Utforskningen av andre planeter
BÅDE De forente stater og Sovjetunionen har sendt romskip til andre planeter. Er det noe tegn på utviklet liv på disse planetene? Hva har en fått vite om dem?
I forbindelse med de amerikanske romsondene som er blitt sendt til Mars, sa en vitenskapsmann som deltok i Mariner 9-prosjektet: «Mars har sin helt spesielle beskaffenhet. Den ligner hverken jordens eller månens, men er særegen for Mars.»
Hvordan ser så Mars ut? Fotografier som ble tatt av Mariner gjennom fargefilter, viser at Marsoverflaten er rødaktig. Dette bekrefter iakttagelser som er blitt gjort gjennom teleskoper på jorden, og som har gitt Mars navnet «den røde planet».
Ved hjelp av tusenvis av bilder som er blitt sendt tilbake fra romsonder, har en oppdaget fire viktige «geologiske felt» på Mars. Det første av disse områdene er et vulkanfelt på planetens vestlige halvkule. Dette er et område hvor det finnes minst ni kjempesvære vulkaner. Disse domineres av den gigantiske Nix Olympica, som har et tverrmål på 500 kilometer ved foten; en antar at den øverste kanten av kratret rager over tre ganger høyere i været enn det 8848 meter høye Mount Everest.
Et annet av disse feltene har et svært kupert terreng, som omfatter mange dalkløfter. Den største av kløftene i dette feltet sies å være ti ganger så lang som Grand Canyon og cirka fire ganger så dyp. Den blir med andre ord anslått å være 4000 kilometer lang, 120 kilometer bred og nesten seks og en halv kilometer dyp.
Et tredje felt er fullt av kratre. Dette «kopparrede» området minner om månens overflate.
Det fjerde feltet er en imponerende flate med trinnlignende terrasser og dype furer som stråler ut i alle retninger fra sydpolområdet.
I nærheten av sydpolen ble det også funnet en liten «iskalott» på cirka 320 kilometer i diameter. Denne er der også midt på sommeren. Enkelte vitenskapsmenn tror at denne «iskalotten» ikke bare består av frossen karbondioksyd (tørris), men delvis av frosset vann.
Hva så med Mars’ atmosfære? Sovjetunionens sonder Mars 2 og Mars 3 viste at planetens atmosfære er 2000 ganger så tørr som jordatmosfæren. Mars er således «en tørrere planet enn iakttagere på jorden hadde regnet med», meldte det sovjetrussiske nyhetsbyrået Tass. Atmosfæren like ved planetens overflate viste seg å bestå hovedsakelig av karbondioksyd og var en hundredel så tynn som jordatmosfæren.
Er det noen mulighet for at det finnes fritt vann på Mars? Vitenskapsmennene tror at det må ha vært vann der en gang, for de mener at det sannsynligvis er vann som har dannet kløfter og høydedrag. Men menneskenes kunnskap er begrenset, og det kan også ha vært andre krefter som har gravd ut kløftene. Vitenskapsmennene mener i alle fall at det er fysisk umulig for fritt vann å eksistere på Mars’ overflate nå. Hvorfor? Fordi Mars’ karbondioksydatmosfære er så tynn at det atmosfæriske trykk ikke er stort nok til å kunne holde vann i flytende tilstand. En vanndråpe ville derfor fordampe på et øyeblikk.
Når det gjelder temperaturen på Mars, fant russerne ved hjelp av sine sonder ut at planeten har en temperatur som varierer mellom minus 100 og pluss 13 grader celsius. Amerikanernes Mariner 9 viste at temperaturen kommer opp i 27 plussgrader tidlig på ettermiddagen.
Atmosfæriske vinder på Mars når en hastighet på opptil 184 kilometer i timen. En mener at vinden under globale støvstormer når en hastighet på 480 kilometer i timen.
Med hensyn til de omstridte «kanalene» på Mars var det en astronom som i 1895 la fram det syn at disse var blitt bygd av intelligente vesener for å føre vann fra iskalottene ved polene til ørkenene ved ekvator. Disse kanalene har lenge vært en gåte. Hva oppdaget så Mariner 9? Etter å ha studert over 7000 fjernsynbilder kom en til at det ikke er noen kanaler på Mars. De mystiske «kanalene» viste seg å være synsbedrag. The National Observer for 25. november 1972 sa: «De voldsomme vindene på mars blåser sand og støv over planeten og avdekker og tildekker derved flekker av mørkere materiale. Dette er nok til at noen som ønsker å finne kanaler der, ser dem.» Det ser også ut til at kløftene på Mars har bidratt til den oppfatning at det var kanaler på «den røde planet».
Men hva så med mulighetene for å finne utviklet liv på Mars? Dr. Rudolph A. Hanel ved forskningssentret Goddard Space Flight Center i Greenbelt i Maryland, en av de vitenskapsmenn som var knyttet til Mariner 9-prosjektet, sa: «Vi har ikke sett noe som helst tegn til liv på Mars.»
