Hvor oppriktig er du i moralske spørsmål?

DETTE er et spørsmål som alle rettsindige mennesker bør stille seg selv, særlig nå i vår tid. Hvor en enn vender seg innen forretningsverdenen, industrien og den offentlige forvaltning, finner en en rystende mangel på moral. Hvis en ikke er på vakt, kan en lett bli påvirket av den tendens som gjør seg gjeldende.

Et typisk eksempel er den utbredte korrupsjonen innen New York-politiet, som ble avslørt av en undersøkelseskomité i oktober 1971. Under en avhøring hevdet en tidligere politimann at i et distrikt som hadde 70 politimenn, var det bare to ærlige konstabler, bare to som ikke ville ta imot bestikkelser. Under en annen avhøring ble det hevdet at politiet selv driver handel med narkotika. Det ble framholdt at narkotika til en verdi av sju millioner dollar forsvant etter razziaer som ble foretatt av politiet, og at det var politimennene som solgte den. Hver dag kom det nye avsløringer. Noen iakttagere sa at det var ikke lenger bare ett råttent eple i kurven som kunne komme til å ødelegge de andre. Det var mange dårlige epler.

En kan spørre: Hva annet kan en vente? Som Earl Brown, tidligere bystyremedlem i New York, skrev i New York Times for 2. november 1971: «Problemet består ikke i korrupsjon innen politiet, men i at samfunnet er lovløst. . . . Å kreve at politikonstabelen . . . skal være ubestikkelig, er å kreve mer enn andre er villige til å leve opp til. Når amerikanerne krever lov og orden, mener de at det gjelder noen andre, ikke dem selv. En velsituert far i middelklassen som prøver å bestikke en politimann for at denne ikke skal arrestere hans sønn, . . . ignorerer det faktum at han begår en forbrytelse. . . . Hvordan kan noen vente at politikonstablene skal være ubestikkelige», når det er så mange andre som ikke er det?

Men er det ikke temmelig mange av innbyggerne i nesten hvert eneste land og særlig blant dem som tilhører den yngre generasjon, som hevder at de tar moralske spørsmål alvorlig? Jo, de sier at de føler rettferdig harme på grunn av det som kan betegnes som de store moralske spørsmål —  krigens urettferdighet, den urettferdige rasediskrimineringen og den urettferdige utnyttelsen av arbeiderne.

Men hvor mange av disse som protesterer mot slike former for urettferdighet, er det som virkelig er konsekvente når det gjelder moral? Det ser ut til at det er svært få. Som overlærer Barr ved Dalton Schools sa, følger de en «makromoral», det vil si, de er nøye med moralen når det gjelder store og viktige spørsmål, men de stiller seg fullstendig likegyldig når det gjelder «mikromoral» eller personlig moral. De har ingen samvittighetsskrupler når de fusker under prøvene, når de stjeler, lyver, behandler sine foreldre på en dårlig måte eller ødelegger andres eiendom.

Mange av kristenhetens prester, særlig de moderne eller «liberale», bidrar til å gjøre det hele verre. De har lenge sett gjennom fingrene med sine sognebarns umoralske oppførsel, og nå er det mange av dem som til og med godkjenner en oppførsel som kategorisk og utvetydig blir fordømt og forbudt i Guds Ord, Bibelen, for eksempel førekteskapelig kjønnslig omgang og homoseksuelle handlinger. — 1 Kor. 6: 9, 10.

Det er riktignok mange som mener at Bibelen er gammeldags, men har det lykkes menneskene i vår tid å forbedre forholdene ved å forkaste Bibelens prinsipper? Er ikke forbrytelser og voldshandlinger mer utbredt enn noen gang? Ville det ha vært slik hvis folk hadde fulgt det bibelske prinsippet ’gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg’? (Luk. 6: 31) Ville det rase en epidemi av kjønnssykdommer og ville antallet av voldtekter og barn født utenfor ekteskap øke så kolossalt hvis folk fulgte Bibelens prinsipper, som bare tillater kjønnslig omgang innen ekteskapet? — 1 Kor. 7: 1, 2.

En som ikke er oppriktig i moralske spørsmål, er en dåre, ja, en gal person, ifølge Bibelen, Guds Ord. Vi leser således: «For dåren er det en lyst å gjøre skamløse gjerninger.» «Lik en gal mann som kaster ut brannpiler og skyter og dreper, er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!» — Ordspr. 10: 23; 26: 18, 19.

Moral er ikke noe en spøker med. Det er noe en må ta alvorlig. Det er derfor Guds Ord sier at vi ikke bare må elske og gjøre det som er rett, men også hate og sky det som er galt. For å beskytte deg selv i moralsk henseende må du styrke deg både positivt og negativt, for å si det slik. Du må elske og holde deg til det som er godt, og hate og sky det som er ondt. Guds Ord sier: «Hat det onde!» «Avsky det onde, hold fast ved det gode!» — Sl. 97: 10; Rom. 12: 9.

Det er forstandig å være oppriktig i moralske spørsmål. Det er den handlemåte som gir en minst, om i det hele tatt noe, å angre på. Det er ikke til å komme forbi at hvis vi er uforsiktige, hvis vi for eksempel leker med umoralen, mister vi selvrespekten og blir plaget av skyldfølelse og dårlig samvittighet. De som har dårlig samvittighet, «flyr uten at noen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven», sier det inspirerte ordspråket. — Ordspr. 28: 1.

Noe som vil hjelpe deg til å være oppriktig i moralske spørsmål, er å gjøre det til en vane å lese Bibelen, Guds Ord, hver dag. Bibelen vil gi deg den veiledning, opplysning og styrke du trenger for å kunne følge en rett handlemåte og sky det som er galt. Den sammenfatter de krav som stilles til menneskene, i følgende ord: «Hva krever Herren av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?» En som ’gjør rett’, gjør ’mot andre det han vil at andre skal gjøre mot ham’. Og følgende prinsipp vil hjelpe deg til å gjøre dette: «Den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» — Mika 6: 8; Luk. 6: 31; Rom. 6: 23.

Hvis vi ønsker å behage vår Skaper, hvis vi ønsker å gjøre det som er rett, overfor våre medmennesker, og hvis vi ønsker å følge den handlemåte som det lønner seg å følge i det lange løp, må vi således ta moralske spørsmål alvorlig. «Det som et menneske sår, det skal han og høste.» — Gal. 6: 7.