Den plagsomme forkjølelsen og hvordan du kan behandle den

«DET er bare én måte å behandle en forkjølelse på, og det er med forakt.» Dette sa Sir William Osler, en berømt kanadisk lege fra en tidligere generasjon.

Etter alt å dømme er mange leger i vår tid av samme oppfatning, for når en spør dem hva de gjør når de er forkjølt, svarer de: «Jeg gjør ikke noe som helst. Som oftest er det best å ignorere en forkjølelse.» «Jeg pusser nesen når det er nødvendig.» Andre forteller imidlertid at de tar aspirin eller antihistaminstoffer.

Hva er egentlig forkjølelse? En medisinsk autoritet på dette området sier at det er «en kortvarig sykdom med mildt forløp, og de viktigste symptomene kan iakttas i de øvre luftveier og fortrinnsvis i neseregionen». En forkjølelse varer med andre ord i alminnelighet ikke særlig lenge og er ikke noe å bli urolig for. Den gir seg til kjenne på en rekke forskjellige måter: Ved sår hals, tett eller rennende nese, nysing og hoste, hodepine og en alminnelig følelse av ubehag. Noen ganger kan en også få litt feber når en er forkjølt. Det ser ut til at kvinner lettere blir forkjølt enn menn.

Så å si alle har en eller annen gang vært forkjølt. Forkjølelse gjør seg gjeldende blant alle mennesker og på alle kontinenter. Det sies at forkjølelse hvert år koster amerikanerne om lag fem milliarder dollar i medisiner, legeregninger og tapt arbeidsfortjeneste. Forkjølelse er årsaken til over halvparten av alt sykdomsfravær fra skoler og arbeidsplasser.

En av Englands ledende eksperter på forkjølelse, Sir Christopher Andrewes, mener imidlertid at en må ta den slags statistikk med en klype salt. Hvorfor det? Fordi forkjølelse ofte tjener som en beleilig unnskyldning for ikke å gå på skolen eller på arbeidet.

Prøv å finne årsaken

Medisinske forskere har virkelig brukt mange dager og år og kroner, pund og dollar på å prøve å finne årsaken til forkjølelse og et botemiddel mot denne plagen. I de senere år har en vært tilbøyelig til å legge skylden på virus snarere enn på bakterier. Men når bakteriene kommer inn i bildet, kan de framkalle ettersykdommer.

Hva er et virus? Uten å bli altfor tekniske kan vi si at det er noe i likhet med en bakterie, bortsett fra at det er mye, mye mindre. Ja, de fleste virus er så små at de ikke kan ses uten ved hjelp av et elektronmikroskop, som kan forstørre ting 10 000 ganger eller enda mer. Virus skiller seg også ut fra bakteriene ved at de er parasitter. De kan bare eksistere i en levende vertcelle. Når et virus trenger inn i en celle, får det cellen til å oppgi sine normale funksjoner og i stedet begynne å produsere andre viruspartikler helt til cellen brister og virusene blir tømt ut i omgivelsene og angriper andre celler. Virus bærer sitt navn med rette. Ordet betyr nemlig gift. Før noen hadde sett et eneste virus, og før virusene fikk skylden for alle forkjølelsene, visste en at de forårsaket slike sykdommer som poliomyelitt, meslinger og influensa. En vet nå at det finnes om lag 100 forskjellige virus som kan forårsake forkjølelse. Den mest utbredte virusgruppen er rhinovirus (nesevirus). I planteverdenen finnes det imidlertid «vennlige virus», som er årsak til visse egenskaper hos forskjellige planter.

Finnes det andre faktorer?

Ifølge ledende britiske forskere er det i de aller fleste tilfelle ikke virus alene som forårsaker forkjølelse; som oftest er også andre faktorer inne i bildet. Leger og sykepleiere kan for eksempel være utsatt for forkjølelsesvirus fra morgen til kveld, dag ut og dag inn, uten å bli forkjølt. Dette viser at en ikke nødvendigvis blir forkjølt bare fordi en blir utsatt for forkjølelsesvirus.

Som oftest er det noe som gjør at cellene i kroppen blir mottagelige for virus. Det er blitt pekt på en rekke forskjellige faktorer — luftforurensning, plutselige værforandringer fra hete til kulde eller fra tørr til fuktig luft, fysisk utmattelse og mangel på søvn, følelsesmessige problemer, uforstandig kosthold — kort sagt, dårlig almentilstand. En kirurg sa således at det er først når han er blitt helt utslitt, at virus klarer å overvinne hans motstandskraft mot dem.

Hvis ikke du er helt utkjørt, behøver du derfor ikke å være redd hvis noen nyser eller hoster i nærheten av deg. Men når du selv er forkjølt, bør du være forsiktig, for du kan være i nærheten av noen som er nokså utkjørt eller på andre måter mottagelig, eller noen som er redd for å bli forkjølt.

En av Amerikas fremste ernæringseksperter understreker at kostholdet kan være en medvirkende årsak til forkjølelse. Han hevder at forkjølelser inntreffer mye oftere blant dem som spiser for mye søtsaker og mat som er rik på stivelse og proteiner. En annen lege hevder likeledes at forkjølelse skyldes at en spiser for mye sukker og fett og ikke nok frukt, grønnsaker og helkornprodukter.

