilt av rørsukkermelasse. Vodka, som har en mild, nøytral smak, er framstilt av poteter eller korn. De forskjellige likører er framstilt av brennevin eller sprit som er tilsatt sukker og visse smaksstoffer.

Brennevin har den største alkoholstyrken. Denne styrken blir vanligvis angitt i volumprosent. Den engelske og amerikanske betegnelse for alkoholstyrken er vanligvis proof. I De forente stater er tallet for proof om lag det dobbelte av alkoholens volumprosent. En whisky som for eksempel har betegnelsen 100 proof, inneholder således om lag 50 prosent alkohol. Til sammenligning kan nevnes at det finnes øl som inneholder så lite som to prosent alkohol, men vanligvis er alkoholstyrken i øl mellom fire og seks prosent. Tørre bordviner har ikke over 14 volumprosent alkohol.

Virkningen

I betraktning av at alkoholstyrken varierer så sterkt i forskjellige alkoholholdige drikker, er det forstandig av en som nyter alkohol, å undersøke hvor sterkt det han drikker, er.

Hvis en person oppfører seg annerledes enn vanlig etter at han har nytt alkohol, skyldes det vanligvis den mengde alkohol som er blitt opptatt i blodomløpet. Etter hvert som en betydelig mengde blod når hjernen, konsentreres alkoholen der. Dette er grunnen til at selv en liten mengde alkohol nedsetter sentralnervesystemets funksjoner.

Foruten mengden av det som blir drukket, og selve alkoholstyrken finnes det en rekke andre faktorer som har innvirkning på hvor høy konsentrasjonen av alkohol vil bli i blodet. Disse faktorene innbefatter den hastighet den alkoholholdige drikken blir konsumert med, hvor hurtig alkoholen blir opptatt i blodet, og hvor stor og kraftig den er som drikker den. Undersøkelser har vist at en mann som veier omkring 100 kilo og har vanlig god helse, kan forbrenne fire-fem gram ren alkohol mer pr. time enn en mann som veier omkring 65 kilo, forutsatt at alle øvrige forhold er de samme for begge. Tynne mennesker vil derfor vanligvis lettere bli påvirket av alkohol.

Ettersom organismen bare kan forbrenne en bestemt mengde alkohol i timen, må en passe på at alkoholkonsentrasjonen i blodet ikke blir så stor at det kan få uheldige virkninger. En som ønsker å nyte alkohol, kan samarbeide med organismen ved å være måteholden. En kan også redusere den hastighet som alkoholen blir absorbert med, og derved gi organismen tid til å forbrenne alkoholen før det bygges opp en høy konsentrasjon i blodet. Dette kan en gjøre ved å drikke lite om gangen og over et lengre tidsrom. Det å ha mat i magen eller å drikke væske i form av melk, fløte og tomatsaft bidrar også til at alkoholen ikke blir absorbert så hurtig av blodet. Kullsyren i mineralvann, for eksempel i soda og selters, bidrar derimot til å framskynde absorberingen. Det er også kullsyren i champagne som gjør at den virker så mye hurtigere enn vanlige viner.

En har funnet ut at drinker med en alkoholstyrke på mellom ti og 35 prosent blir absorbert hurtigst. En som drikker whisky (som har en høy alkoholstyrke), og som straks etter drikker øl (som har en lav alkoholstyrke), får en blanding i seg som blir hurtigere opptatt i blodet og har en sterkere virkning enn whisky alene ville ha hatt.

Noen farer

Misbruk av alkoholholdige drikker har skapt problemer like fra den tid menneskene begynte å framstille slike drikker, men nå i det 20. århundre har nye faremomenter kommet inn i bildet. Noe av det som skaper problemer, er den utstrakte bruk av kjemiske tilsetningsstoffer under framstillingen av alkoholholdige drikker. For omkring fem år siden var det for eksempel et kjemisk tilsetningsstoff som var en medvirkende årsak til at 50 mennesker som regelmessig drakk et betydelig kvantum øl, døde. I dette tilfelle var tilsetningsstoffet et koboltsalt. Ølet var blitt behandlet med dette stoffet for at skummet skulle holde seg.

Noe som også utgjør en fare, er det faktum at mange mennesker har et stort forbruk av piller eller medikamenter. I mange tilfelle vet en ikke akkurat hvordan visse medikamenter virker på blodet. Dette gjør det enda vanskeligere å avgjøre hvilken virkning slike medikamenter har når de blir brukt sammen med alkohol. Det er imidlertid farer forbundet med en slik kombinasjon. I boken Combined Effects of Alcohol and Other Drugs, som er skrevet av Robert B. Forney og Francis W. Hughes, sies det:

«Ettersom barbiturater som har en kortvarig virkning, er de mest populære sovemidler, kan de når de blir tatt sammen med alkohol, framkalle en farlig eller ekstra dyp søvn. Dette er særlig farlig for en som ikke er klar over det. Disse medikamentene blir også brukt som beroligende midler eller sammen med smertestillende midler for å forhøye virkningen av disse. En pasient som har fått et slikt barbiturat som sovemiddel eller som et beroligende middel, bør advares mot samtidig å nyte alkohol. Under slike omstendigheter kan den vanlige dose av et beroligende middel sammen med alkohol framkalle en farlig, økt virkning som resulterer i en hypnotisk eller nesten hypnotisk søvn, og derved skape en potensiell tilstand som er farlig for pasienten selv og for samfunnet.

«Ufrivillige selvmord kan bli begått hvis slike medikamenter som barbiturater blir blandet med alkohol. Folk som er tilbøyelige til å ta medikamenter og til å drikke, kan glemme hvor mange piller de har tatt, og uforsiktig ta en ny dose. Før søvnen inntrer, kan de på grunn av forvirring og manglende hukommelse ubesindig ta enda en dose. Medikamenter i farlige mengder kan lett bli konsumert før bevisstløshet inntrer, og et ufrivillig selvmord blir følgen.»

Kristne som nyter alkoholholdige drikker, er klar over faren ved ikke å være måteholden i sine drikkevaner og forstår nødvendigheten av å utvise forsiktighet. De følger Bibelens forstandige veiledning: «Enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære!» (1 Kor. 10: 31) Ja, ettersom ens forhold til Gud er det som er av størst betydning, er de sanne kristne klar over at de ikke virkelig kan ære Gud hvis deres sanser er sløvet på grunn av overdreven bruk av alkohol.