Menneskekroppen vitner om Skaperens gavmildhet

SKAPEREN har vist seg å være en gavmild giver overfor menneskeheten. (Jak. 1: 5) Hvilken overflod finnes det ikke på jorden av mat og drikke som kan holde menneskene i live! Hvilken mengde av frukter, grønnsaker og kornsorter så vel som fisk, landdyr og fugler finnes det ikke på jorden! Hvilken overveldende skjønnhet finner en ikke blant blomster og fugler og andre levende skapninger! Tenk også på de mange vakre elver, innsjøer, fjell, skyer og solnedganger! Jehova var ikke knuslete da han tilveiebrakte alt det som er nødvendig for at menneskene skal kunne leve og være lykkelige på jorden.

Skaperens gavmildhet kommer også til uttrykk i den måten han har skapt mennesket på. Han forsøkte ikke å være mest mulig sparsommelig og utstyre mennesket med bare et minimum av det det trengte for å kunne eksistere og glede seg over livet. Til tross for at mennesket ifølge Bibelen har degenerert i løpet av 6000 år, vitner menneskekroppen fortsatt om Skaperens gavmildhet. Siden mennesket ble ufullkomment, har denne gavmildhet tjent som en sikkerhetsforanstaltning, noe også fremtredende fysiologer har framholdt. La oss ta for oss noen eksempler på dette.

Organer som det er to av

Noen av de organer Skaperen har utstyrt kroppen med, finnes det to av. Vi har for eksempel to lunger. De forsyner kroppen med alt det oksygen den trenger, ikke bare det den trenger til daglig, men også det den måtte trenge i en nødsituasjon. Fordi det finnes to lunger, kan kirurger fjerne den ene hvis det skulle bli nødvendig, og pasienten kan likevel klare seg, selv om han ikke lenger er like godt utrustet for nødsituasjoner. Dette viser for øvrig hvorfor et menneske har to lunger, til tross for at det kan klare seg med bare én.

Vi er også gavmildt blitt utstyrt med to nyrer. Det arbeid nyrene utfører, er helt fantastisk, og fysiologer beskriver nyrenes oppbygning som både vidunderlig og usedvanlig. Deres kanaler, som til sammen er på 140 kilometer, tjener ikke bare til å filtrere blodet og bevare dets rette kjemiske sammensetning, men også til å opprettholde vannbalansen i kroppen. Deres viktige arbeid utføres av små nefroner, som det finnes omkring én million av i hver nyre. Selv om 90 prosent av disse sluttet å fungere, ville resten av dem være i stand til å holde et menneske frisk. Av disse fakta framgår det at nyrene har en sikkerhetsmargin på ti til én.

Og hva med binyrene, som sitter øverst på hver sin nyre? Hvis begge binyrene blir fjernet, vil døden inntre i løpet av mellom åtte og 36 timer, avhengig av pasientens almentilstand. Men hvis bare en tiendedel av binyrevevet blir sittende igjen, kan han fortsette å leve.

Denne sikkerhetsfaktor finner en også i forbindelse med kvinnens eggstokker. En kvinne kan bli gravid selv om hun bare har én eggstokk, ja, til og med hvis det bare er igjen en liten del av den. Til en viss grad er situasjonen den samme for mannen, ettersom en mann bare trenger en testikkel for å kunne bli far.

Også når det gjelder sanseorganene, er det dobbelt opp av dem. Det er ikke blitt vist noen sparsommelighet under deres utforming. Et menneske kan høre ganske godt uten det ytre øre, og det kan også høre med bare ett øre, selv om det er handikappet med hensyn til å oppfatte hvor lyden kommer fra. Det er mange som bare har ett øye, men de klarer seg likevel bra. De er imidlertid handikappet på forskjellige måter, ettersom deres synsvidde bare spenner over 120 grader i stedet for 180 grader, og deres oppfatning av dybde er også begrenset. Vi har dessuten to nesebor, som vi ikke bare har fått for at vi skal kunne puste inn den luften vi trenger, men også for at vi skal kunne kjenne lukter. Hvis et av neseborene blir tett, blir hverken luktesansen eller lungenes lufttilførsel nedsatt i nevneverdig grad.

Organer som kan fjernes delvis

Den gavmildhet Gud viste da han skapte mennesket, framgår også av at mange av de organer som vi bare har ett av, kan fjernes delvis uten at vi blir særlig handikappet. Menneskene har en ganske stor magesekk, som noen forlenger til det dobbelte ved å spise for mye. (Også dette er en sikkerhetsforanstaltning!) Hvis magesekken blir skadd på en eller annen måte, kan en fjerne en stor del av den uten at pasientens liv blir forkortet. En kan faktisk leve selv om hele magesekken blir fjernet, på grunn av tynntarmens evne til å overta dens funksjon.

