Krise i Japan

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Japan

SELV om Japan ikke er imponerende hva flateinnhold angår, er landet blitt en kjempe blant industrilandene. Det som mangler i størrelse, blir oppveid ved hardt arbeid. Men kjempen har en svakhet.

Iherdig arbeid kan ikke oppveie mangelen på naturrikdommer. Det var noe det japanske folk på en dramatisk måte ble overbevist om under oljekrisen.

Nesten all den olje Japan bruker, blir importert, hovedsakelig fra araberlandene. En embargo av denne forsyningen ville snart kunne få ødeleggende virkninger for Japans økonomi.

Den 17. oktober i fjor sjokkerte de oljeproduserende araberlandene plutselig Japan med en trusel om at dette kunne bli aktuelt. De kunngjorde reduksjoner av oljeleveringene til land som ble regnet for å være fiendtlig innstilt til araberlandene i konflikten med Israel. Den japanske regjering ble lamslått, og landet ble grepet av panikk. Nå måtte det enten innta et klart standpunkt for araberlandene eller ta følgene av ikke å gjøre det.

Regjeringen inntok straks en holdning som sikret forsyningene av arabisk olje. I mellomtiden reagerte imidlertid Japans forretningsmenn og andre på meldingene om denne «krise» på en måte som fikk forbausende virkninger.

Ikke noen virkelig mangel

Hensynsløse forretningsmenn utnyttet situasjonen under den forvirring som hersket etter den arabiske kunngjøring, for å øke sine inntekter. Engrosprisindeksen steg med 30 prosent i januar i forhold til fjoråret, og prisene i detaljhandelen hadde steget med over 20 prosent ved utgangen av 1973. Ironisk nok fortsatte imidlertid oljen å strømme til Japan uten reduksjoner. Det var ingen mangel i det hele tatt! Dessuten fikk landet fortsatt oljen til gammel pris! Hvordan kunne en slik situasjon oppstå?

For det første hadde oljeselskapene hamstret olje allerede før oktoberkunngjøringen, og tankene var breddfulle! Det virker som om de fryktet for at araberne skulle overta oljeanleggene for en tid. Under den alvorligste delen av «krisen» intervjuet en japaner hver uke sjømenn som arbeidet på tankskip. De kunne fortelle at det var mye lettere å få tak i olje i Midt-Østen enn det var å få tak i de daglige fornødenheter i hjemlandet.

Noe som bekrefter dette, er at Kiire, et av Japans største oljelagre, fikk 30 prosent mer olje i løpet av de siste tre måneder i 1973 enn i den samme perioden året før. Og ifølge en rapport fra Nagasaki tollkontor gikk oljeleveransene i desember opp med 40 prosent. Spekulasjonene omkring en stor reduksjon av oljeforsyningene viste seg således å være feilaktige.

Råoljen fra Midt-Østen koster riktignok nå to ganger så mye som den gjorde i oktober i fjor, men den dyrere oljen kom ikke til Japan før i februar, en god stund etter at prisøkningen var blitt kunngjort, noe som skjedde den 25. desember. Prisene steg imidlertid kraftig før den tiden. Krisestemningen skapte et paradoks — selv om det fantes rikelig med olje som kunne ha blitt solgt til lave priser, virket det som om det var mangel på olje, og prisene skjøt i været.

Forretningsfolkene utnytter situasjonen

Noen av de metoder som ble benyttet for å føre offentligheten bak lyset, er blitt avslørt. Dokumenterte beviser for hvordan forretningsfolk utnyttet den ikke-eksisterende oljekrisen og skapte en inflasjonskrise, har kommet i hendene på nasjonalforsamlingens medlemmer.

Et organ som kontrollerer handelen i landet, offentliggjorde nylig en rapport hvor stormagasinene ble anklaget for å kjøpe opp varer og lagre dem. Undersøkelser av hundrevis av grossisters, supermarkedsinnehaveres og detaljhandleres framgangsmåter viste at grossistenes varebeholdning hadde steget med hele 60 prosent, men at grossistene fortsatt sørget for å ha store lagre for å holde prisene oppe. I den samme perioden fikk detaljhandlerne færre varer fra grossistene. Tokyo tollvesen ba nylig 23 firmaer om å forklare hvorfor de lagret store mengder av importerte varer etter at de hadde betalt toll. Det advarte dem om at 120 000 tonn fødevarer kunne komme til å bli konfiskert hvis de ikke straks sendte dem ut på markedet.

Det viste seg også at detaljhandlerne fjernet varer fra hyllene for å gi inntrykk av at det var varemangel. De hadde forandret på prislappene før de satte dem tilbake i hyllene i små mengder. Konsumentene, som på den måten ble bedratt, ble grepet av panikk og kastet seg over varene. Et fjernsynsprogram som myndighetene sto bak, avslørte at prislappene ble skiftet ut i varehusene. Enkelte steder kunne dette til og med gi folk deltidsarbeid.

Alt dette gjorde folk rasende, og enkelte forretninger så seg nødt til å forsøke å blidgjøre kundene ved å sette ned prisen på enkelte varer. Én kjedeforretning som førte over 3000 forskjellige slags varer, satte imidlertid bare ned detaljhandelprisene på 17 av disse varene med gjennomsnittlig ti prosent.

Selv om myndighetene har tatt visse skritt for å få situasjonen under kontroll, lider folk fortsatt under de høye prisene, og det er liten grunn til å håpe på en bedring av situasjonen. Oljeselskapene peker nå på de økonomiske tap de har hatt siden februar, men regjeringen mener at de vil kunne dekke disse tapene med de store penger de tjente tidligere. Én ting er sikkert — leveomkostningene vil ikke synke.

Folk i sin alminnelighet må imidlertid også bære sin del av skylden for disse sørgelige tilstandene. Hvordan det?

Folk blir grepet av panikk

Mange mennesker i Japan lot seg i virkeligheten utnytte av profittjegerne. «Oljemangelen» fikk skylden for alt. Folk kjøpte i panikk, og hamstring hørte til dagens orden. Når husmødrene kom for å handle, ble de møtt med tomme hyller der hvor det tidligere hadde stått sukker, mel, matolje, vaskemidler, toalettpapir og andre nødvendighetsartikler i tilsynelatende ubegrensede mengder.

Lenge før åpningstid dannet det seg lange køer utenfor forretningene. Så begynte den ville handelen, og de få varene var borte i løpet av minutter. Der hvor hver person bare fikk en bestemt mengde, sto flere familiemedlemmer i samme kø. Mange husmødre sto i kø hver dag bare for å kjøpe de samme tingene. Noen oppførte seg som om deres liv avhang av en rull toalettpapir. En kan spørre: Når folk oppfører seg slik når det er en fingert mangel, hvordan vil det da gå når det blir virkelig mangel?

Andre land har opplevd lignende reaksjoner. I De forente stater ble folk forstyrret på grunn av bensinmangelen og begynte å hamstre bensin. I India kunne ikke engang gode avlinger hindre hamstring i stor stil, noe som resulterte i at prisene steg. Det er lite som tyder på at folk ville nøle med å være hensynsløse mot sine medmennesker hvis det skulle bli en virkelig, akutt varemangel. — Esek. 38: 21.

På den annen side har enkelte som setter sin lit til materielle ting, måttet innse at slike ting kan gli ut av hendene på dem like lett som den oljen de er så avhengige av, at «ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik». På den måten vil kanskje noen lære at det finnes viktigere ting i livet, og søke åndelige verdier. — Luk. 12: 15.