En populær medisinsk skribent hevder at forkjølelser hovedsakelig skyldes at folk spiser sjokolade og andre klissete søtsaker. Disse irriterer slimhinnene i svelget, sier han, og gjør det mottagelig for infeksjon av et stort antall forkjølelsesvirus. Han legger derfor hovedskylden på myxovirus (slimvevsvirus) og ikke på rhinovirus, slik de fleste andre gjør.

Andre forskere hevder at de har påvist at det å drikke mye kaffe kan framkalle forkjølelse hos enkelte, og videre at for mye alkohol, mye bordsalt og til og med for mye melk (når en er allergisk mot melk) kan framkalle forkjølelse. Og sigarettrøyking er naturligvis en viktig faktor; folk som røyker, pådrar seg gjennomsnittlig 65 prosent flere forkjølelser enn ikkerøykere.

Hva en kan gjøre

Leger og andre har kommet med utallige forslag med hensyn til hva en kan gjøre med forkjølelser. Ekspertene er praktisk talt enige om at antibiotika ikke hjelper, men faktisk kan gjøre mer skade enn gagn. Aspirin kan hindre symptomene og gjøre at en føler seg bedre, og andre legemidler kan gjøre at en puster lettere, men de helbreder ikke forkjølelsen. De kan dessuten ha visse bivirkninger.

Det beste er å samarbeide med kroppen og benytte de midler den har til rådighet for å beskytte seg mot skadelige virus. Hvis kroppens beskyttelsesmekanismer er i god stand, vil de sannsynligvis bekjempe de fleste alminnelige forkjølelsesvirus. Sunn fornuft tilsier derfor at en setter ned tempoet — at en sørger for å få mer hvile, går tidlig til sengs, unngår unødig stress og spenning og kanskje også spiser litt mindre.

Et engelsk ordtak lyder: «Gi forkjølelsen mat og sult ut feberen.» En ekspert mener imidlertid at det egentlig skulle lyde: «HVIS du gir en forkjølelse mat, blir du nødt til å sulte ut feberen,» og da får det en helt annen mening. Denne eksperten anbefaler derfor en diett som består av frukt og grønnsaksafter og grønnsaksupper som ikke inneholder kjøtt eller krydder.

Alt som bidrar til å bygge opp kroppens motstandskraft, bidrar også til å overvinne forkjølelsessymptomer og hjelper kroppen i kampen mot forkjølelsesvirus. Noen har derfor funnet at for eksempel kiropraktikk, osteopati og massasje kan hjelpe. Andre sverger til varme bad, spesielt varme fotbad (virkelig varme!) og badstubad foruten klystér. Andre igjen, deriblant enkelte leger, synes at det lindrer forkjølelsen å drikke varm «toddi», varm limonade tilsatt whisky. Det er et ordtak som sier at «det som kurerer en smed, slår i hjel en skredder», og det kan gjerne være tilfelle på grunn av arvelige ulikheter. Dette ordtaket kan også anvendes på det at en må velge den metoden som passer best for en selv, når en skal prøve å motvirke forkjølelser.

Hvilken verdi har vitamin C ved behandling av forkjølelse? Det er ingen tvil om at vitamin C er viktig for kroppens normale funksjoner. Dette gjelder særlig vitaminet i dets naturlige tilstand, for eksempel i appelsin-, grapefrukt- eller tomatsaft og i nyper. Men meningene er delte når det gjelder spørsmålet om hvorvidt store doser syntetiske C-vitaminer kan helbrede forkjølelse. Slike store doser har hatt en skadelig virkning på enkelte, mens de skal ha vært til stor hjelp for andre.

En faktor som vi ikke må overse når det gjelder å helbrede forkjølelser, en faktor som også kan bidra til at forkjølelser inntreffer, er våre følelser. En populær kvinnelig journalist hadde vært plaget av forkjølelse hele sitt liv, helt til hun fikk hjelp ved å gå til en psykoanalytiker, som rettet oppmerksomheten mot hennes skjulte følelsesmessige konflikter. Hun ble så imponert av dette at hun skrev en hel bok om det. Men som den kjente amerikanske psykiateren og psykoanalytikeren dr. Karl Menninger påpekte, skulle det ikke være nødvendig å gå til en psykoanalytiker for å få vite sannheten om seg selv.

Hvis en vender seg til Guds Ord og er ærlig overfor seg selv, kan en få hjelp til å finne ut om det er en følelsesmessig konflikt som er årsaken til at en er forkjølt. Og når en følger Bibelens råd i slike spørsmål, kan det hjelpe en både i fysisk og i åndelig henseende. Vi leser: «Et nedslått mot tar margen fra beinene.» — Ordspr. 17: 22.

Det at en vet litt om hva som forårsaker den plagsomme forkjølelsen, og hva som kan gjøres for å hindre den, kan også hjelpe en til å forebygge forkjølelse. Som en lege uttrykte det: «Sørg for å få nok søvn, spis godt og unngå å bli kald. Ta godt vare på deg selv, så blir du sjelden forkjølt.» Det er et godt råd.