Kle deg riktig i kaldt vær
ÅLEN, ørnen og elefanten — skapninger som har henholdsvis vannet, luften og landjorden som sitt rette element — trenger ingen klær. Kroppen deres er utstyrt med et dekke som gir dem tilstrekkelig beskyttelse under de forhold de lever under. Det er bra for dem at de ikke trenger klær, for de er ikke i stand til selv å skaffe seg noen.
Det forholder seg imidlertid annerledes med oss mennesker. Vår store Skaper har utstyrt oss med evnen til å lage klær til mange formål, blant annet for at vi skal kunne beskytte oss under de forskjellige forhold vi lever under. Ja, vi trenger klær av mer enn én god grunn.
Selv i varmt vær trenger vi klær av hensyn til bluferdigheten, av hensyn til vår skamfølelse. Slik har det vært like siden våre første foreldre, Adam og Eva, var ulydige mot Guds påbud og spiste av den forbudte frukt på treet til kunnskap om godt og ondt. (1 Mos. 3: 7) Klær tjener også et annet formål — de gir oss selvtillit, ettersom de bidrar til å forbedre vårt utseende.
Men en viktig grunn til at folk mange steder på jorden trenger klær akkurat nå på denne årstiden, er at de trenger å beskytte seg mot kulden. Det store spørsmålet for dem er hvordan de skal kle seg for å være riktig kledd i kaldt vær.
Hva slags undertøy?
La oss begynne med klærne nærmest kroppen. Det er fornuftig av deg å bruke varmere undertøy om vinteren enn om sommeren selv om du ikke synes du trenger det. Hvorfor? Fordi hjertet må arbeide hardere for å holde kroppen varm om vinteren, og varmere klær vil spare hjertet for ekstra arbeid. Hvis du arbeider i et oppvarmet værelse eller kontor hele dagen, trenger du naturligvis ikke å bruke samme slags undertøy som postbudet, som tilbringer en stor del av dagen utendørs. Men hva slags undertøy bør du velge hvis du skal ut i kaldt vær? Bare å ta på seg tykkere undertøy er kanskje ikke den beste løsningen.
Det er for eksempel bedre å bruke to tynne plagg av bomull og ull enn å bruke ett tykt plagg av ren ull. Hvorfor? På grunn av luftlagene mellom plaggene. Surstoffattig luft er en dårlig varmeleder. Det er grunnen til at en bestemt type vaffelvevd undertøy, som holder på luften mellom lagene i selve stoffet, har en stor fordel.
En annen type undertøy hvor det samme prinsippet kommer til anvendelse, er de såkalte helsetrøyer. I stedet for å holde på luften mellom lagene i stoffet holder de imidlertid på luftlaget nærmest kroppen. Grunnen til dette er den måten slike trøyer er vevd på, nemlig i et grovmasket, fiskenettlignende mønster.
Hva med ytterklærne?
En av de ting en bør huske når det gjelder ytterklær, er at mørke klær er varmere enn lyse. Mørke farger absorberer varmen fra solstrålene, mens hvite eller lyse klær kaster varmestrålene tilbake. Bruk derfor lyse farger om sommeren; det virker kjølende, men bruk mørke farger om vinteren for å holde varmen.
Stoff med myk overflate, for eksempel flanell, sjeviot og tweed, er å anbefale i tørr kulde og stille vær. Men når det gjelder å beskytte seg mot sludd og snø og en bitende vind, er det best med stoffer som har en glatt overflate, for eksempel kamgarnsstoffer eller andre stoffer som er tette og faste i vevingen. Klær av slike stoffer vil ikke bare holde vinden ute, men våt snø har heller ikke så lett for å henge fast i dem.
Når det gjelder ytterklær, er det også bedre å ha på seg to lag med lette klær, enn å ha ett, tungt plagg. Det behøver ikke nødvendigvis å være to atskilte klesplagg, men kanskje et klesplagg som er fôret. Noen kåper og frakker har løst fôr. De er både behagelige og varme å ha på seg og forholdsvis rimelige. Fôret kan være sydd av et enkelt lag stoff, eller det kan være vattert. Hva som er best, avhenger av hvor kaldt det er. I noen tilfelle vil det kanskje være nok med en tynn, strikket jakke eller vest under kåpen eller frakken. Hvis du har råd til det, er en jakke i kasjmir-ull å anbefale. En slik jakke fyller lite og er det aller beste en kan få til å holde varmen i. Ellers vil en tynn eller ikke altfor tykk ulljakke gjøre nytten.
For å være riktig kledd i kaldt vær må en også være oppmerksom på kraver og ermer på kåper og frakker og jakker. De bør slutte nokså tett til i halsen og ved håndleddene for å hindre den varme luften i å slippe ut. Det vil også være forstandig å bruke et skjerf rundt halsen. Men husk at du motvirker hensikten hvis klærne sitter for tett inntil kroppen.
Hodet, hendene og føttene
Mange unnlater å ha noe på hodet i kaldt vær, men det er en stor feil. Blodtilførselen til hodet stanser ikke opp fordi om det er kaldt. Hvis ikke hodet er beskyttet, blir mye blod avkjølt. Det er derfor å anbefale å bruke strikkede luer eller luer med øreklaffer som beskytter ørene. Noe som også er meget praktisk, er de populære kosakkluer eller losluer av skinn eller nylonpels. Hvis det er meget kaldt, vil det også være forstandig å beskytte munnen og nesen med et skjerf eller en ansiktsmaske som har åpninger for øynene og nesen.