Vi kan også tenke på leveren. Hvilket oppsiktsvekkende antall forskjellige arbeidsoppgaver utfører ikke den! Den har over 500 forskjellige funksjoner! Ikke uten god grunn er den blitt kalt det flittigste og mest allsidige organ i kroppen. Og likevel kan et menneske leve et forholdsvis normalt liv selv om bare 15 prosent av levercellene fungerer. Det finnes pasienter som har fått fjernet 80 prosent av leveren, men til tross for dette har den del som var igjen, kunnet ta seg av alle organets oppgaver.

Et annet organ som vitner om Skaperens gavmildhet, er bukspyttkjertelen. Den forsyner kroppen med fordøyelsesenzymer og med insulin, som produseres i de langerhanske øyer. Hvis bukspyttkjertelen blir fjernet fullstendig, resulterer det i sukkersyke, og det får også andre alvorlige konsekvenser. Men en kan fjerne fire femtedeler av den, og den femtedelen som er igjen, er i stand til å forsyne kroppen med alt det insulin den trenger. Det får også alvorlige følger hvis hele skjoldkjertelen fjernes. Men kroppen kan klare seg bra med bare en sjettedel av den.

Tenk også på tarmene. En kan fjerne godt og vel tre meter av tynntarmen uten at det får noen alvorlige, ugunstige følger. Og i mange tilfelle er størstedelen av tykktarmen blitt fjernet uten at det har skapt alvorlige problemer.

Skaperens gavmildhet kommer også til uttrykk i den måten kroppen er i stand til å lege seg selv på når den er blitt skadd. Ta for eksempel et slikt tilfelle som når en del av tynntarmen blir fjernet, og kirurgen syr sammen de to endene. Tarmen begynner straks å utskille en plastaktig substans som i løpet av fire timer har tettet igjen det stedet på tarmen hvor den er blitt sydd sammen. Det var ikke uten grunn at en kjent fysiolog uttalte seg begeistret om den «visdom som åpenbarer seg i kroppen».

Hjertet og blodet

Hjertet arbeider normalt i et rolig og moderat tempo og pumper tilstrekkelig mye blod rundt i kroppen. Men når det oppstår en nødsituasjon, reagerer hjertet i samsvar med den, for Skaperens gavmildhet kommer også til uttrykk i den måten det er blitt dannet på. Det øker ikke bare antallet av hjerteslagene med 100 prosent eller mer, alt etter hva som er nødvendig, men det øker også mengden av det blod som pumpes ut i blodomløpet for hvert hjerteslag. Trykket i pulsårene økes med omkring 30 til 40 prosent, og som følge av dette strømmer blodet meget raskt til kapillarene for å gi næring til kroppens celler, som skriker etter ytterligere næring. Når en muskel arbeider hardt, er antallet av de kapillarer som tas i bruk, mange ganger større enn det antall som utnyttes når musklene hviler.

Hvert sekund år ut og år inn «dør åtte millioner blodlegemer . . . og erstattes av nye blodlegemer, som produseres i beinmargen, lymfekjertlene og det lymfoide vev i mandlene, milten, brisselen og tarmene». (The Body, Life Science Library) Hver kubikkmillimeter blod (en dråpe som ikke engang er så stor som o’en i denne skriften) inneholder fem millioner røde blodlegemer. Men dette gjelder bare i vanlig høyde over havet. Når noen drar til steder som ligger høyt over havet, hvor luften inneholder betydelig mindre oksygen, er kroppen i stand til å øke produksjonen av røde blodlegemer med 50 prosent eller mer. På denne måten får kroppens vev fortsatt nok oksygen, selv om de enkelte røde blodlegemer transporterer mindre oksygen.

Noe som også er av stor betydning for å holde kroppen i live, er blodets sukkerinnhold. For høyt sukkerinnhold i blodet betyr som kjent sukkersyke. I den senere tid er det også blitt skrevet mye om de skadelige virkningene av hypoglykemi, en kronisk tilstand da blodsukkermengden ligger under det normale. Men under normale forhold kan blodsukkeinnholdet synke med hele 50 prosent før faregrensen er nådd.

