Hva består problemet i?

HVORFOR blir folk for tykke? Skyldes det som oftest faktorer som de selv ikke er herre over, for eksempel arvelighet, stoffskiftesykdommer eller hormonforstyrrelser? Hvilket forhold er det mellom å være overvektig og å spise for mye?

La oss begynne med å slå fast at ikke alle overvektige mennesker er noen storetere. «Det finnes mange tilfelle hvor den tykke har normal appetitt og spiser normalt; i noen tilfelle spiser han til og med mindre enn det folk gjennomsnittlig spiser,» sier professor Jean Mayer ved Harvard School of Public Health.

Det hender at folk blir overvektige fordi kroppen ikke klarer å skille ut væsker som den skal. Hormonforstyrrelser og arvelige faktorer kan også spille en rolle. «Mange tilfelle av fedme hos forsøksdyr er av genetisk opprinnelse,» sier dr. Mayer. Hvordan er det blant mennesker? «Også hos mennesker er det blitt påvist at arvelighet er en svært viktig faktor.» Professoren tilføyer:

«Antall fettceller ser ut til å være forutbestemt (kanskje bortsett fra en viss økning i løpet av det første året som følge av for mye ernæring). Fedme ligger til visse familier: I Boston-området har tynne foreldre gjennomsnittlig sju prosent av de barna i den høyere skole som er overvektige. Hvis den ene av foreldrene er overvektig, er raten 40 prosent; hvis begge foreldrene er overvektige, er raten 80 prosent. Barn, som blir adoptert ved fødselen, følger ikke det samme vektmønster som sine [foster-]foreldre, noe som viser at arvelighet og ikke familiens spisevaner er den avgjørende faktor (det blir bekreftet av en omfattende undersøkelse som har vært foretatt i Storbritannia).» — Uthevet av oss.

Selv om dette er riktig, viser det seg at altfor mange skylder på kjertelforstyrrelser eller arvelighet når de er blitt overvektige. The Encyclopædia Britannica (1976-utgaven) sier at «kroppens evne til å regulere den mengden mat som inntas, i samsvar med kroppens behov, kan forstyrres av en rekke faktorer. Av disse faktorene mener en at hormonforstyrrelser og kjerteldefekter er de minst vesentlige; de er årsaken hos bare cirka fem prosent av alle sterkt overvektige personer».

Kroppens energi

Menneskekroppen kan sammenlignes med en maskin som er frembrakt med stor nøyaktighet, og hvor det er hårfin likevekt mellom alle delene. I likhet med maskinen trenger kroppen «drivstoff», som kan sette den i bevegelse og holde den i gang. Menneskekroppen får energi utelukkende fra fast føde og væske.

En menneskelaget maskin kan, alt etter hvordan den er konstruert, gå på ulike former for drivstoff. Menneskekroppen er også slik konstruert at vi kan velge mellom en lang rekke forskjellige former for mat som Skaperen har gjort tilgjengelige. Vi må imidlertid være klar over at energiverdien i mat og drikke varierer sterkt, og dette er av avgjørende betydning for dem som ønsker å ha kontroll over kroppsvekten.

For å kunne måle matens energiverdi må en ha en felles enhet som alle de forskjellige kildene til denne energien kan sammenlignes med. Betegnelsen for dette er «kalori», som ganske enkelt er en energienhet. Ved hjelp av forskjellige vitenskapelige metoder er det mulig å fastslå hvor mye varme eller energi et bestemt næringsmiddel vil gi kroppen når det blir «forbrent» eller utnyttet. Ettersom det er stor forskjell på hvor mye varme bokstavelig brensel gir, for eksempel kull, olje, tre og torv, kan det være stor forskjell på hvor mye energi vi får av den maten vi spiser. Sett fra et energisynspunkt kan alle næringsmidler inndeles i tre grunnleggende sorter.

Karbohydrater, fett og proteiner

Karbohydratene er vår viktigste energikilde. De finnes i sukkeret og stivelsen i poteter og søte matvarer, men særlig i korn og kornprodukter, for eksempel brød og mel. Når karbohydratene kommer inn i fordøyelsessystemet, blir de nedbrutt til enkle sukkerarter, for eksempel glukose, kroppens viktigste energiforråd. Hvis det skulle bli overskudd av glukose, ordner kroppen det slik at energien blir lagret, enten i form av glykogen i musklene og leveren eller som kroppsfett.

Fettstoffene kan være mettede eller umettede fettsyrer. Mettede fettsyrer kommer fra dyrene. Som eksempler på mettede fettsyrer kan vi nevne talg, smult, kjøttfett og melkefett. Umettede fettsyrer kommer fra fisk og grønnsaker. Som eksempler kan vi nevne sildeolje, olivenolje, maisolje og solsikkeolje. Overflødig fett blir i likhet med overflødige karbohydrater lagret i kroppen.

Proteinene er i motsetning til karbohydratene og fettstoffene vanligvis ikke en energikilde, men blir hovedsakelig absorbert med tanke på kroppens vekst og leging av skader. Menneskekroppen er ikke i stand til å lagre større mengder aminosyrer, som skriver seg fra spalting av proteiner. Men uten aminosyrer ville et barn ikke nå fram til fysisk modenhet. Fingernegler og tånegler, hår, hud, muskelfibrer og røde blodlegemer ville ikke bli fornyet. De viktigste proteinkildene er kjøtt, fisk og egg foruten bønner, erter og linser, selv om ikke alle disse næringsmidlene har like stor verdi.

