Overvekt — et problem som kan løses?

ER DU bekymret fordi du er overvektig? Hender det at du greier å gå ned noen kilo, men snart legger på deg igjen?

Da vil det kanskje være en trøst for deg å få vite at det å være overvektig — i det minste til en viss grad — har sine fordeler. Jean Mayer, en ledende ernæringsfysiolog, forteller at «antall dødsfall som følge av tuberkulose, magesår og selvmord gjennomsnittlig er lavere blant tykke mennesker».

Og Hippokrates sa: «De som har litt fett på kroppen, klarer seg best.» En av Amerikas ledende psykiatere som beskjeftiger seg med dette problemet, dr. Albert Stunkard, har gitt uttrykk for en lignende oppfatning. Men legg merke til at det ble sagt «litt fett». Altfor mange har mer enn bare «litt fett».

Hvordan kan en avgjøre hvorvidt en er for tykk? Én måte å gjøre det på er å se seg i speilet. En annen måte er å sammenligne sin vekt med det som er normalvekt i forhold til ens høyde, kroppsbygning og kjønn. Men den beste måten er kanskje å knipe seg i huden, kanskje bak på overarmen. Hvis den hudfolden du får mellom fingrene er over to og en halv centimeter tykk, er det høyst sannsynlig at du er for fet.

Ulempene ved å være overvektig

En av ulempene ved å være overvektig er at det har en tendens til å gjøre en mindre aktiv. Forsikringsselskapenes statistikker viser dessuten at jo større overvekten er, jo kortere er levetiden. Det er derfor et spørsmål som fortjener å bli tatt opp til alvorlig overveielse.

Romantikk, forlovelse og ekteskap er også noe som kommer inn i bildet. Det er et faktum at det i det moderne samfunn blir betraktet som mest tiltalende å være slank. Det er grunnen til at slankekur er blitt kalt «den mest populære innendørs sport blant amerikanske kvinner». De slanker seg for å få en mann og fortsetter med det for å holde på ham.

Stor interesse for å gå ned i vekt

Det er blitt skrevet hundrevis av bøker om diett og slanking. Og de blir solgt! Av én bok ble det solgt en million eksemplarer på under et år. Av en annen bok ble det solgt fem millioner eksemplarer i løpet av noen år, og en bok om kalorier har et opplag på 17 millioner eksemplarer i De forente stater.a I amerikanske blad skrives det hvert år omkring 30 artikler om dette emnet. Det er blitt sagt at «alle de bøker det finnes om overvekt, slankekurer og lignende problemer, er forvirrende, ikke bare på grunn av deres motstridende innhold, men også fordi det finnes så mange av dem».

Trass i all den interesse det er blant folk for å gå ned i vekt, er mellom 25 og 45 prosent av alle amerikanere minst 20 prosent overvektige, og antallet av overvektige øker raskt. Dette faktum har fått en ledende ernæringsfysiolog til å si: «Vi vet simpelthen ikke hvordan vi skal gjøre den enkelte interessert.» Én side av problemet ser ut til å være at over 90 prosent av dem som har gått ned i vekt ved hjelp av en eller annen såkalt lyndiett, før eller senere vender tilbake til de overvektiges rekker.

Hva er det som fører til overvekt?

Det finnes mange forskjellige motstridende oppfatninger av hva det er som fører til overvekt. Det er mange som mener at det rett og slett er et spørsmål om kalorier, at jo flere kalorier det finnes i det du spiser, jo mer kommer du til å veie. Men dette er ikke alltid tilfelle. Noen mennesker holder seg slanke til tross for at de spiser en god del. Dette kan skyldes at de er meget aktive eller utfører tungt kroppsarbeid. Dr. W. A. Nolen, som er en kjent kirurg, sier: «Stoffskiftet varierer fra ett individ til et annet (ordet ’stoffskifte’ er det uttrykk vi bruker for å betegne oppbyggingen og nedbrytningen av kroppens celler og vev, prosesser som foregår kontinuerlig). Vi kjenner alle noen som aldri synes å legge på seg, uansett hvor mye de spiser.»