Hva med andre planeter?
Sovjetunionen har sendt minst ti sonder mot planeten Venus, som er innhyllet i skyer. Ved hjelp av Venera 8 lyktes det russerne å myklande en instrumentkapsel på planetens overflate i juli 1972, og denne kapselen overførte signaler i 50 minutter. Hva ble oppdaget?
«Den mest betydningsfulle opplysning vi fikk ved hjelp av Venera,» skrev bladet Time for 25. september 1972, «er at i det minste en del av overflatens kjemiske sammensetning er lik jordens. Veneras gammastrålespektrometer fastslo at landingsområdet inneholdt radioaktivt kalium, uran og torium i omtrent det samme forholdet som i mange vulkanske steiner på jorden. Dette tyder igjen på at Venus i likhet med jorden, Mars og månen er ’differensiert’; det vil si, planeten var en gang så varm at dens materiale kunne smelte og flyte. I løpet av denne perioden samlet de tyngste grunnstoffene seg omkring kjernen, mens de lettere grunnstoffene, som tok med seg radioaktive stoffer, steg opp til overflaten og dannet en skorpe.»
Det viste seg at planetens atmosfære for en stor del består av karbondioksyd. Dens atmosfæriske trykk er minst 90 ganger større enn jordens.
En annen av de oppdagelser som ble gjort i forbindelse med Venus, har å gjøre med det skylaget som omgir planeten, et skylag som er så tett at astronomene selv ikke med sine kraftigste teleskoper har kunnet se planetens overflate. Kunne noe sollys trenge gjennom planetens skydekke? Dette har lenge vært et omdiskutert spørsmål. Venera 8 hadde med seg et fotometer som var følsomt overfor store variasjoner i lysstyrke. Scientific American for november 1972 sa: «Fotometret viste at sollyset blir kraftig svekket av atmosfæren, . . . og at noe sollys klarer å trenge ned til overflaten på dagsiden.» Bladet Time sa: «Sovjetiske vitenskapsmenn kunne fastslå at cirka to tredjedeler av de solstråler som rammer Venus, trenger gjennom det tykke skydekket og når overflaten.»
Det viste seg at vindene på Venus har en hastighet på 176 kilometer i timen i cirka 50 kilometers avstand fra planeten. Dette er omtrent den samme hastighet som den såkalte jetstrømmen i jordens atmosfære har. Ved overflaten hadde vindene bare en hastighet på cirka seks og en halv kilometer i timen.
En annen oppdagelse som ble gjort, var at planeten ikke blir avkjølt når den har natt. Planetens atmosfære skaper en «drivhusvirkning», som hindrer at varmen slipper ut om natten. Hvilken temperatur har så denne varmen, og kan det i betraktning av den eksistere liv på Venus?
Signalene fra romsonden Venera 8 overførte opplysninger som viste at temperaturen på Venus’ overflate er cirka 470 grader celsius — mer enn 140 grader over blyets smeltepunkt! Det var ikke noe å undres over at Science Year for 1972 sa: «Signalene bekreftet tidligere tegn på at intet menneskelig vesen kunne overleve på Venus, på grunn av den høye temperaturen og det voldsomme atmosfæriske trykket.»
En romsonde er nå på vei mot Jupiter, den største av de ni planetene i vårt solsystem. Det er Pioneer 10, som ble skutt opp fra Cape Kennedy 2. mars 1972. En regner ikke med at Pioneer 10 vil nå fram til Jupiters nærhet før i desember 1973, ettersom reisen er på nærmere 100 millioner kilometer. En planlegger også å sende flere sonder til Jupiter. En nyhetsmelding sier: «Den amerikanske romfartsadministrasjonen (NASA) planlegger å lete etter liv på planeten ved hjelp av en romsonde som en regner med vil fly forbi den i 1979.»
Det en har lært om planetene av de romferdene som hittil er blitt foretatt, er i første rekke at de ikke er egnet som bolig for mennesker, og en har ikke funnet noe liv på dem. Men evolusjonistenes søken etter liv i verdensrommet fortsetter.
Finnes det noen autoritative opplysninger om liv i verdensrommet? Kan vi vite med sikkerhet om det finnes liv utenfor jorden?
[Bilder på side 10]
OVER: Slik forestiller en kunstner seg en del av en av dalkløftene på Mars som er over tre kilometer dyp. I én rapport het det: «Mars er et langt mer komplisert himmellegeme enn vi hadde trodd.» TIL HØYRE: En bred og dyp kløft på Mars som er cirka 120 kilometer bred og 480 kilometer lang, og en rekke tilstøtende daler. Basert på et fotografi tatt av Mariner 9
[Bilde på side 11]
Menneskene har i lang tid lurt på om noe sollys trenger gjennom det tette skydekket rundt Venus. Den sovjetiske romsonden Venera 8 landet på Venus og avslørte hemmeligheten