Alkoholisme — hva som er årsaken, og hvordan problemet kan løses
HVA er det som gjør at folk blir slaver av alkohol og lar seg drive så langt at de ødelegger både sitt eget og sine pårørendes liv?
Det er ikke alkoholen i seg selv som er problemet. I motsetning til tobakk og heroin er alkohol ikke vanedannende. Vanskeligheten ligger hos brukerne. Det er mange forskjellige faktorer som spiller inn. Men de har alle tilknytning til et grunnleggende behov, og når vi vet hva det består i, har vi en pekepinn om hva som er den egentlige løsningen på problemet.
Forskere har påvist at barn av foreldre som drikker for mye, i langt høyere grad enn andre er utsatt for å komme inn i den samme vanen. På den annen side viser en rapport fra det amerikanske helse- og undervisningsdepartement at det er lite alkoholisme blant slike som «tidlig får adgang til små mengder fortynnede alkoholholdige drikker innenfor en solid familie eller religiøs gruppe», og som lever i et miljø hvor alkoholholdige drikker hovedsakelig blir betraktet som et næringsmiddel og nytes til mat.
Mange mennesker som ikke har vært så heldige å få sunn veiledning om alkoholholdige drikker av sine foreldre, kan komme i faresonen på grunn av manglende kunnskap. De er kanskje ikke klar over at forskjellige drikkevarer har forskjellig styrke eller alkoholprosent. Vanlig øl inneholder for eksempel omkring fem prosent alkohol, de fleste bordviner fra ti til 14 prosent og hetviner som sherry og portvin fra 16 til 20 prosent. Destillerte varer (for eksempel rom, gin, whisky, akevitt) inneholder fra 40 til 50 prosent alkohol. Enkelte som vet dette, er kanskje ikke klar over at de får i seg mer alkohol når de drikker et glass øl (33 centiliter), enn når de drikker et glass whisky (cirka 2,5 centiliter).
Legemsvekten spiller vanligvis også en rolle i forbindelse med alkoholens virkning på et menneske — jo større en er, desto større er blodmengden og celleantallet, og desto mer fortynnet blir alkoholen når den suges opp. Men det kan være stor forskjell også mellom to personer med samme bygning — den ene kan bli omtåket av bare en liten mengde alkohol, mens den andre kan drikke dobbelt så mye uten å føle noen særlig virkning. Når magen er tom, oppsuges alkoholen hurtig av blodet, men når den er full av mat, går prosessen langsommere. Og ettersom kroppen bare er i stand til å forbrenne sju-åtte gram ren alkohol i timen, har det også meget å si hvor lang tid det går mellom hvert glass.
Miljøet har stor betydning. I kretser hvor det å drikke tett blir betraktet som noe «mandig» eller «barskt», kan mange føle seg presset til å gjøre som de andre. Unge menn og kvinner begynner ofte å drikke på denne måten og får til vane å bli overstadig beruset med jevne mellomrom i selskaper eller drikkelag om lørdagskveldene. Drikkingen brer seg så gradvis til flere og flere av ukens dager. Prosessen kan foregå snikende langsomt. Undersøkelser har vist at det tar gjennomsnittlig 16 år for menn å bli alkoholikere, mens det bare tar åtte år for kvinner.
Senere i livet kan personlige forhold ha avgjørende betydning. Problemer i familien, vanskeligheter i ekteskapet, en tyngende gjeld, sykdom, skuffelser, nederlag og den nedtrykte sinnstilstand som alt dette fører til, er ofte faktorer som bidrar til at folk blir avhengige av alkohol. Menn som har overordnede stillinger eller annet arbeid som medfører stress og press, tyr kanskje til alkohol for å oppnå en viss avspenning. Folk som driver med salg og kjøp, bruker kanskje alkohol til å «smøre» sine forretningsforbindelser. Menn med et ensformig arbeid bruker kanskje fritiden til å søke et kunstig vennskap med sine arbeidskamerater på et skjenkested.
Den store utbredelsen av alkoholisme i vår tid gjør seg særlig sterkt gjeldende blant kvinner. I USA er omkring halvparten av de kvinnelige alkoholikere blitt skilt fra sin ektefelle, og en tredjepart av dem er gift med alkoholikere. Noen har godt betalte stillinger, men finner ikke livet tilfredsstillende og synes at det ikke har noen mening. Noen er husmødre som kjeder seg eller finner det byrdefullt å ha ansvaret med å ta seg av småbarn. Fordi en husmor kan være mer for seg selv og unngå utenforståendes oppmerksomhet, klarer hun gjerne i en viss tid å holde skjult at hun utvikler seg til å bli vanedranker. De hormonforandringer som er forbundet med menstruasjonen, kan være nok til at en kvinne periodisk drikker for mye.
