Persias enestående, håndknyttede tepper
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Midtøsten
AMIRAS flittige fingrer beveger seg raskt idet hun knytter den ene knuten etter den andre. Hun knytter svært tett. På bare én kvadratcentimeter får hun plass til 78 knuter. Det vil ta over 2500 arbeidstimer å fullføre et teppe på den størrelsen hun nå holder på med, 210 X 150 centimeter. Det er virkelig en strevsom og tidkrevende oppgave hun har gitt seg i kast med. Men hun føler at det enestående vakre produktet er lønn for strevet.
Persiske tepper har et ualminnelig rikt mønster med en mengde blomster-, blad-, vinranke-, fugle- og dyremotiver. Amira, som sitter på en trebenk, knytter knutene hurtig og med en forbløffende nøyaktighet. Det ser ut til at hun har mønstret i fingrene, for lange stunder av gangen ser hun opp fra arbeidet mens hun knytter. Utrenede øyne prøver forgjeves å følge de små fingrenes bevegelser under vevingen.
Et familieforetagende
Amira vokste opp omkring familiens vevstol. Da hun var seks år gammel, nøstet hun garn og ga det til sine eldre søstre, som utførte selve knyttingen. Så lærte hun å banke ned radene med knuter etter at islettstrådene var blitt ført gjennom renningen. Den første virkelige vevingen hun utførte, var på de brede, ensfargede midtfeltene. Med tiden lærte hun så å lage innviklede mønstre. Hjørne- og bordmønstre er det aller vanskeligste og var den siste prøven på hennes dyktighet.
Da Amira giftet seg, 16 år gammel, var hun allerede en full-lært veverske. Og som så mange andre persiske piker hadde hun sin egen vevstol. Nå lærer hun sine barn denne persiske kunsten. Det er ikke bare pikene som vever. Mange unge menn er også dyktige vevere.
Amiras mann tar hånd om forretningene i forbindelse med teppeproduksjonen. Kundene kommer til ham med materialer og får igjen et ferdig teppe. De må imidlertid vente i noen måneder før de får det. Men det teppet de får, er et førsteklasses stykke arbeid i et vakkert mønster og harmoniske farger. Og det er helt enestående i sitt slag, for to slike håndknyttede tepper blir aldri helt like.
I Persia er teppeveving fremdeles hovedsakelig et familieforetagende. Kunsten har gått i arv fra generasjon til generasjon.
Vevstolen og vevingen
Vevstolen består av to parallelle bjelker, som er lette eller tunge, alt etter hvor mye materialet veier, og to bommer. Renningen, som er av bomull, blir spent mellom den øverste og den nederste bommen. Jo tettere renningen er, jo finere blir teppet. På den øverste bommen henger det spoler med garn i mange farger. Veverne har et mønsterark foran seg, slik at de vet hvordan de skal gå fram knute for knute.
Det er hovedsakelig to knutetyper som blir brukt i tepper av god kvalitet. Den ene blir kalt senne. Denne knutetypen gir en tett, fin, fløyelsaktig overflate. Den andre typen er ghiordesknuten eller den tyrkiske knuten.
Så snart en rekke med knuter er ferdig, blir islettstrådene ført tvers over og slått til med en bankekam, for å gjøre veven sterk og fast. Garnendene blir så klipt av i den ønskede lengden.
Historie
Vi vet ikke så mye om hvor den gamle persiske kunsten å knytte tepper har sin opprinnelse. Den nådde sitt kunstneriske høydepunkt i det 15. og det 16. århundre. De få mesterverkene fra disse to århundrene som ennå eksisterer, blir oppbevart på museer. For noen år siden ble det fortalt at et persisk jaktteppe i silke fra det 16. århundre var blitt solgt til et amerikansk museum for «omkring 600 000 dollar».
Etter det 16. århundre gikk det tilbake med den persiske teppeknyttingen. Kunsten å lage tepper av høy kvalitet gikk nesten fullstendig i glemmeboken. I siste halvdel av det 19. århundre og begynnelsen av det 20. ble situasjonen ytterligere forverret, for teppeindustrien ble da kommersielt utnyttet. I den senere tid er det imidlertid blitt tatt skritt for å motvirke denne tendensen.
I 1936 opprettet den persiske regjering et selskap som skal beskytte kvalitetsnormen for persiske tepper og fremme eksporten av dem. Det ble satt opp 15 000 vevstoler i alle deler av landet, og 20 000 mestervevere ble engasjert. Det ble opprettet skoler som gir undervisning i teppemønstertegning, farging og veving. Dette har ført til at teppekvaliteten er blitt mye høyere.
En investering
Mange betrakter anskaffelse av persiske kvalitetstepper som en god investering. Det gjelder særlig antikke tepper, som har steget raskt i verdi. I Kayhan, en engelsk avis som kommer ut i Teheran, sto det i nummeret for 4. juni 1973: «Den begrensede tilgangen på gamle tepper som kan eksporteres, har fått prisene til å stige med opptil 60 prosent, og tendensen ser ut til å fortsette.»
Nye tepper er også verdifulle. Når en teppevever trenger et lån i banken, tar han et nytt teppe med seg i banken. Hvor stort lån han får, avhenger av teppets kvalitet, og banken beholder teppet som en garanti.
Noen blir kanskje overrasket når de får se hvor uforsiktig disse vakre teppene av og til blir behandlet. De blir bredt ut i de smale gatene, hvor forbipasserende tråkker på dem og sykler, kjerrer og til og med biler kjører over dem! Men eieren er ikke av den oppfatning at denne behandlingen ødelegger teppet. Den gjør at det ser eldre ut, og øker derfor «verdien»! Eksportørene i Teheran sender sine representanter til landsbyene for å lete etter «gamle» tepper.
I motsetning til det som er tilfelle med de fleste moderne tepper, har loen på orientalske persiske tepper en helning på 45 grader. Denne helningen gjør at fargekvaliteten blir stadig bedre ved bruk, og forhindrer at teppet blir fort nedslitt. Ja, når teppet blir utsatt for lys og luft, bidrar i virkeligheten det til å dempe fargene. Det er i sannhet enestående tepper.
Tepper fra byene Ispahan, Kashan, Meshhed og Tabriz blir regnet for å være blant de beste. Men selv tepper som er vevd på samme sted, kan ha forskjellig kvalitet, skjønnhet og verdi. Den som har tenkt å kjøpe et teppe, bør derfor se nøye over det før han kjøper.
Her er noen tips som kan være til hjelp. Et godt teppe er alltid stivt hvis det er nytt. Kantene skal møtes jevnt når teppet blir lagt dobbelt. Fargene skal være ekte; det er særlig viktig å kontrollere at den hvite kanten ikke er misfarget. En kan også se på baksiden av et teppe om det er av høy kvalitet. Ved å holde det opp mot lyset kan en avgjøre om tunnveven er fast og sterk. Knutetettheten har også stor betydning.
Ja, den som skaffer seg et håndknyttet persisk teppe av høy kvalitet, får virkelig noe av varig skjønnhet og verdi.