Hva med hendene? Hansker uten fôr ser kanskje pene ut, men i kaldt vær kan de gjøre hendene kaldere enn de ville være hvis en ikke hadde noe på dem i det hele tatt. Dette er særlig tilfelle hvis de slutter tett til hånden. Vanter som er fôret med enten ull, skinn eller nylonpels, holder hendene varmere. Men også vanter må være store nok. Hvis de sluttet for tett rundt hånden, vil de hemme blodomløpet i hendene, og du vil ha kalde hender selv om vantene er fôret. Det beste du kan ha på hendene, er naturligvis votter. Det er mulig å få votter hvor ikke bare tommelfingeren, men også pekefingeren holdes atskilt fra de øvrige fingrene. Det store problem med vanter eller votter er å få gjort dem så varme som mulig samtidig som de gir den som har dem på, anledning til å bruke hendene.
Det er meget viktig å holde føttene varme. Føttene, som er den legemsdel som er lengst borte fra hjertet, har lettest for å bli kalde. Også når det gjelder sokker eller strømper, bør en huske at det er varmere med to par tynne enn ett par tykke. Når en har på seg mer enn ett par, bør det første par, det som er nærmest huden, være av bomull, og det neste eller ytterste par være av ull. Men husk at hvis det at du har på deg tykkere eller ekstra sokker, betyr at føttene dine blir klemt sammen i fottøyet, gjør de ekstra sokkene ingen nytte. Hvis det er nødvendig, bør du kjøpe deg et par sko som er litt større enn det du vanligvis bruker. Disse kan du da bruke om vinteren når du har på deg ekstra sokker. Det behøver ikke å bety økte utgifter. Skoene vil simpelthen vare lenger.
Hvis det er mye snø på bakken, bør du passe på å holde føttene tørre. Noen bruker kalosjer eller snøsokker. Andre bruker spesielle sko eller støvler i slikt vær. For å beskytte skoene eller støvlene bør du sørge for å holde dem velpusset. Det kan være bra å legge på flere lag skokrem og således gi dem et slags vannavstøtende belegg. Hvis fottøyet blir vått, bør du stoppe det ut med sammenkrøllet avispapir og la det tørke langsomt. Sett det ikke i nærheten av en varmekilde.
En bør ikke overdrive hva det å holde seg varm angår. Dette er noe særlig mødre bør passe på i forbindelse med små barn. Autoriteter på området er enige om at det kan være like skadelig å ha for mye på seg som for lite. Hvis du føler deg for varm, bør du løsne litt på ytterklærne eller ta av deg noen av dem. Hør på værvarslingen i radioen eller fjernsynet og hold deg på den måten orientert om hvordan temperaturen er utendørs, og kle deg så i samsvar med den.
Det framgår tydelig av det vi her har nevnt, at det å kle seg riktig i kaldt vær hovedsakelig er et spørsmål om å bruke god dømmekraft basert på ens egne eller andres erfaringer.
Andre faktorer
Kroppen gjør selv hva den kan for å greie seg i kaldt vær. Dette gir seg blant annet utslag i at en får kuldegysninger. Den gjør det også ved å øke stoffskiftet. Dette skjer ved at kroppen sender mer adrenalin ut i blodet. Det er interessant å merke seg at når kvinner blir utsatt for kulde, øker deres stoffskifte mer enn menns, og de mister også ti prosent mindre varme enn menn.
Det sier seg selv at en velnært kropp tåler kulden bedre enn en som er dårlig ernært. Velg derfor sunn og nærende føde og forviss deg om at du får nok vitaminer og mineraler.
Noe annet som vil hjelpe deg til å holde deg varm, er å være i virksomhet. Jo mer virksom du er, jo mindre vil du ha behov for ekstra varme klær. For å holde deg varm i kaldt vær, bør du gå raskt, men overdriv ikke.
Du kan også holde deg varm i kaldt vær ved ikke å røyke. Når en røyker bare to sigaretter, synker hudtemperaturen mellom 2,5 og 3,6 grader celsius. Og etter at en har røykt dem, tar det 15 minutter før huden igjen har sin normale temperatur.
Du bør dessuten heller ikke drikke alkoholholdige drikker for å holde deg varm når du skal ut i svært kaldt vær. The Pharmacological Basis of Therapeutics (1970) sier: «Det å drikke alkoholholdige drikker for å ’holde seg varm’ i kaldt vær er tydeligvis ufornuftig og kan være direkte farlig hvis det er viktig at en bevarer kroppsvarmen. De som har tatt del i polarekspedisjoner, er godt kjent med farene ved denne fristelsen.» Grunnen til dette er at alkohol får blodet til å stige til overflaten av huden, noe som resulterer i at kroppstemperaturen synker.
Ja, hvordan du kler deg, hva du fører inn i kroppen, og hvor virksom du holder deg, har alt sammen betydning for hvorvidt det skal lykkes deg å holde deg varm i kaldt vær.