At kroppen er blitt dannet med stor gavmildhet, framgår også tydelig under en blødning med stort blodtap, for eksempel i forbindelse med en ulykke eller en operasjon. Det oppstår da mange forskjellige reaksjoner i kroppen som kompensasjon for blodtapet. Blodtrykket kan for eksempel synke mellom 30 og 40 prosent før det når et kritisk nivå, og i løpet av bare kort tid kan det stige til det normale. Kompensasjonsmekanismen er svært komplisert. Milten bidrar for eksempel til å rette på situasjonen, for den fungerer som et blodreservoar. Ved å trekke seg sammen til omkring en fjerdedel av sin normale størrelse tømmer den ut dette blodet i blodomløpet. Det sympatiske nervesystem reagerer også ved å få blodårene til å trekke seg sammen, slik at trykket opprettholdes til tross for den reduserte blodmengde.

At hjertet og hjernen får særbehandling, kan også sies å være en sikkerhetsfaktor. Hvis det for eksempel er behov for mer blod enn det milten kan skaffe til veie, trekker de blodkarene som leder blodet til musklene og huden, seg sammen, men det gjør ikke de blodkarene som leder blodet til hjertet og hjernen, for disse organene trenger den blodstrøm de normalt får. Hvis ikke de får det, oppstår det ubotelige skader. Under store blodtap blir en også svært tørst, for vannet i kroppen blir også mobilisert, slik at blodvolumet kan opprettholdes.

Skaperens gavmilde foranstaltninger kommer også til uttrykk i selve den mekanismen som får blodkarene til å trekke seg sammen i en nødsituasjon. Under normale forhold utløses denne reaksjonen av den forlengede marg, den del av hjernen som ligger nærmest ryggsøylen. Men hvis den forlengede marg blir skadd, finnes det en rekke vasomotoriske sentrer i ryggmargen som overtar den forlengede margs funksjoner. Og i tilfelle av at disse sentrene ikke skulle fungere på den rette måte, finnes det andre krefter som overtar. I siste instans trekker blodkarene seg til og med sammen av seg selv, uten ytre påvirkning, slik at deres dimensjon svarer til blodmengden i dem, og blodtrykket blir derved opprettholdt.

Andre eksempler

Tenk også på kroppens evne til å lagre næring. Noen mennesker kan faste i flere uker. Den tid en person kan klare seg uten mat, avhenger naturligvis i noen grad av hvor stor han er, og særlig av hvor mye fett som er lagret i kroppen.

Et menneske kan også klare seg en tid uten vann, men ikke på langt nær like lenge. En av årsakene til dette er at kroppen til stadighet avgir vann ved svetting og gjennom åndedrettet og nyrene, også når den ikke blir tilført noe vann. Og til tross for at to tredjedeler eller mer av kroppen består av vann, innebærer det en svært alvorlig tilstand når kroppen mister ti prosent av sitt vanninnhold, og hvis den mister fra 20 til 22 prosent vann, fører det til døden. I sin visdom har Gud derfor ordnet det slik at det på jorden, som skulle være menneskenes hjem, finnes rikelig med vann, slik at det er sjelden mennesker behøver å være uten vann i lengre tid.

Menneskekroppen er altså dannet slik at den kan klare seg en tid uten mat og vann. Her er det en stor sikkerhetsmargin. Den kan derimot klare seg svært kort tid uten luft, uten oksygen. Hvis kroppen er uten oksygen i åtte minutter, kan det føre til ubotelige skader og også til døden. Hvis du noen gang må hjelpe et bevisstløst menneske, bør du forvisse deg om at det ikke finnes noe som hindrer vedkommende i å puste.

Som et siste eksempel kan vi nevne menneskets kroppsbygning. Musklene kan ikke strekkes mye ut over sin normale lengde, og de har i virkeligheten heller ikke behov for å kunne gjøre det, ettersom endene er festet til bein. Men Skaperens gavmildhet kommer til uttrykk i konstruksjonen av knoklenes og bruskvevenes oppbygning. Hos en person med vanlig god helse har de en styrke som langt overgår det de normalt har behov for.

Skaperen var i sannhet høyst gavmild da han dannet de forskjellige organer og systemer i menneskekroppen. Han har ikke nøyd seg med bare det som var absolutt nødvendig. Det virker som om ødselhet har vært hans motto framfor sparsommelighet. Dette er så mye mer bemerkelsesverdig når en tenker på at hvis det fullkomne menneske ikke hadde syndet, ville det ha hatt enda mindre behov for alle de sikkerhetsforanstaltninger som Gud har bygd inn i kroppen. Burde ikke alt dette gjøre oss takknemlige overfor Skaperen og få oss til å verdsette menneskekroppen? Jo, det burde det!

Ta godt vare på kroppen din. Det vil være til ditt eget beste. Når du kommer i en farlig situasjon, kan dens sikkerhetsforanstaltninger bety forskjellen mellom sykdom og god helse, om ikke også mellom liv og død.