Det imponerende blodomløpet

JEG er blodet ditt, og jeg tilbakelegger om lag 160 000 kilometer gjennom blodkarene dine fra hodet og helt ut i tærne. Jeg er i virkeligheten et helt spesielt transportsystem. Jeg inneholder røde blodlegemer, hvite blodlegemer og blodplater i en væske som kalles plasma. Et voksent menneske har cirka fem liter blod.

Sett deg nå godt til rette, så skal du få være med på en omvisning. Først har de røde blodlegemene lyst til å fortelle deg litt om den rollen de spiller i det imponerende blodomløpet.

Røde blodlegemer

Vet du hvordan vi røde blodlegemer ser ut? Vi minner mye om smultringer, men mangler hullet; vi er noen små skiver med en fordypning på hver side. Hemoglobinet, et stoff som inneholder jern, farger oss lyserøde. Men når millioner av oss er samlet i en bloddråpe, ser vi helt røde ut. Men la oss ikke dvele lenger ved det. Vi vet at noen av dere føler dere uvel når dere får se oss, så vi prøver å holde oss skjult. Men vi er menneskenes venner.

Vi blir dannet i en slags «fabrikk» som blir kalt den røde beinmargen. Beinmargen i blant annet ryggvirvlene og ribbeina er travelt opptatt med å levere nye forsyninger av oss røde blodlegemer. Hvert døgn blir det dannet flere hundre milliarder av oss, og like mange blir ødelagt. Visste du at alt dette foregikk i kroppen din?

Vi har ikke særlig lang levetid — bare om lag fire måneder. Hva skjer med oss når så lang tid har gått? Jo, da havner vi enten i leveren eller i milten. Her er det noen spesielle celler som kalles fagocytter (som betyr «celler som fortærer»), som venter på oss. De opptar gamle røde blodlegemer i seg når disse kommer forbi i blodet. Inne i fagocyttene blir vi brutt ned. Men levningene av oss blir behandlet med respekt. Cirka 85 prosent av jernet i hemoglobinet blir tatt vare på i kroppen og blir brukt ved oppbyggingen av hemoglobin til nye røde blodlegemer. Det er derfor bare 15 prosent av jernet som trenger å bli erstattet. Du erstatter det når du spiser lever, havregrøt, egg og spinat — kost som inneholder en god del jern.

Vår viktigste oppgave, er å transportere oksygen fra lungene dine og ut til cellene i kroppen. Som du kanskje vet, er det slik at vi avgir karbondioksyd i lungene og får en ny forsyning oksygen.

Hvor mange det er av oss i blodet ditt, avhenger av ditt behov for oksygen. Noen har derfor flere røde blodlegemer enn andre. En idrettsmann har for eksempel flere enn en kontorist. Og de som lever i store høyder, har flere av oss enn de som bor ved sjøen. Du har kanskje hørt folk si at «blodet blir tynnere når en venner seg til varmen». Det stikk motsatte er imidlertid tilfelle, for vi blir flere når det er varmt, og færre når det er kaldt.

Det er en særegenhet ved oss som vi har lyst til å nevne. Du bør faktisk ha kjennskap til den, for det kan komme til å redde livet ditt. Vi binder nemlig til oss en giftig gass, karbonmonoksyd, populært kalt kullos, og det gjør vi enda raskere enn vi opptar oksygen. Hvis du starter bilen i garasjen før du har åpnet døren, blir det fullt opp av karbonmonoksyd i oss røde blodlegemer. Dette er ikke bra for deg, for da kan vi ikke transportere oksygen. Hemoglobinet gir dessuten ikke så lett slipp på denne giftige gassen. Det går derfor lang tid før vi kan utføre et godt arbeid for deg igjen. I mellomtiden må cellene i kroppen din være uten det oksygenet de trenger. Det er farlig. Det er akkurat som om et stort antall av oss ble tatt ut av kretsløpet! Hvis altfor mange av oss blir berørt av dette, er det slutten — både for oss og for deg! Du må derfor være forsiktig.

Våre følgesvenner, de hvite blodlegemene, har også noe de vil si deg.

De hvite blodlegemene

For det første vil vi få si at vi egentlig ikke er hvite, men fargeløse, så du må tilsette et spesielt fargestoff for å kunne se oss under mikroskopet. Det finnes fem forskjellige slag av oss, men likevel er det bare én av oss for hver 700 eller deromkring av de røde blodlegemene. Nå skal vi fortelle deg hvordan vi skiller oss ut fra dem.

