Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g73 22.7. s. 11–12
  • Insektyrker

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Insektyrker
  • Våkn opp! – 1973
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Biller som driver begravelsesbyrå
  • En mesterskredder
  • Bladbærende jordbrukere
  • Gjødselbillens navigasjonsevne
    Våkn opp! – 2014
  • Vi presenterer billenes renholdsverk
    Våkn opp! – 1978
  • Levende juveler i insektenes verden
    Våkn opp! – 2004
  • Afrikanske gjødselbiller kommer til unnsetning
    Våkn opp! – 1996
Se mer
Våkn opp! – 1973
g73 22.7. s. 11–12

Insektyrker

MANGE insekter er opptatt med ting som får en til å tenke på yrker som mennesker har. Visste du det? Mange av arbeidsmetodene deres er meget fascinerende.

Det betyr imidlertid ikke at disse skapningene har menneskelige egenskaper. De gjør ikke det de gjør, fordi en av deres fjerne forfedre begynte med dette og lærte det videre til sine etterkommere. Det som får dem til å gjøre forskjellige ting i samsvar med deres spesielle livsmønster, er deres gudgitte instinkt.

Biller som driver begravelsesbyrå

Vi har for eksempel åtselgraveren. Denne lille fyren driver sitt eget begravelsesbyrå! Når han og maken kjenner lukten av døde mus, frosker, ormer, firfisler, ekorn og andre dyr på samme størrelse som ligger og råtner, går de straks i gang med å begrave dem.

På hvilken måte gjør de dette? Det er klart at hver gang et dødt dyr skal begraves, oppstår det nye problemer, ettersom kadaverets størrelse og stilling er forskjellig i hvert tilfelle. Jorden under dyret er også forskjellig fra sted til sted.

Først undersøker disse billene kadaveret ved å gå på kryss og tvers over det og rundt det. Når de synes at de har undersøkt det nok, kryper de under det. Ved hjelp av hodet og føttene begynner de nå å grave vekk jorden under det døde dyret. Hannen står vanligvis for det meste av gravingen. Hunnen borer seg inn i det indre av kadaveret for å legge egg der. Arbeidet er hardt og går langsomt framover, men de henger i. Innimellom tar de seg en liten «pust». Litt etter litt synker kadaveret ned i jorden på grunn av sin egen tyngde.

Omkring to uker etter begravelsen blir eggene, som ligger inne i kadaveret, klekket. Og der inne, i det illeluktende barneværelset, lever de unge åtselgraverne av det proteinrike kjøttet som omgir dem.

En forsker oppdaget at to slike biller klarte å grave en muldvarp nesten åtte centimeter ned i jorden i løpet av en natt. Han var forbløffet, for denne bedriften kan sammenlignes med at to menn som finner en død elefant, graver den seks meter ned i jorden på 12 timer! Han foretok en del forsøk med disse insektene. I løpet av 50 dager begravde de 12 kadavere av frosker, fisker, fugler og småpattedyr.

Et annet insekt med en uvanlig beskjeftigelse er den hellige pilledreier, en gjødselbille. Den og dens slektninger triller kuler av gjødsel, som ofte er mange ganger større og tyngre enn de selv. På samme måte som barn ruller snøballer, former disse billene sine illeluktende kuler, og når kulene er store nok, graver de dem ned. Det er morsomt å se på når de triller en gjødselkule. Ofte snubler de og faller over ende, men de kommer seg på beina igjen og strever videre.

Disse renholdsarbeiderne bidrar til å holde det rent på marken, samtidig som de selv har fordeler av å arbeide med den illeluktende gjødselen på denne måten. Inne i gjødselkulene legger nemlig hunnen sine egg. Når larvene klekkes, begynner de å ernære seg på den råtnende gjødselen.

En mesterskredder

Det kan en med rette kalle larven til en amerikansk neslesommerfugl. Den lager en silkefôret frakk. Det ferdige produktet er et bemerkelsesverdig eksempel på et varmt og kledelig plagg. Det som er så forbausende, er at larven hverken bruker mønster eller saks, slik som vi mennesker gjør. Den har sin egen spesielle symaskin og lager nål og tråd selv. Den innretter seg virkelig økonomisk og praktisk.

Den klipper med de sterke kjevene og noen små, skarpe tenner. Med disse redskapene klipper den rett over et blad, og det så snorrett som om den fulgte en strek. Så deler den den avskårne delen av bladet i to deler av nøyaktig samme form og størrelse. Alt dette gjør den uten linjal. Deretter syr den de to bladstykkene sammen i kantene og får en frakk som ligner en liten sylinder. Disse perfekt tilskårne stykkene blir sydd sammen med så fine sting at en trenger et mikroskop for å se sømmen.

Hvor får denne larven tråden fra? Fra munnen. Ja, et rør ved den bakre delen av kjeven forsyner den med silketråd. Ettersom den gjerne vil ha et varmt plagg, sørger den for å fôre frakken med et tykt lag av den mykeste silke en kan tenke seg. Når den kryper inn i den om kvelden, har den det derfor meget godt og varmt.

Bladbærende jordbrukere

I tropene i Amerika er det rikelig med bladbærende maur. De har et meget uvanlig yrke. De marsjerer raskt i to kolonner; den ene beveger seg mot og den andre fra en busk eller et tre som kan stå over halvannen kilometer fra reiret. De maurene som marsjerer tilbake til reiret, bærer med seg stykker av blad på ryggen.

Det er interessant å se dem i arbeid. De klatrer opp i et tre eller en busk, velger seg ut et blad og bruker så kjevene som saks. De klipper seg raskt innover i bladet fra to kanter, slik at et stykke nesten faller av. Et lite rykk, og det trekantete bladstykket løsner. Hver maur foretar i alminnelighet klippingen selv. Det hender imidlertid at én maur klipper mens andre står nede på bakken, plukker opp de stykkene som faller ned, og bærer dem vekk. Når klipperen blir trett, kommer det en annen maur opp og avløser ham, og selv slutter han seg til bærerne.

Disse maurene kan bære en bør som veier opptil fire ganger så mye som de selv, og det over så lange strekninger som halvannen kilometer! Naturforskeren A. Hyatt Verrill sier at hvis vi mennesker skulle gå like langt som en slik maur gjør på en dag, i forhold til vår størrelse, måtte vi tilbakelegge bortimot 5000 kilometer! For å forstå hvilken prestasjon dette er, kan du forestille deg en mann som hver eneste dag, og uke etter uke, går hele strekningen fra Lindesnes til Nordkapp og tilbake igjen. Og på hver tur sørover bærer han en bør på mellom 100 og 150 kilo!

Hva er hensikten med at maurene utfører dette anstrengende arbeidet? Det er en del av deres yrke. Og hva er det for et yrke? De er jordbrukere! De bladene som de samler, blir til næring for en soppart som de dyrker i reiret. Først klipper de i stykker bladene og tygger dem sammen til små baller eller kuler. Så presser de disse kulene ned mot underlaget i åkeren sin. I løpet av kort tid blir kulene dekket av sopp som består av fine, hvite tråder. Den væsken som disse trådene produserer, tjener til føde for disse bladbærende jordbrukerne.

Det er også mange andre insekter som har bestemte yrker. Blant dem finner vi snekkere, murere, tunnelbyggere, veibyggere, kurvmakere, teltmakere, gruvearbeidere og flere andre yrkesgrupper. Disse insektenes eiendommelige arbeidsmetoder vekker forundring hos alle som studerer dem. Alle sammen vitner de om den store visdom som deres Skaper, Jehova Gud, har.

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del