Ta godt vare på tannkjøttet

SYKDOMMER i tannkjøttet er svært utbredt. Undersøkelser har vist at minst 90 prosent av alle nordmenn over 15 år lider av tannkjøttsykdommer. Det er flere her i landet som mister tennene på grunn av slike sykdommer enn på grunn av tannråte etter fylte 35 år.

Det hele begynner med at tannkjøttet blir betent. Denne tilstanden kalles gingivitt og tannkjøttet, det lyserøde bindevevet som omgir tennene våre, gingiva. Betennelsen viser seg ved at en blør i tannkjøttet når en pusser tennene, eller når en spiser noe som gjør at en må tygge kraftig, for eksempel et hardt eple. Det kan også være at den delen av tannkjøttet som er nærmest tannen, blir rød. Som oftest gjør det ikke vondt, men tannkjøttet er ikke lenger så fast som det har pleid å være. Vanskelighetene kan begynne på et tidlig tidspunkt. Betennelse i tannkjøttet er blitt påvist hos norske barn helt ned til seksårsalderen.

Ekspertene mener at det er mange årsaker til at det oppstår blødninger i tannkjøttet. Men den viktigste årsaken er som oftest dårlig munnhygiene. Ofte ligger det matrester mellom tennene. Mangel på vitamin C kan riktignok føre til at en blør i tannkjøttet, men i de fleste tilfelle skyldes slike blødninger at en ikke har børstet tennene og tannkjøttet riktig.

Når gingivitt eller blødende, betent tannkjøtt ikke blir behandlet, utvikler lidelsen seg sakte, men sikkert til neste stadium. Det er periodontitt, som kanskje er mer kjent under betegnelsen pyoré. Hvis utviklingen av pyoré ikke blir stanset, kan det bli nødvendig å trekke tennene.

Hva kan en gjøre med slike tannkjøttsykdommer?

Belegg på tennene

Tannkjøttsykdommer begynner ofte med at det danner seg et belegg på tennene, et hvitaktig stoff som er vanskelig å se, og som kleber seg fast til tennene. Et slikt bakteriefylt belegg blir dannet hver gang en ikke pusser tennene skikkelig. Det danner seg raskest blant matrester som inneholder karbohydrater. Men ved å børste tennene godt vil en kunne fjerne slike matrester og unngå at det danner seg et belegg på tennene.

Hvis en børster tennene regelmessig med en passe myk børste, vil en kunne fjerne slikt belegg og redusere dannelsen av det til et minimum. For de fleste menneskers vedkommende er en forholdsvis myk børste best for tannkjøttet, for ekspertene har kommet til at harde børster kan få tannkjøttet til å trekke seg tilbake. Harde og middels harde børster kan bryte ned tennene, særlig langs tannkjøttet. Harde børster virker på en måte som en sag. Og ikke engang de harde børstene kommer ordentlig til mellom tennene, som særlig er det sted hvor det lett danner seg et belegg.

Ettersom det ser ut til at dette belegget er nøye forbundet med sykdommer i tannkjøttet, vil en kunne forhindre at en får en slik sykdom, ved å begrense dannelsen av dette belegget til et minimum. Følgende ting vil kunne hjelpe deg til å redusere mengden av det belegg som blir dannet:

1) Spis så lite sukker som mulig.

2) Børst tennene regelmessig, spesielt rett etter måltidene.

3) Bruk tannstikkere eller tanntråd.

Tannstein

Når belegget blir værende på tennenes overflate, blir det herdet til et mørkere stoff som vi gjerne omtaler som tannstein. Fargen kan variere fra lys gul til mørk brun. Tannsteinen dannes på tennene langs tannkjøttet og har svært skarpe kanter, som skjærer inn i tannkjøttet når en tygger maten. Den kan sammenlignes med den avleiringen som dannes på innsiden av en vannkjele som har vært i bruk en stund. Tannsteinen blir blandet med andre avfallsstoffer i munnen, men i likhet med kjelestein består tannstein hovedsakelig av kalk.

Tannstein blir hovedsakelig dannet i to områder: På utsiden av jekslene i overkjeven og på baksiden av fortennene i underkjeven. Hva er grunnen til det? Grunnen er at disse to områdene i munnhulen ligger i nærheten av spyttkjertlenes åpning, og spyttet har svært lett for å avgi kalksalter her.

Ansamlinger av tannstein fører ofte til en alvorlig tannkjøttsykdom. Dette skyldes at tannsteinen skyver tannkjøttet bort fra tennene når den tar form og blir hard. Dette fører til at det oppstår lommer, hvor det dannes mer tannstein. Mikroorganismer og matpartikler samler seg i disse lommene og forårsaker mer betennelse. Det har oppstått en ond sirkel. Når tannsteinen skyver tannkjøttet bort fra tannen, får tannkjøttet en mørkere farge (som skyldes blodpigmenter).

Hva som deretter skjer, blir forklart i en publikasjon som er utgitt av et amerikansk institutt for odontologisk forskning: «Når sykdommen blir verre, sprer betennelsen seg, lommene blir dypere, og det blir dannet puss i dem. Det betente tannkjøttet danner sår og blør, og tilstanden blir stadig verre. I siste stadium blir tannbeinet angrepet og ødelagt. Hvis vedkommende ikke får behandling, vil tannen løsne og til slutt falle ut.» — Research Explores Pyorrhea and Other Gum Diseases.

