Mer effektivt enn psykiatrisk behandling

◆ I 1959 begynte en kvinne i Connecticut å få psykiatrisk behandling. Hun hadde ekteskapelige problemer, var fysisk syk, led av alvorlige mentale forstyrrelser og overdrev sitt alkoholforbruk. I 1960 var hennes tilstand slik at hun lot seg innlegge på et sinnssykehus.

Legen som behandlet henne, foreskrev en rekke beroligende midler. Hun spurte ham hvor lenge hun måtte ta disse pillene. Han svarte: «Kanskje resten av livet.» I årenes løp gikk hun gjentatte ganger inn og ut av klinikker som forsøker å hjelpe alkoholikere. Ekteskapsrådgivning og psykiatrisk behandling så ikke ut til å være til noen hjelp. Foruten å være avhengig av alkohol ble hun nå avhengig av beroligende midler. Hennes ekteskapelige forhold ble forverret, og hennes familie og venner hadde lite med henne å gjøre. Hennes tilstand ble verre og verre, og til slutt forsøkte hun å begå selvmord.

Mens hun var på sykehus for å komme seg etter sitt selvmordsforsøk, bestemte hun seg for å lete etter Gud og forsøke å komme i et fredelig forhold til ham. Da hun kom hjem, begynte hun å lese noen bibelske hjelpemidler som hun hadde kjøpt av Jehovas vitner flere år tidligere.

Det varte ikke lenge før et av Jehovas vitner som forkynte fra hus til hus, traff henne og begynte å gi henne regelmessig bibelsk veiledning. Etter en kort tid begynte hun å overvære Jehovas vitners møter og forsøkte oppriktig å anvende Bibelens veiledning i sitt liv. Selv om hun fortsatt hadde vanskelige problemer å overvinne, ønsket hun ikke å ty til alkohol og beroligende midler igjen. Hun sa: «Jeg trenger dem ikke. Jeg har sannheten og kan vende meg til Jehova.»

Hva med den psykiatriske behandling som hun hadde fått med visse mellomrom i om lag ti år? Psykiateren sa til slutt til henne: «Det er ikke nødvendig at De får flere behandlinger. Jehovas vitner har gjort mer for Dem enn vi noensinne vil kunne gjøre.» Senere lot hun seg døpe som et Jehovas vitne. Nå finner hun stor glede i å hjelpe andre til å høste gagn av den bibelske veiledning som viste seg å være til større hjelp for henne enn psykiatrisk behandling.