For oss hvite blodlegemer minner de røde om flåter som driver nedover en elv. De kan ikke velge hvilken vei de skal dra. De følger bare med strømmen. Men det er annerledes med oss. Vi kan dra hvor som helst! Vi har til og med evnen til å forandre form! På grunn av dette kan noen av oss til og med klemme oss mellom de ørsmå rommene mellom kapillærenes celler og bevege oss omkring blant kroppens celler.

Det er av stor betydning for deg at vi kan dra hvor som helst. Vi kan nemlig straks strømme til når det blir behov for oss et eller annet sted i kroppen og komme deg til unnsetning for å ødelegge visse bakterier. La oss si at du skjærer deg. Så snart bakteriene kommer inn i såret, samler vi våre styrker, og slaget begynner. Du hører ingenting; kanskje du til og med sover mens det hele pågår. Men vi er på plass og passer på deg. Hver enkelt av oss kan oppta i seg mange bakterier. Selv om det som oftest er vi som går av med seieren, har vi også våre tap. Når bakterier blir opptatt i oss og blir nedbrutt, blir det frigitt bakteriegifter eller giftige avfallsstoffer. Disse giftene dreper noen av oss hvite blodlegemer. Men da kommer andre hvite blodlegemer strømmende til og fortsetter kampen.

Men nå skal våre små partnere, blodplatene, få ordet.

Blodplatene

Vi ser kanskje ikke så imponerende ut. Vi er små og fargeløse, men vi har stor betydning for deg. Vi bidrar nemlig til koaguleringen av blodet. Uten oss kunne du blø i hjel. Visste du det?

Legevitenskapen er ikke helt klar over hvordan blodet koagulerer. Det er vår lille hemmelighet. Men vi skal fortelle deg så mye: Når det begynner å renne blod fra et sår på kroppen, klistrer vi blodplater oss til de skadde kantene rundt såret og begynner å gå i stykker. Samtidig frigjør vi et stoff som gjør at det blir dannet en felle for de røde og de hvite blodlegemene som strømmer ut fra såret. Når denne fellen eller dette nettverket trekker seg sammen, blir det dannet en fast klump av størknet blod, et koagel. Systemet virker.

Alle vi i kretsløpet har stor respekt for hjertet, og vi vil gjerne at det skal få si noen ord også.

Hjertet

Jeg er mesterpumpen i kroppen din. Jeg ligger litt til venstre i brysthulen mellom lungene. De to forkammerne mine mottar blod fra venene, og de to hjertekammerne driver blodet gjennom arteriene. Jeg er omtrent på størrelse med en knyttneve, har sterk muskulatur i veggene og pumper hele tiden blod til alle cellene i kroppen og tilbake igjen. Hos et sunt menneske trekker jeg meg sammen mellom 60 og 80 ganger i minuttet. Prøv å åpne og lukke hånden din så fort. Hvor lenge klarer du å holde på med det? Husk at jeg holder på slik gjennom et helt liv, uten å ha fri om natten, på spesielle dager eller i week-endene.

Menneskene har brukt mye tid på å studere meg. De har fremdeles en hel del å lære. Men det var én som kom med denne iakttagelsen:

«Det arbeid hjertet utfører i løpet av dagen, tilsvarer det energiforbruk en mann har når han klatrer opp på et 1000 meter høyt fjell. Hvis vi antar at mannen veier cirka 70 kilo, ville dette tilsvare den energimengde han ville trenge for å kunne løfte 90 tonn om lag en meter opp i været. Det er mer arbeid å gjøre på venstre side enn på høyre, ettersom det er på venstre side alt blodet blir drevet ut i hele kroppen, mens det på den høyre siden bare blir drevet inn i lungene, som er like i nærheten. Høyre hjertekammers vegger er derfor mye tynnere enn venstre hjertekammers.» — Elements of Biology.

Hver gang jeg slår, blir blodet drevet inn i arteriene ved en bølgebevegelse som du kan merke hvis du legger en’ finger på en av arteriene i håndleddet eller på halsen. Denne rytmiske bølgebevegelsen er, som du sikkert vet, det vi kaller pulsen.

Det er mye, mye mer jeg kunne si, men dette får greie seg for denne gangen. Når du nå holder på med å bli kjent med oss, har også blodkarene lyst til å fortelle litt om seg selv.