Hva kan en gjøre for å forebygge tannstein? Børst tennene regelmessig for å fjerne belegg som avleires på tennene, før det blir til tannstein. Spis så lite som mulig av myk, klissete mat, som har en tendens til å framskynde tannsteindannelse. Hard og sprø mat vil hjelpe deg til å holde tennene og tannkjøttpartiene rene.

Det er imidlertid mange som til en viss grad blir angrepet av tannstein, trass i at de steller godt med tennene sine. Det er viktig at denne tannsteinen blir fjernet av en tannlege. Tannlegene kaller dette tannrensing. De bruker et skarpt instrument til å skrape av tannsteinen.

Tannlegene opplyser at folk som er svært nøye med sin munnhygiene, får lite tannstein sammenlignet med dem som ikke pusser tennene så regelmessig og grundig. Noen trenger kanskje å få fjernet tannstein hos tannlegen minst en gang om året, men folk med god munnhygiene trenger normalt ikke å få det gjort så ofte. Tannlegene liker imidlertid at pasientene får tennene undersøkt minst en gang om året, og mange anbefaler at en hvert år får tannstein fjernet hos tannlegen.

Det er mange som går til tannlegen for å få tennene pusset. Men autoritetene sier at det er mye bedre å spandere penger på en ordentlig tannrensing. Det er noe tannlegen eller en assistent som han har lært opp, må utføre. Det tar mer tid og koster mer enn vanlig pussing, men det kan altså forebygge tannkjøttsykdommer.

Er pyoré uhelbredelig?

Hva så hvis en allerede har fått pyoré? Hva kan da gjøres? Det er nødvendig med øyeblikkelig behandling. Hvis en ikke får det, vil en ikke bare miste tennene, men skadelige bakterier vil også spre seg rundt om i kroppen. Pyoré kan i noen tilfelle være årsak til revmatisme, leddgikt, hjertesykdommer og andre lidelser.

Det lar seg gjøre å helbrede pyoré på et tidlig stadium med den rette behandling. Som oftest krever det behandling av en tannlege, og noen ganger kan det til og med være nødvendig å få fjernet bakteriebeleggene ved operasjon.

For noen år siden var det en vanlig oppfatning at de som hadde pyoré eller andre problemer med tannkjøttet, straks burde få alle tennene trukket og så få satt inn en protese. Nå legges det stadig større vekt på å få behandlet slike problemer i et forsøk på å få sykdommen under kontroll, slik at folk kan beholde tennene lenger.

En tannlege med mange års erfaring sier at bein som er blitt ødelagt av pyoré, i de fleste tilfelle ikke kan helbredes. Tanken er derfor «å stanse sykdomsforløpet og derved forhindre ytterligere ødeleggelser. Det er blitt oppnådd svært gode resultater, til og med i tilfelle som nærmest har sett håpløse ut. . . . Både den erfaring som moderne praksis har gitt meg, og den vekt som må tillegges de beviser som har framkommet under forskningen, har fått meg til å tro at hvis både tannlegen og hans pasient begynner å forebygge på et tidlig nok tidspunkt, vil det omtrent ikke være noen som trenger å miste tenner på grunn av såkalt pyoré».

En som har pyoré, må også sørge for at han får riktig næring. Ernæringseksperter mener at kalsium, fosfor, B-vitaminkompleks og vitamin C er viktig. Ernæringseksperten Catharyn Elwood sier for eksempel at «pyoré ligner skjørbuk [som forårsakes av C-vitaminmangel]. Tannkjøttet blør lett og blir mykt og svampaktig, og beinvevene gir etter». Hun forteller at «dr. Martin C. E. Hanke ved University of Chicago helbredet pyoré på et barnehjem med flere hundre barn ved hver dag å gi barna 450 gram appelsinsaft som ble tilsatt saften fra én sitron. Disse fruktsaftene inneholder en stor konsentrasjon av vitamin C». Hun sier også at en selv kan bidra til å stanse den nedbrytende prosessen «ved å ta mellom 300 og 1000 milligram av vitamin C hver dag gjennom naturlige fødemidler eller ved å bruke C-vitamintabletter».

Pyoré blir mer alminnelig og mer alvorlig med alderen, så for hvert år som går, er det større sjanser for at du skal få det. Hvis du allerede har en form for tannkjøttsykdom, vil den sannsynligvis bli verre og ikke bedre med tiden, det vil si, med mindre den blir behandlet.

Pyoré kan i likhet med andre tannkjøttsykdommer best forebygges ved en riktig munnhygiene. Det er spesielt viktig at en børster tennene og bruker tannstikkere og tanntråd før en legger seg. Hvis du ikke alltid har anledning til å børste tennene når du har spist, vil du kanskje kunne spise noe som har en naturlig rensende virkning, for eksempel salater og rå frukt og andre harde, faste ting.

Tannkjøttsykdommer begynner i likhet med de fleste problemer i det små, men de kan utvikle seg til store problemer. Det finnes de som har gode, sterke tenner og friskt tannkjøtt selv om de gjør lite eller ingenting for å ta vare på tennene og tannkjøttet. Men det store flertall må være nøye med sin munnhygiene for å unngå sykdommer i tannkjøttet eller for å holde dem under kontroll.