Har det vært en forhistorisk «steinalder»?

FÅR ordet «steinalder» deg til å tenke på en såkalt forhistorisk periode i menneskenes tilværelse? Evolusjonistene sier at «steinalderen» begynte for cirka halvannen million år siden og varte helt til omkring 3000 f. Kr. Et oppslagsverk sier om denne tiden: «Den tidsalder i menneskenes historie (forut for bronse- og jernalderen) som ble kjennetegnet ved bruken av steinredskaper.»

Betyr dette at Bibelen tar feil når den sier at menneskene bare har vært på jorden i cirka 6000 år? Nei. Bibelen tar ikke feil. Det forstår en når en undersøker hvordan evolusjonistene går fram for å tidfeste «steinalderen».

Evolusjonistene innrømmer at det ikke finnes noen skriftlige beretninger fra «steinalderen». Det er derfor denne tiden omtales som forhistorisk. De må følgelig bruke antagelser som grunnlag for sine årstall. Idet de går ut fra at mennesket sakte, men sikkert har utviklet seg, trekker de den slutning at menneskene i begynnelsen brukte «primitive» redskaper. Litt etter litt, mener de, i løpet av tusenvis av år, lærte de å gjøre bruk av metallredskaper. Når en evolusjonist finner et ovalformet «redskap av stein», tolker han det slik at det er eldre enn et bladformet «redskap av flint».

Dateringer ved hjelp av radioaktive klokker kan ikke støtte evolusjonistenes påstander. Det er grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved disse instrumentenes pålitelighet. Resultatene er gjenstand for omfattende spekulasjoner.

Bibelen kan derfor ikke sies å ta feil bare fordi evolusjonistene tidfester steinredskaper på en tilfeldig måte i et forsøk på å støtte en teori. Det er bare Bibelen som kommer med en beretning som går helt tilbake til menneskets skapelse og omhyggelig tidfester de forskjellige begivenheter. På grunn av Bibelens pålitelighet i historiske spørsmål blir vi oppmuntret til å godta det den sier om menneskets begynnelse. Bibelen gir ikke rom for den oppfatning at mennesket har utviklet seg i løpet av tusenvis av år i en «forhistorisk» tidsperiode.

Men kan funnene av tusenvis av økser, pilspisser og lignende gjenstander av stein, som tyder på at det har eksistert «steinredskapskulturer», stemme overens med Bibelens beretning om en historisk periode på 6000 år? Ja. Tenk over den forklaring som blir gitt i 1 Mosebok.

Bibelen sier at i den sjuende generasjon etter Adams skapelse levde det en mann som het Tubalkain. «Han smidde alle slags skarpe redskaper av kobber og jern.» Det er mulig at menneskene bare brukte steinredskaper før Tubalkains tid. Men i hans levetid ble det i hvert fall smidd redskaper av kobber og jern. Dette betyr ikke nødvendigvis at alle mennesker var i stand til å smi slike redskaper. — 1 Mos. 4: 22.

En eller annen gang etter vannflommen, som inntraff i år 2370/2369 f. Kr., spredte Jehova menneskene ut over hele jorden. Mange grupper ble isolert fra «hovedstrømmen» av kulturelle, språkmessige og geografiske skillelinjer. Noen av disse menneskene tok kunnskapen om hvordan metaller skulle framstilles, med seg langt bort fra Sinear i Mesopotamia. — 1 Mos. 11: 1—9.

Mange av deres samtidige var imidlertid sannsynligvis ikke i stand til å framstille metaller. Eller det kan være at de bosatte seg på steder hvor malmforekomster var sjeldne. Tenk for eksempel på de første gruppene som kan ha dratt fra fjellområdene i Mellom-Europa til det flate morenelandet i Danmark. De kan ikke ha funnet metaller i større mengder, skjønt senere var det noen som lærte å nyttiggjøre seg dette områdets myrmalm. De utnyttet særlig de store flintforekomstene i området og bygde opp en steinredskapskultur. Mennesker som brukte steinredskaper, og mennesker som brukte metallredskaper, levde således samtidig. Men dette burde ikke overraske oss.

Disse to gruppene lever samtidig den dag i dag. World Book Encyclopedia sier: «I enkelte isolerte deler av verden finner en at nesten hver eneste metode for tilvirkning av redskaper av stein som var kjent i fortiden, fortsatte å bli brukt i 1900-årene.» Ja, samtidig som moderne teknologi sender mennesker til månen, er det andre som fortsatt bruker steinredskaper.

Men er disse menneskene som fortsatt bruker steinredskaper, «halvt dyr», slik «steinaldertegninger» framstiller dem? Tenk for eksempel på tasadaystammen i Filippinene. Journalisten P. Durdin beskriver den i New York-bladet Times Magazine for 8. oktober 1972: «Selv om tasadayfolket i bokstavelig forstand er ’huleboere’ og ’steinaldermennesker’ — de bor i huler og brukte inntil for kort tid siden bare steinredskaper — ligner de ikke noe særlig på de hårete, halvt sammenkrøkte, apelignende urmenneskene med skrå panne og et brutalt ansiktsuttrykk som en vanligvis setter i forbindelse med disse benevnelsene.» De er mennesker.

Moderne «steinaldermennesker» mangler heller ikke intelligens. Deres sosiale og rettslige skikker viser ofte at de tenker grundig. I Stone Age Peoples Today omtaler dr. G. C. Baldwin arantastammen i Australia. Han sier: «Arantafolkets sosiale og seremonielle organisasjon er ikke lett å forstå. Deres ekteskapslover er for eksempel de mest kompliserte i hele verden.» Etter å ha studert mange lignende folk sier Baldwin som en konklusjon: «Det forhold at disse menneskene på så mange måter er annerledes enn vi, betyr ikke i seg selv at de er tilbakestående.» — Sidene 32, 172.

Intelligens kommer dessuten til uttrykk i det vi kan kalle tekniske ferdigheter. Vladimír Kozák levde blant hétafolket i Brasil. Han sier at de er «den mest primitive gruppe av indianere jeg har kjent i hele Sør-Amerika». Kozák beskriver den tekniske ferdighet som er nødvendig for å kunne lage en steinøks. Angående øksens effektivitet sier han: «Nesten et hvilket som helst tre kunne felles med en steinøks. Jeg har sett trær som har vært over 1,20 meter i diameter, som hétaene hadde felt for å skaffe seg en bro over en dyp elv.» Omhyggelig tilvirkede steinredskaper gjorde en gang alt arbeidet deres.

Hétafolket ble ikke desto mindre gjort kjent med metalløksen av mennesker som bodde utenfor jungelen. Var de for tilbakestående til å kunne se hvilke fordeler den hadde? Tok det mange generasjoners utvikling før de begynte å bruke metallredskaper? Kozák svarer: Hétaen «legger til side steinredskapet uten å nøle det aller minste. Forandringen foregår så hurtig at det som oftest ikke er noen som legger merke til den». — «Gjensyn med steinalderen», Natural History, oktober 1972.

Ja, det finnes mennesker i vår tid som bruker steinredskaper. Slike menneskegrupper har eksistert samtidig med «høyere» kulturer opp gjennom store deler av menneskenes historie. Dette er ikke i strid med det Bibelen sier. Det underbygger snarere det Bibelen sier om at menneskene ble spredt ut over jorden.