Når alt kommer til alt, ser det imidlertid ut til at de nyeste oppdagelser viser at ’tykke mennesker vet ikke når de er sultne, og de vet ikke når de er mette’. I noen tilfelle kan årsaken ligge i appetittsentret i hypothalamus, som styrer sult- og metthetsfølelsen.

Ettersom evnukker og kastrerte dyr har lett for å legge på seg, er det noen som mener at mangel på mannlige hormoner kan forårsake overvekt.

Arv spiller også avgjort en viss rolle. En forskergruppe i London fant således ut at hvis begge foreldrene har normalvekt, er under 10 prosent av deres barn overvektige. Men hvis begge foreldrene er tykke, er hele 80 prosent av deres barn også overvektige. Forsøk har vist at dette ikke bare skyldes felles spisevaner.

Medisinsk forskning har også vist at hvis en person i barndommen utvikler flere og større fettceller enn det som er normalt, vil han med årene bli overvektig. Uansett hvor ofte han slanker seg, vil han ikke bli kvitt problemet. For noen menneskers vedkommende forholder det seg altså slik at de kan holde vekten under kontroll, men de vil alltid være tilbøyelige til å legge på seg.

Psykiske faktorer kan også spille inn. Det kan hende at en spiser mer enn en burde, på grunn av press, stress, skuffelser, kjedsomhet, ensomhet eller rett og slett lediggang. Det å spise er også en nytelse, og tykke mennesker er mer tilbøyelige til å hengi seg til denne nytelsen. Undersøkelser har således vist at spisevanene til folk med normalvekt vanligvis styres av indre faktorer, for eksempel av sultfølelsen, mens tykke menneskers spisevaner altfor ofte styres av slike ytre faktorer som synet, lukten eller smaken av mat.

Etter hvert som vi blir eldre, trenger vi dessuten mindre mat, men appetitten er den samme. Selv om det er vanlig å legge på seg når en blir eldre, er det ikke sunt.

Mange kurer å velge imellom

Det finnes tallrike kurer å velge imellom. Hundrevis av svært overvektige mennesker er blitt hjulpet ved operasjon — de har fått fjernet et stort stykke av tynntarmen. På den måten reduseres tarmoverflaten og mengden av den næring som blir opptatt i blodet. Dette er uten tvil en drastisk utvei, som en ikke bør forhaste seg med å velge.

Hva med de forskjellige slankemidler som er i bruk? Når det gjelder slike midler, enten det nå er av det slaget som nedsetter appetitten, eller av det slaget som øker stoffskiftet, må en alltid regne med at de kan ha bivirkninger. Det er treffende blitt sagt: «Ingen lett vei er trygg; ingen trygg vei er lett.»

Noen anbefaler selvhypnose. Andre er blitt hjulpet ved å slutte seg til forskjellige foreninger hvis medlemmer går inn for å støtte hverandre i bestrebelsene for å redusere vekten. I betraktning av den risiko som er knyttet til enhver form for hypnose, er det høyst uforstandig å løse problemet på denne måten. Og med hensyn til den andre metoden bør en innvigd kristen spørre seg selv om hvilken innflytelse et slikt samvær vil ha på ham i åndelig henseende. — 1 Kor. 15: 33; 2 Kor. 6: 14—18.

Det finnes også noe som går under betegnelsen «lyndietter». Til disse hører en diett som går ut på at en bare skal spise svisker i tre dager. En annen diett omfatter grapefrukt og hardkokte egg, og en tredje diett består av bare melk og bananer. Et virkelig problem i forbindelse med disse lyndiettene er at det ikke er bra å holde dem i lengre tid. De mest «tilfredsstillende» slankediettene har et forholdsvis høyt proteininnhold; kaloriinnholdet skjæres ned ved at en spiser mindre fett og karbohydrater. Selv om de blir kalt proteinrike dietter, er ikke det at en holder slike dietter, ensbetydende med at en får i seg flere proteiner.