Blodkarene

Det er hovedsakelig tre typer av oss — arterier, vener og kapillærer. Du kan sammenligne oss med rør av tre størrelser. Ja, det imponerende blodomløpet i kroppen din kan sammenlignes med systemet for vannforsyning til en stor by, med alle dets forskjellige typer rør. Hvordan det? Vannet i reservoaret må transporteres den lange veien til byen. Pumper sørger for det. Byen må ha et stort rør som vannet kan komme gjennom. Ut fra det store røret går det mange mindre rør. Hvert av disse mindre rørene skaffer kanskje vann til en enkelt gate. Så er det noen enda mindre rør som fører fra gaterøret og inn til husene. I blodomløpet er det naturligvis hjertet som er pumpen, og vi blodkarene er rørene.

Vi arterier transporterer blodet BORT fra hjertet. Aorta kan sammenlignes med hovedrøret i et vannforsyningssystem, for den er den største av arteriene. Den går direkte ut fra hjertet, og ut fra den går det så mindre arterier til alle organer i kroppen. Veggene i oss arterier er mye tykkere enn veggene i venene. På innsiden er vi glatte når vi er sunne og friske, og da renner blodet lett igjennom. Vi har ikke noen slike små klapper som venene har. Men det kan venene selv fortelle om.

Før vi vener begynner å fortelle om klappene våre, har du kanskje lyst til å vite hvorfor vi har klapper. Grunnen til det er at blodet må komme tilbake til hjertet, og vi vener presser det ikke tilbake, for vi har svært lite muskulatur. Hva er det så som presser blodet tilbake til hjertet?

Dette skjer ikke bare ved trykk, for trykket er stort sett borte når blodet kommer fram til oss vener. Ja, trykket i oss er bare en trettiendedel av trykket i arteriene. I forbifarten kan vi nevne at dette forklarer hvorfor du blør kraftigere når du har skåret deg i en arterie, enn når du har skåret deg i en vene. Blodet i oss vener trenger derfor hjelp til å bli drevet framover. Den vanlige muskulaturen i kroppen og i armene og beina hjelper til og driver blodet i oss mot hjertet.

«Hvorfor renner ikke blodet bare tilbake igjen når muskulaturen blir slapp?» spør du kanskje. Det er her klappene kommer inn i bildet. Det som er så enestående ved dem, er nemlig at de består av en liten vevfold som ligger tett presset opp mot veggene når blodet strømmer mot hjertet. Men når det oppstår et press i motsatt retning, danner vi skållignende lommer, som vi fyller med blod. På denne måten sørger vi for at blodstrømmen går i riktig retning. Vi vil gjerne at klappene skal være i god stand, men noen ganger blir de så svekket at de ikke kan forhindre at blodet renner tilbake. Da oppstår det som legene kaller åreknuter.

Du har sikkert merket at når du har sittet stille på ett sted i lang tid, begynner det å bli ubehagelig. Det er på grunn av oss. Da går nemlig blodstrømmen gjennom oss vener langsommere. Men når du så beveger deg litt, føler du deg bedre, for når kroppen og leggmusklene kommer i bevegelse, får det blodstrømmen til å gå hurtigere. Husk dette og hjelp oss.

Hvis du ikke har noe imot det, har vi arterier lyst til å ha enda et ord med i laget: Etter at vi har gått ut til alle deler av kroppen, deler vi oss som oftest opp i kapillærer, som kommer i nær kontakt med alle kroppens celler og forsyner dem med oksygen og oppløste næringsstoffer. Også kapillærene har noe de vil si:

Vi er nokså små. Hvor små? Så små at de røde blodlegemene (som det finnes millioner av i en enkelt bloddråpe) må bevege seg gjennom oss i «gåsegang». Det vi mangler når det gjelder størrelse, tar vi imidlertid igjen i antall — det er så mange av oss i ett menneske at hvis vi ble strukket ut etter hverandre, ville vi måle nesten 100 000 kilometer! Fordi det er så mange av oss, kan vi lett transportere næring og oksygen til vevene og hurtig fjerne avfallsstoffer.

Du har nå fått et generelt inntrykk av hvordan blodomløpet foregår: Fra hjertet går blodet gjennom arteriene, derfra ut til oss ørsmå kapillærer, og så beveger det seg gjennom venene og tilbake til hjertet igjen. Vi har gjort dette for menneskene i tusenvis av år, men det er bare cirka 350 år siden legevitenskapen ble klar over dette.

Vi håper alle sammen at denne korte omvisningen i det imponerende blodomløpet vil hjelpe deg til å forstå hvilken rolle de enkelte av oss spiller, og å verdsette sannheten i Bibelens ord om at menneskekroppen er ’virket på underfull vis’. — Sl. 139: 14.

[Illustrasjon på side 14]

(Se den trykte publikasjonen)

A

B

C

A. Røde blodlegemer B. Hvite blodlegemer C. Blodplater