Den naturlige likevekt

Hva har så den energi vi får fra den maten vi spiser, med overvekt å gjøre? Sett at vi skal ut på en biltur. Energikilden er bensin. Den bensinmengden vi har ved turens begynnelse, minker når vi kjører. Etter hvert som bensinen blir oppbrukt, vil vekten av væsken i bensintanken bli mindre. Etter en tid vil det bli nødvendig å fylle på bensin for å dekke energibehovet.

Kroppen vår trenger også «brennstoff» eller kalorier for å dekke de forskjellige behov vi har. En mann som har stillesittende arbeid, bruker kanskje cirka 2700 kalorier i løpet av et døgn. En mann som er svært aktiv, kan forbrenne ytterligere 900 kalorier eller deromkring. Når vi står opp, spiser vi frokost, og maten blir raskt utnyttet av kroppen. Senere på dagen spiser vi flere måltider og tar kanskje også en og annen «snack» og drikker noe søtt. Det hender altfor ofte at vi tilfører kroppen langt flere kalorier enn den har bruk for, og dermed ødelegges den naturlige likevekt.

Sultfølelsen er den mekanismen som sier oss at vi trenger mer energi. Den delen av hjernen som kontrollerer appetitten, kalles hypothalamus. Forsøk har vist at hvis denne delen av hjernen blir stimulert eller ødelagt hos dyr, begynner de enten å spise helt ukontrollert og blir tykke, eller så skyr de mat og må tvangsfôres.

Stoffskiftet

Selv når vi hviler eller sover, har kroppen et konstant energibehov. Vi trenger energi for at hjertet skal kunne slå, og for at vi skal kunne puste og fordøye maten. «Stoffskiftet» er et ord som brukes om alle de kjemiske prosessene som holder oss i live. Uansett hvilken figur vi har, eller hvor store eller små vi er, har vi alle et individuelt stoffskifte, skjønt en er ikke helt klar over hvordan det reguleres.

Hva skjer hvis vi ikke får nok mat til å dekke kaloribehovet? Kroppen må da utnytte sine egne ressurser. Den har ikke noe annet alternativ enn å utnytte det glykogen eller fett som er lagret med tanke på en slik situasjon. Og hvis vi på den annen side spiser for mye, lagrer kroppen ekstra energireserver i form av fett.

Noe fett er nødvendig for å holde kroppen varm og for å beskytte visse viktige organer, for eksempel nyrene. Det er overflødig fett som forårsaker de problemene vi var inne på tidligere.

Mennesker som spiser godt uten å legge på seg, har øyensynlig et høyt stoffskifte. I noen tilfelle kan overvekt skyldes at stoffskiftet er svært lavt. En må imidlertid ikke være for rask til å legge skylden på stoffskiftet. Dr. Judith Rodin, en psykolog ved Yale universitet, sier: «En overvektig person med unormalt lavt stoffskifte er en sjeldenhet. Nittiåtte prosent av de husmødre som sier at de ikke kan gå ned i vekt fordi de har for lavt stoffskifte, tar feil.»

Spedbarn

Folk snakker ofte anerkjennende om tykke og gode spedbarn. Ikke desto mindre blir det hevdet at minst en tredjedel av alle spedbarn i den vestlige verden er overvektige, i hvert fall i det første leveåret. Hva er grunnen til det? Grunnen er ganske enkelt at spedbarna ikke selv kan bestemme hva de skal spise, og mange foreldre gir — med de beste forsetter — sine spedbarn for mye mat.

Men spiller det egentlig noen rolle om et barn er overvektig i det første leveåret? Ja! Fremtredende barneleger hevder at det fører til at kroppens fettceller blir større og flere. Det betyr, sier de, at barnet resten av livet vil måtte kjempe for å bevare den slanke linje.

I denne forbindelse er det mange som anbefaler amming, ettersom spedbarn som blir ammet, ikke så lett blir for tykke. Det britiske ernæringsråd har dessuten i lang tid ført en kampanje mot at barna på et tidlig tidspunkt begynner å få fast føde (særlig grøt). Emballasjen på spedbarnmat i Storbritannia er nå forsynt med en opplysning om at barna normalt ikke trenger fast føde før de er blitt mellom fire og seks måneder gamle. Det gir barnets stoffskifte tid til å bli tilpasset det normale nivå.

Vi ønsker alle å ha en sunn og frisk kropp. Som vi har sett, avhenger det mye av hvor mye vi regelmessig spiser, og også av matens kvalitet. I de fleste tilfelle kan overvekt forhindres. Men hva kan en gjøre hvis en først er blitt overvektig?

[Uthevet tekst på side 6]

’Overvekt kan skyldes en manglende evne hos kroppen til å skille ut væsker.’

[Uthevet tekst på side 7]

’Hormonforstyrrelser og arvelighet kan også være faktorer som bidrar til vektproblemer.’

[Uthevet tekst på side 7]

’I de fleste tilfelle blir kroppen rett og slett tilført for mange kalorier.’

[Uthevet tekst på side 8]

’Legene sier at når spedbarn får for mye mat i det første leveåret, kan de komme til å kjempe med vektproblemer resten av livet.’