Hvor lenge ville du klare deg på dypt vann?

DET er blitt anslått at godt og vel halvparten av alle amerikanere ville drukne hvis de ble dyttet ut i et svømmebasseng på dypt vann.

En undersøkelse som ble foretatt av Bramwell Gabrielsen ved Georgia universitet, brakte på det rene at 71 prosent av dem som omkom ved drukningsulykker, ikke kunne svømme; 22 prosent ble regnet for å være forholdsvis gode svømmere. Det var bare én prosent som ble klassifisert som ypperlige svømmere.

Disse undersøkelsene og en rekke beregninger viser riktignok at en har mye større sjanser for å klare seg hvis en kan svømme, men mange svømmeinstruktører tviler på at den måten folk svømmer på når de svømmer for fornøyelsens skyld, vil være tilstrekkelig til at de kan klare seg når de befinner seg langt fra land, eller når høy sjø, tunge klær eller andre omstendigheter skaper vanskeligheter for dem. En fremtredende svømmeinstruktør ved en teknisk høyskole i Georgia, Fred R. Lanoue, har utviklet et interessant system for hvordan en skal kunne klare seg på dypt vann.

Det grunnleggende prinsipp

Systemet er basert på den oppfatning at en klarer seg best i vannet hvis en inntar en avslappet, oppreist stilling like under vannflaten og bare kommer opp hver gang en skal trekke pusten. Menneskekroppen har nemlig en tendens til å flyte eller nesten flyte, selv med klær på.

Tenk på dette: Du vet at en padleåre av tre flyter. Hva skjer hvis du binder så mye fast til bladet på åren at det bare er så vidt at det ikke opphever årens flyteevne? Bladet synker rett ned og trekker åren under vann. Men den letteste enden dukker snart opp på overflaten igjen. Åren synker ikke; den flyter fortsatt, men det meste av den befinner seg under vann.

Forestill deg nå at du er i denne årens sted. Så lenge det ikke er vann i lungene dine, vil kroppen din vippe opp og ned i vannet omtrent på samme måte som padleåren. Når du har luft i lungene, vil du kunne redde livet. Med utgangspunkt i denne kjensgjerning trakk professor Lanoue den slutning at en fin måte å klare seg lenge i vannet på er å bevege seg slik at en bare kommer over vannflaten lenge nok til å puste ut og høyt nok til å trekke pusten.

Framgangsmåten går således enkelt uttrykt ut på å slappe av under vann i en mer eller mindre oppreist stilling. Selv et fem år gammelt barn kan klare seg på dypt vann i timevis ved å følge dette prinsippet. Noen har vippet opp og ned i opprørt sjø på denne måten i 12 timer og «spasert» bortover i vannet så langt som over 30 kilometer!

En er imidlertid nødt til å øve seg hvis denne metoden egentlig skal kunne hjelpe en til å redde livet i en nødsituasjon. Det skjer forholdsvis mange drukningsulykker her i landet — 347 omkom ved drukning i 1969. Synes du ikke i betraktning av dette at det vil være forstandig av deg og din familie å lære hvordan dere skal klare dere på dypt vann?

Lær deg framgangsmåten

Det første en må gjøre, er å venne seg av med trangen til hele tiden å holde hodet over vann. Bøy hodet forover i vannet og la kroppen henge loddrett; innta ikke den vanlige, vannrette stilling som kroppen har når du svømmer. La armene henge slapt ned fra skuldrene. Heng som en fille i vannet.

Vær ikke redd; de fleste synker ikke. Kroppen din vil flyte i vannet slik at bare bakhodet ditt er synlig over vannflaten. Når du henger der med føttene ned, lar du vannet holde deg oppe, og du sparer på kreftene.

Men hva kan du gjøre når du omkring hvert 15. sekund trenger luft, ettersom både nesen og munnen er under vann så lenge du befinner deg i denne stillingen?

Før armene oppover på en rolig og avslappet måte og kryss dem foran hodet ditt. På den samme rolige måten løfter du det ene beinet mot brystet og strekker det ut forover, samtidig som du strekker det andre beinet bakover. Løft nå hodet og pust ut gjennom nesen. For å holde hodet så lenge over vann at du også får trukket pusten, fører du føttene sammen i et saksespark og fører armene ut til begge sider med en rolig bevegelse. Det du ønsker å oppnå med disse bevegelsene med armer og bein, er å komme så høyt opp at du kan få pustet godt inn, men ikke så høyt at skuldrene dine kommer over vannet.

Så snart du har trukket pusten, lar du hodet synke ned i vannet igjen med ansiktet ned og fører armene tilbake til siden. Hvil ut med kroppen i en fullstendig avslappet stilling. Du må imidlertid ikke henge i vannet helt til det kjennes ut som om lungene dine skal sprenges av mangel på luft. Kom opp igjen for å trekke pusten før du føler et desperat behov for luft.

Når du vekselvis hviler og kommer opp for å trekke pusten på den måten vi her har beskrevet, vil du kanskje finne at du kan oppholde deg temmelig lenge i vannet uten å bli utmattet. Fordelen er at du ikke bruker opp kreftene dine ved stadige bevegelser med kroppen. I virkeligheten hviler du det meste av tiden.

Hvis du foretar noen små justeringer av sparket og håndbevegelsene, vil du dessuten oppdage at du kan bevege deg framover i vannet en halv meter eller deromkring hver gang du kommer opp for å puste. På denne måten kan du med tiden bevege deg over en lang strekning uten å bli trett. Men for at denne metoden skal være til noen hjelp for deg, må du naturligvis bruke en del tid på å øve deg på den.

Når du vet hvordan du skal kunne klare deg på dypt vann i lengre tid, er det lite sannsynlig at du noensinne kommer til å drukne. Men hvis en treffer de nødvendige forholdsregler og er forsiktig, vil en i de fleste tilfelle ikke behøve å komme i en situasjon hvor det er fare for at en skal drukne.

Treff derfor de nødvendige forholdsregler. Husk at svært mange mennesker omkommer ved drukning hvert år. Dette er en god grunn til at en bør lære seg hvordan en skal klare seg på dypt vann.