Spørsmål fra leserne

● I stedet for at den politiske og religiøse umoral virkelig er blitt større, kunne det ikke bare være at vi som tilhører denne generasjon, er mer villig til å drøfte forbrytelser og korrupsjon, at vi lar slikt få større publisitet enn tidligere generasjoner gjorde? — D. G., U.S.A.

Aldri før i hele menneskehetens historie er det blitt vist en så total ringeakt for sannhet, ulastelighet og ærlighet i alle lag av samfunnet som det blir nå. Storforbryterne har i vår tid organisert seg så grundig at de faktisk danner et kjempemessig internasjonalt syndikat med forgreninger til nesten hver eneste hovedstad og til praktisk talt alle land, til og med bak jernteppet.

Reader’s Digest meldte at forbrytersyndikatet Amerika er «blitt så mektig at det truer med å overta styret i flere av landets viktigste byer». I en lederartikkel i U.S. News & World Report sto det: «Moralen innen det politiske liv ser ut til å ha tatt en vending til det verre. Dårlig som den har vært før i tiden, ser det likevel ut til at vår tid er enda mer befengt med bruken av penger for å oppnå innflytelse og spesiell gunst.» Den amerikanske senator Kefauver, som virkelig må sies å være en autoritet når det gjelder moralen innen våre dagers politikk, sa: «Som en realist kan jeg ikke fullstendig utestenge en følelse av redsel når jeg tenker over hvor nær Amerika er kommet det punkt da den kriminelle og politiske korrupsjon ikke kan bli større, da det kan være ute med oss for godt. . . . Jeg sier at vi er faretruende nær dette ødeleggelsens punkt.»

Med hensyn til den religiøse moral siterte New York Times presten Timothy J. Flynn, som sa: «Verden er i ferd med å synke ned i en avgrunn av hedenskap. . . . Vi lever . . . i en hedensk atmosfære der man trekker på skuldrene av et moralsk levnets fortreffelighet som noe vesentlig, og håner det som er hellig og rent.» I en lederartikkel i U.S. News & World Report for 2. april 1954 sto det: «For nedgangen i tidens moral og moralprinsippenes forfall innen regjeringer over hele verden skyldes kanskje at mange prester har vært uhyre forsømmelige med hensyn til å ofre seg for åndelige oppgaver. Deres oppmerksomhet er blitt bortledet fra deres egentlige plikt. De har ikke fylt sin virkelige misjon.»

Det vi er vitne til, er altså ikke en friere drøftelse av moralen, men et moralsk sammenbrudd som skjer som en oppfyllelse av Bibelens profetier. Det som hendte i fortidens Jerusalem, hender nå i dens moderne motstykke, kristenheten. Profeten Mika gikk kraftig i rette med høvdinger, prester og profeter som «avskyr rett og gjør det kroket alt det som er bent, . . . som bygger Sion med blod og Jerusalem med urett! Dets høvdinger dømmer for gave, dets prester lærer for betaling, og dets profeter spår for penger, og enda stoler de på Herren og sier: Er ikke Herren midt iblant oss? Det kommer ingen ulykke over oss.» — Mika 3: 9—12.

I Harmageddon vil det komme ulykke over alle umoralske nasjoner, og kristenheten kommer ikke til å unnfly. Denne verden er blitt så fordervet at det er tydelig at dens fall er nær.

● Er det i virkeligheten moralsk sammenbrudd på det ekteskapelige område? Eller ser det bare slik ut fordi mange skandalejournalister er så ivrig etter å tilfredsstille sensasjonslystne mennesker? — D. P., U.S.A.

Det er ikke i samsvar med Vakttårnets retningslinjer å gi noe emne en følelsesbetont behandling. Fra sin høytliggende utkikspost gjør det oppmerksom på håndgripelige kjensgjerninger og stiller dem side om side med profetiene, slik at man selv kan se hvor godt de svarer til hverandre og hvor nøyaktig Jehova tyder sitt eget Ord. Med hensyn til spørsmålet, så forutsa Jesus i sin store profeti angående enden for denne tingenes ordning at «som menneskene var i dagene før vannflommen, de spiste og drakk, giftet seg og ga til ekte, inntil den dag da Noah gikk inn i arken, og de enset det ikke før vannflommen kom og feide dem alle vekk, slik skal også Menneskesønnens nærvær være». Profeten Hoseas forutsa at det skulle «ingen sannhet og ingen kjærlighet og ingen gudskunnskap finnes i landet. De sverger og lyver, myrder og stjeler og driver hor». — Matt. 24: 38, 39, NW; Hos. 4: 1—3.

Hva viser så kjensgjerningene? Er vi vitne til at Bibelens profetier går i oppfyllelse, eller er vi bare kommet inn i en malstrøm av sensasjonspregede meldinger? Dronning Elizabeth II av England uttalte følgende mens hun fremdeles var prinsesse: «Vi kan ikke annet enn innrømme at vi lever i en tid da nytelsessyken tiltar, materialismen griper mer om seg og moralen synker.» Denne uttalelsen er neppe et utslag av en sans for det sensasjonelle. Men den belyser saken. Annals of the American Academy of Political and Social Science [et tidsskrift som blir utgitt av det amerikanske akademi for politisk og sosial vitenskap] for november 1950, opplyste følgende om England: «Tallene er skremmende. I forhold til 1937 da det var om lag 5000 skilsmisser, har tallet faktisk tidoblet seg på ti år!» Angående Sverige ble det meldt: «Antall skilsmisser i Sverige har økt jevnt. På det siste tiåret steg det med over 100 prosent og med 1000 prosent på de siste femti år.» Tidsskriftet siterte en offentlig forliksmann som hadde uttalt at «50 prosent av ektemennene og 25 prosent av hustruene [i Stockholm] ble anklaget for å ha begått ekteskapsbrudd». Med hensyn til De forente stater viser denne rapporten at det gjennomsnittlige antall skilsmisser pr. hundre ekteskap i tiåret 1881—90 hadde økt med 466 prosent inntil tiåret 1940—49. I andre land er det en tilsvarende økning. Siden denne rapporten ble utarbeidet, har skilsmisseprosenten økt enda mer. Dette er tørre fakta.

Det er ikke til å ta feil — det moralske sammenbrudd er en realitet, og det gjør seg gjeldende over hele verden. Lykkelige er dine øyne hvis du ser at disse tilstander er en del av det store tegn som avmerker endens tid for denne gamle verden. — Matt. 13: 13—17.