Hvor en kan finne løsningen
Alt det ovenstående peker på noe helt bestemt, nemlig på at folk som blir henfalne til drikk (som ikke har kontroll over sine drikkevaner), tyr til alkohol i et forsøk på å få tilfredsstilt et følelsesmessig behov. I tidens løp blir riktignok cellene i kroppen deres så innstilt på høye alkoholkonsentrasjoner at det oppstår en voldsom reaksjon hvis de slutter å drikke, og da foreligger det også en fysisk avhengighet. Men så langt som til fysisk avhengighet ville det sannsynligvis ikke ha kommet hvis ikke den følelsesmessige avhengighet hadde kommet først. La det imidlertid være klart at alkohol ikke løser noen følelsesmessige problemer — den bare skaper alvorligere problemer. Den er en falsk kilde til trøst, mot, vennskap og flukt fra livets problemer. Bare hvis folk innser dette, kan de finne den virkelige løsning på det problem som deres avhengighet av alkohol er.
Hermed er vi kommet fram til den største vanskeligheten i forbindelse med en avvenning. Hva består så den i? Jo, å få vedkommende til å innse at han eller hun virkelig har problemer med alkohol. Merkelig nok er det nemlig slik at alkoholikeren selv ofte er den siste som erkjenner at han eller hun er avhengig av alkohol. En mann kan gjerne ta seg et lite glass om morgenen, to eller tre om formiddagen, et til om ettermiddagen, enda et når han kommer hjem og ytterligere ti i løpet av kvelden og likevel si til seg selv at han ikke er alkoholiker. Bare hvis han av en eller annen grunn ikke får sine drinker og derfor opplever en forferdelig reaksjon i retning av delirium tremens, vil han kanskje bli så rystet at han innser hvilken alvorlig situasjon han befinner seg i.
Det første skritt på veien mot en løsning av problemet er altså at alkoholikeren erkjenner at han eller hun ligger under for alkohol. Bibelen forbinder sannhet med frihet og løgn med trelldom. (Joh. 8: 32; 2 Pet. 2: 18, 19) Den kontormann som gjemmer en flaske i nederste skuff i skrivebordet sitt, og den husmor som går og smugdrikker seg gjennom dagen, og som likevel benekter at de har alkoholproblemer, vil aldri finne veien til frihet.
I stedet for å bruke alkohol som en «krykke» for sin svake karakter eller som nervemedisin må vedkommende søke å tilfredsstille sine følelsesmessige behov med de rette midler. Det gjelder å søke fellesskap og vennskap med mennesker som har et sunt syn på livet og en rett holdning til alkohol. Dine tidligere omgangsfeller vil riktignok kanskje håne deg når du «ikke renner med dem ut i den samme strøm av ryggesløshet [blant annet ’fyll, svir og drikk’]», men uansett hvilke ubehageligheter det vil medføre for deg, oppveies de fullt ut ved at du slipper ut av en nedverdigende tilstand. — 1 Pet. 4: 3, 4; 1 Kor. 15: 33.
Hvis avvenningen skal være effektiv, må du ’fornye ditt sinn’ og utvikle en ny og rett atferdsnorm. (Rom. 12: 2) Det er ikke nok å vite at de fleste mennesker misliker alkoholisme, eller at ens ektefelle, barn og slektninger misliker det. Det å kjenne Guds syn på saken kan få en helt avgjørende betydning og gi et menneske den besluttsomhet og utholdenhet som må til for at vedkommende skal kunne overvinne problemet for godt. Hans Ord fastslår at drankere ikke vil få noen delaktighet i hans lovte rike og dets livgivende goder. — 1 Kor. 6: 10; Gal. 5: 19—21.
Det som framfor alt må til, er noe pålitelig å håpe og tro på, et solid grunnlag for å stole på at livets problemer vil få en lykkelig løsning. Bibelen er den enestående kilde som kan dekke dette behov. Enkelte forhold i livet står det ikke i vår makt å gjøre noen virkelig forandring på — visse tilfeller av dårlig helse, de generelt dårlige verdensforholdene og de daglige påkjenninger de medfører — men Bibelen viser at det ikke er umulig for Gud å forandre på dette. Hans profetiske Ord har forutsagt nettopp de forhold vi nå opplever, og gjort kjent det sikre håp at «skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom til Guds barns herlighets frihet». Dette vil skje i en ny tingenes ordning som Gud står bak, og som skal innføre fredelige og sunne forhold på jorden for alle som elsker rettferdighet og sannhet. — Rom. 8: 20—22.
Stadig flere har funnet det gagnlig å søke fellesskap med Jehovas vitner i deres’ Rikets saler. De har fått et sikkert håp for framtiden og lært sunne prinsipper som kan hjelpe dem til å håndtere dagliglivets problemer. Mange av dem har tidligere slitt med alkoholisme og andre tilsvarende alvorlige problemer, som de nå har overvunnet. Alle mennesker er velkommen til å benytte seg av den hjelp Jehovas vitner kan gi på grunnlag av Bibelen.