En annen slankekur, som er både enkel og billig, er å faste. Current Therapy 1970 sier angående faste: «Det å avholde seg fullstendig fra mat hver tredje eller inntil hver tiende dag er en kur som har vært anvendt i årevis. Et underskudd på mellom 2500 og 4000 kalorier én eller til og med to ganger i uken kan en ha virkelig gagn av. For mennesker som er friske og normale, bortsett fra at de er overvektige, er risikoen minimal. Når det gjelder en nyere framgangsmåte, å faste mellom sju og ti dager, tilrådes det at en lar seg innlegge på sykehus til observasjon.»

Sunn fornuft og selvkontroll

Den enkleste, men ikke den letteste løsning er naturligvis å unngå å bli overvektig. Også her gjelder den regel at det er bedre å forebygge enn å helbrede. Foreldre bør være interessert i at deres barn tillegger seg gode spisevaner. Men når en først er blitt overvektig, må en forsone seg med det faktum at det vil koste store anstrengelser og mye forsakelse før en får synlige beviser for at det nytter å slanke seg.

En legebok sier: «En pasient som det har lykkes å gå ned i vekt, må være forberedt på å være forsiktig resten av livet hvis han ikke skal legge på seg igjen. Men de fordeler han kan vente seg som følge av vekttapet, rettferdiggjør de store anstrengelser både legen og pasienten har gjort seg for å oppnå et godt og varig resultat.» En annen ernæringsfysiolog sier: «Jeg tror ikke en kan være frisk uten å vise en viss selvfornektelse.» En spesialist går enda lenger. Han sier: «En må være klar over betydningen av den mangel på karakter og viljestyrke som blir vist ved den ukontrollerte nytelsessyke som gjør seg gjeldende i forbindelse med overvekt.»

En må dessuten være klar over at det å holde sine spisevaner under kontroll bare er en del av det som kreves. Det er også nødvendig med mosjon, å øke sin fysiske aktivitet. I en anerkjent legebok sies det: «En har lagt merke til at overvekten hos mange overvektige personer, særlig overvektige kvinner, ofte skyldes at de er blitt mindre aktive, ikke at de spiser mer . . . En viktig del av kampen mot overvekt er et program med gradvis økt mosjon.» Husk at en spasertur på tre-fire kilometer hver dag har stor verdi.

Noen forslag

Her følger noen praktiske forslag som ledende amerikanske ernæringsfysiologer og leger følger for å holde vekten nede:

Den som lager maten i familien, samarbeider med dem. Dette er likså viktig som selvdisiplin hvis noen i familien ønsker å holde vekten nede.

De spiser langsomt. De fleste svært overvektige mennesker spiser hurtig. Spis langsomt og nyt mindre mat lenger.

De spiser lite av ting som smaker godt, men som har liten næringsverdi. Du vil også ha gagn av å drikke mindre mineralvann og spise færre wienerbrød og kaker.

Noen av dem unnlater også å drikke alkoholholdige drikker. Hvis du for alvor ønsker å gå ned i vekt, bør du gjøre det samme.

«Fru Stare [hustruen til en av Amerikas ledende ernæringsfysiologer] steker ikke under noen omstendigheter mat i stekepannen.» Mat som er grillet eller bakt i ovn kan også være delikat.

De forsyner seg aldri to ganger. De skjærer også ned på allslags fett, både dyrefett, vegetabilsk fett og fett fra meieriprodukter. Et enkelt råd — fortynn salatdressingen med tomatsaft.

Angående desserter sier dr. Jean Mayer: «Jeg skyr dem som pesten.»

Noe annet som mange har lært å være forsiktig med, er å spise mellom måltidene. Hvis du må ha noe, spis da stangselleri, gulrøtter, pickles eller små stykker frisk frukt.

Din innstilling til mat er naturligvis bare én side av saken. Den andre er det å være villig til å mosjonere; å gå opp trappene i stedet for å ta heisen, å gå når du skal i butikken og handle, i stedet for å ta bilen.

Hvis du har god grunn for å gå ned i vekt, kan du gjøre det. Men det betyr at du må ta saken alvorlig. Hvis du har anlegg for å legge på deg, da er den prisen du må betale for å holde deg slank, «evinnelig årvåkenhet og disiplin med hensyn til diett og mosjon», som dr. Jean Mayer uttrykker det.

[Fotnote]